Gå til hovedinnhold

Mer epleblomster og en rabarbrahekk


Her på bruket er det godt med matauk-ingredienser. Noe som kan ta pusten fra alle og enhver. Slett ikke spøk å bruke alle de rabarbrastilkene som dukker opp på de mest utrolige steder. Det er nemlig i overkant frodig og lett å dyrke her, derfor kommer det bærbusk-stiklinger, rabarbra, blomster og for ikke å snakke om urten brennesle - overalt. Det krever både sin mann og kvinne å holde hagen striglet. Noe som i og for seg ikke er et mål, og vi som er bitt av hagebasillen vet hvor lett det er å spa opp nye bed og gå å lete etter ugras. 
Så nei. Den er IKKE striglet. I alle fall ikke nå.

Det var mye lettere da helsa var å regne med. Noe mer krevende, om ikke umulig, nå om dagen. Men vi har ikke gitt helt opp, det store ønsket er å få tilbake farten og energien, slik at hagearbeidet kan ta av igjen.. Jeg er nemlig bittelitt disponert for å "ta av"... . ( det var ikke få kvelder jeg ble hentet inn, langt over midnatt, fordi jeg mista tid og sted, oppslukt av flytting av planter, luking og "spa"... )

Sjefens bestefar leverte frukt og grønt til den gang, Gartnerhallen,  - også rabarbra. Det bærer hagen fortsatt preg av. Vi har flere rabarbrahekker. De er grønne og veldig fulle av både rabarbara og dårlig samvittighet. For all del, det blir suppe, syltetøy, marmelade med ingefær og kake. Og den som vil får. Likevel er det mye igjen, og de gjør nytten som vindstoppere. Det er ikke så lite bare det. Er det vel? 

De femti solbærbuskene har vi etterhvert fjernet. Men litt tungt hjerte. Men sorten var litt utsatt for meldugg, og med den nedbørsstatiskken vi har har her hos oss, ja så ble det mye meldugg. 
Vi har beholdt noen få, og har planer om å forsøke oss på noen nye sorter, men enn så lenge er det ingen nye på plass. 
Jeg har prøvd omtrent alt som prøves kan, med vekslende hell. Noe gjekk strålende, men andre ting fikk for kort sesong og burde hatt en drivhus-start. Og ja, jeg ønsker meg drivhus. Fortsatt.

Hei så lenge! Vi snakkes. 

Om jeg syr? Joda.Syr litt. Men har for tiden problem med å sitte oppreist. Så det blir ikke stort. Tross alt, jeg syr litt. Mest håndsøm. Men ikke så mye som jeg vil. 
Neste innlegg blir et syinnlegg. ;) Lover! 


Kommentarer

Skjønner at jeg har mer enn nok med den hagen jeg har, uten ett eneste bed, faktisk:) Mye som kan settes i potte! Men det er vakkert å se blomster og pryd hos deg!
Unknown sa…
Det var ikke småtteri! Jeg var litt skuffet da vi flyttet hit, til en hage fra 60-tallet, og det ikke var så mye som en rabarbrakvast å finne! Men i år har jeg endelig fått litt rabarbra, og solbærene blir det kanskje nok av til å ha på havregrøten et par dager.

Håper formen bedres snart! Vanskelig å begrense seg... Og frustrerende å se hagen gro ned. Min gikk for lut og kaldt vann i fjor, og mye av forfjor, men det har gått overraskende greit å rydde den noenlunde i stand igjen, faktisk.

Populære innlegg fra denne bloggen

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Snø i mengder..

Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder. Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt. Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre ...