Gå til hovedinnhold

Vennskapsutfordring

Jeg fikk denne hyggelige utmerkelsen fra Britt Inger.

Og denne teksten fulgte med:
Denne bloggen investerer i og tror på nærhet. Nærhet i rom, tid og forhold. Disse bloggene er usedvanlig sjarmerende og søte, og hensikten er å finne, og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndet til disse utmerkelsene er kuttet, vil enda flere vennskap forplante seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til 8 bloggere - som igjen må velge nye 8 blogger - inkluder denne teksten på utmerkelsen deres. TUSEN TAKK for at DU er DEG.......Denne utmerkelsen sender jeg videre til :
fordi jeg liker å besøke bloggen til disse kreative damene og fordi de fortjener det!
Det er det mange andre også som gjør, håper at dere finner flere.... og som ikke har fått denne enda.
Ikke alltid så lett å vite det..
Ha ei fin uke!

Kommentarer

merete sa…
Takker og takker, - hyggelig med en bloggutmerkelsen!
Det var kjempekos i helga, og ja, du får troppe opp på et møte, en slik ny sydag (tror de planlegger det!) eller kanskje på årsmøtet i mars? Sikkert mange kjente der også *blink blink*

God søndag!
Laila sa…
Hei. Tusen takk for koselige ord. Jeg liker bloggen din også.
Ha en flott uke og husk å kose deg.
Klem;-)
May Britt sa…
Tusen takk. Bestandig koselig når noen setter pris på det en blogger. Klem fra meg
Sølvis blog sa…
Takker og bukker for utmerkelsen. Koselig med slike.
Hege LH sa…
Tusen takk! Jeg skal snart få liv i bloggen igjen...! Akkurat nå strikker jeg på et lilla sjal, men snart er det på tide med quilteliv igjen. ;-) Håper å se deg i Trondheim!

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! ...

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...