mandag 26. januar 2009

Snart kjem sola! ;-)

Solas ankomst nærmer seg med rekordfart, og dagene er allerede mye lysere! Det er en like flott opplevelse hvert år når sola smyger seg ned lia og strekker lys nedover til oss. Det er heller ikke noe problem at vi har lite snø inntil videre!



Nå registrerer vi at det er bortimot unntakstilstader med all snøen sørpå, og DET vet vi alt om. Det blir det med mye snø!
Registrerer også en smule mer oppmerksomhet i de riksdekkende nyhetene enn vi blir til del under samme forhold...
Og ja, vi forstår at det er tettest befolket der, og ja vi forstår at det er flere som skal forflytte seg, det er ikke det, men selv om vi er færre og har "større friareal" å spre snøen på så er det like upraktisk for oss ( få ), like vanskelig å ta seg frem og like tungt for taket.
Her sier vi at det kommer mest snø på de største gårdene.... Det er jo et faktum!
Men når det kommer til stykket har vel alle de samme problemene...

Hva ville jeg egentlig med dette...... ? Muligens innlevelse og sympati kanskje? Når det gjelder.
For alle. Ja det ønsker jeg meg. Definitivt.



På syfronten har jeg sydd denne kaninen, og de to neste småbildene er underveis og nesten ferdig. Vi har hatt flere hyggelig sydager hos meg, og planen var å få til en venninne lunsj forrige uke. Men etter en laaang god periode med oppsving i formen, så kom en formsvikt. Det hadde jeg slett IKKE regnet med. Men man regner vel aldri med formsvikt kanskje? Lunsjen måtte dessverre utsettes.

Denne gangen skjedde det på den vanlige ME- måten for meg, det kjennes ut som et smell i brystet/ kjernen på en måte, og så vips, er all energi helt utenfor rekkevidde.. Og da kommer alle de pussige symptomene som man ikke kan drømme om. At mage og fordøyelse er ute av kontroll er vel den mest forståelige. Hodepine, stølhet og muskelsmerter like så. Og søvn fullstendig i ulage. Det er bare tull å kalle dette trøtthetssyndrom, for trøtt er vel det eneste man ikke er!


At ansiktmuskulatur og blinking blir forsinket, at man får leamus på øyet, synsforstyrrelser, kvalme som gjør at matlysten forsvinner, at det ikke er trykk når man må lette vanntrykket ( kan vel ikke kalles trykk da kanskje?), at konsentrasjon og korttidshukommelse forsvinner er av de mer sære opplevelsene - og jeg blir heller ingen solstråle...Til tross for sol i vente... Ingen av disse symptomene er noe stort problem hver for seg egentlig, men når de oppstår i flokk blir de litt ugreie..


Kroppen jobber som bare det selv om jeg sitter helt i ro, det er full aktivitet i hjernen og jeg jobber og jobber med avspenning og mentale teknikker! Men nei da, hjernen min blir så kreativ at jeg blir helt satt ut. Jeg skriver opp tanker og gode ideer i ei bok ved senga, men et eller annet sted i hjernen sendes det ut en strøm av gode ideer. Akkurat som om den ikke skjønner at nok er nok!


Jeg vet at det går over, og jeg er rimelig tålmodig, men at det er irriterende kan jeg ikke nekte for! Jeg har så mye jeg skulle gjort! Jeg får vel bare legge flere planer inntil videre. Men sant å si har jeg vel allerede i overkant med planer, - mange nok for langt flere enn meg...


Men jeg får gjort litt. På søndag var det stor bedring å spore og Sjefen uttrykte glede over å se at jeg hadde fått igjen litt "kjerne energi". Da er alt så mye lettere. På alle vis.

En lenge ønsket og planlagt hylle over langbordet kom på plass. Den ble malt ferdig før jul, men vi ble enige om å ikke haste frem. Ønsket var å få plassert gamle brunkruskrukker og andre hyggelig gjenstander. Etter at den var på plass kunne jeg bare plassere saker og ting...Jeg ble veldig fornøyd og fikk også plassert det gamle bildet over på veggen under hyllen. Flere skal opp, men litt eksperimentering må til.. Og ting tar tid..TTT



Jeg må erkjenne at jeg er veldig klar for ei lysere farge på stua, når jeg ser alle de lyse interiørbildene på bloggene rundt omkring. Men har kommet til at denne får duge, den passer rimelig godt i ei gårdslån, og så får jeg heller vente og spare energien til andre prosjekter.. Men fristet ; ja det er jeg!

På hylla ble det også plass til husets bamser. De sitter der og gjemmer sine historier... Men litt kan jeg vel avsløre her..
Sjefen påberoper seg å ha den mest etniske bamsen. Bamsen med badebukse er hans, den er lagd for å skjule at beina er påsydd etter en uheldig amputasjon. Den er lagd av ei lokal sydame som også sydde stillongs til ham. I samme stoff som bamsen... Jeg kan fortelle at stoffet i bamsen stikker ....

og det er ikke bare gode minner om stillongsen.


Den største bamsen er en åttitallsbamse og har tilhørt husets sønn. Den er ikke like hard brukt som mine to til høyre. Mye fordi en stoffputekatt var foretrukket. Den ble så høyt prioritert at den ikke overlevde, men farmor i Elverum fant samme stoff og sydde en ny som raskt fikk riktig lukt og tilhørighet. En vellykket løsning i en ellers kritisk situasjon. Erstatningen ble fullt ut akseptert! Slutningen er at han var mye mer tilpasningsdyktig enn sin mor..


Min er først og fremst BOFFA som sitter til venstre, den er omtrent elsket ihel. Pelsen kommet helt helt innpå sagflisa enkelte steder,det gjelder forresten begge, den har igjen bare ett øye og er ikke lenger noen skjønnhet. Uten at jeg kan huske at det hadde noe å si. Tvert i mot. Han ble bare mer og mer elsket...
Den gule til høyre er en substituttbamse. Jeg var tre år og var med mine foreldre på en biltur til Hamar. Jeg er blitt fortalt at det oppsto en slags krisestemning i bilen og verden var på en måte i ferd med å kollapse fullstendig like før Dombås, sannsynligvis ikke ulikt finanskrisen, da det etter alt for mange mil ble oppdaget at Boffa var igjen hjemme..

Den gule ble kjøpt på Dombås har jeg fått opplyst, og ble godtatt med en smule reservasjon -kjenner jeg meg selv rett.... Og redda delvis turen. Jeg ikke sikker på om de trodde helt på at denne nye "inntrengeren"kunne gjenopprette freden, men mente vel det var forsøket verdt..

Det var det nesten... Jeg godtok den med argumentasjonen at det er ikke Boffa da men...
Etter vi kom hjem igjen ble den opptatt som fullverdig Bamse, men det tok litt tid.. Makan; tenk å tro at selveste bamsen kan erstattes med hvem som helst??
Til slutt vil jeg gjerne utfordre dere andre til å sette inn bilder av deres BAMSER. Det finnes helt sikker mange der ute med mange rørende historier!
Hei så lenge og ha en fin dag!
Bamseklem fra Ingelin

2 kommentarer:

tulla i skogen sa...

snø ja.joakim va oppover til pappa en tur i helga og han kosa sæ sa han...her er det ikke en liten flekk igjen med snø..hmm,bamse innlegg må en vel se om en får til å ordne:-) fikk en bamse med onkel Geir johnny da æ va 1 år.og den ha vært med mæ i tykt og tynt:-)

ha ei fin uke:-)

*Randi*

karna sa...

For et kjempekoselig innlegg, rørende m bamsehistorien. Og en klem til deg. Jeg også ser rundt på blogger m lyse landlige kjøkken, vårt er stort og blått så får det gjøre gå opp i opp med at vi bor landlig. Med snø ,-)
Håper det kan være ei grei uke.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...