Gå til hovedinnhold

Snart kjem sola! ;-)

Solas ankomst nærmer seg med rekordfart, og dagene er allerede mye lysere! Det er en like flott opplevelse hvert år når sola smyger seg ned lia og strekker lys nedover til oss. Det er heller ikke noe problem at vi har lite snø inntil videre!



Nå registrerer vi at det er bortimot unntakstilstader med all snøen sørpå, og DET vet vi alt om. Det blir det med mye snø!
Registrerer også en smule mer oppmerksomhet i de riksdekkende nyhetene enn vi blir til del under samme forhold...
Og ja, vi forstår at det er tettest befolket der, og ja vi forstår at det er flere som skal forflytte seg, det er ikke det, men selv om vi er færre og har "større friareal" å spre snøen på så er det like upraktisk for oss ( få ), like vanskelig å ta seg frem og like tungt for taket.
Her sier vi at det kommer mest snø på de største gårdene.... Det er jo et faktum!
Men når det kommer til stykket har vel alle de samme problemene...

Hva ville jeg egentlig med dette...... ? Muligens innlevelse og sympati kanskje? Når det gjelder.
For alle. Ja det ønsker jeg meg. Definitivt.



På syfronten har jeg sydd denne kaninen, og de to neste småbildene er underveis og nesten ferdig. Vi har hatt flere hyggelig sydager hos meg, og planen var å få til en venninne lunsj forrige uke. Men etter en laaang god periode med oppsving i formen, så kom en formsvikt. Det hadde jeg slett IKKE regnet med. Men man regner vel aldri med formsvikt kanskje? Lunsjen måtte dessverre utsettes.

Denne gangen skjedde det på den vanlige ME- måten for meg, det kjennes ut som et smell i brystet/ kjernen på en måte, og så vips, er all energi helt utenfor rekkevidde.. Og da kommer alle de pussige symptomene som man ikke kan drømme om. At mage og fordøyelse er ute av kontroll er vel den mest forståelige. Hodepine, stølhet og muskelsmerter like så. Og søvn fullstendig i ulage. Det er bare tull å kalle dette trøtthetssyndrom, for trøtt er vel det eneste man ikke er!


At ansiktmuskulatur og blinking blir forsinket, at man får leamus på øyet, synsforstyrrelser, kvalme som gjør at matlysten forsvinner, at det ikke er trykk når man må lette vanntrykket ( kan vel ikke kalles trykk da kanskje?), at konsentrasjon og korttidshukommelse forsvinner er av de mer sære opplevelsene - og jeg blir heller ingen solstråle...Til tross for sol i vente... Ingen av disse symptomene er noe stort problem hver for seg egentlig, men når de oppstår i flokk blir de litt ugreie..


Kroppen jobber som bare det selv om jeg sitter helt i ro, det er full aktivitet i hjernen og jeg jobber og jobber med avspenning og mentale teknikker! Men nei da, hjernen min blir så kreativ at jeg blir helt satt ut. Jeg skriver opp tanker og gode ideer i ei bok ved senga, men et eller annet sted i hjernen sendes det ut en strøm av gode ideer. Akkurat som om den ikke skjønner at nok er nok!


Jeg vet at det går over, og jeg er rimelig tålmodig, men at det er irriterende kan jeg ikke nekte for! Jeg har så mye jeg skulle gjort! Jeg får vel bare legge flere planer inntil videre. Men sant å si har jeg vel allerede i overkant med planer, - mange nok for langt flere enn meg...


Men jeg får gjort litt. På søndag var det stor bedring å spore og Sjefen uttrykte glede over å se at jeg hadde fått igjen litt "kjerne energi". Da er alt så mye lettere. På alle vis.

En lenge ønsket og planlagt hylle over langbordet kom på plass. Den ble malt ferdig før jul, men vi ble enige om å ikke haste frem. Ønsket var å få plassert gamle brunkruskrukker og andre hyggelig gjenstander. Etter at den var på plass kunne jeg bare plassere saker og ting...Jeg ble veldig fornøyd og fikk også plassert det gamle bildet over på veggen under hyllen. Flere skal opp, men litt eksperimentering må til.. Og ting tar tid..TTT



Jeg må erkjenne at jeg er veldig klar for ei lysere farge på stua, når jeg ser alle de lyse interiørbildene på bloggene rundt omkring. Men har kommet til at denne får duge, den passer rimelig godt i ei gårdslån, og så får jeg heller vente og spare energien til andre prosjekter.. Men fristet ; ja det er jeg!

På hylla ble det også plass til husets bamser. De sitter der og gjemmer sine historier... Men litt kan jeg vel avsløre her..
Sjefen påberoper seg å ha den mest etniske bamsen. Bamsen med badebukse er hans, den er lagd for å skjule at beina er påsydd etter en uheldig amputasjon. Den er lagd av ei lokal sydame som også sydde stillongs til ham. I samme stoff som bamsen... Jeg kan fortelle at stoffet i bamsen stikker ....

og det er ikke bare gode minner om stillongsen.


Den største bamsen er en åttitallsbamse og har tilhørt husets sønn. Den er ikke like hard brukt som mine to til høyre. Mye fordi en stoffputekatt var foretrukket. Den ble så høyt prioritert at den ikke overlevde, men farmor i Elverum fant samme stoff og sydde en ny som raskt fikk riktig lukt og tilhørighet. En vellykket løsning i en ellers kritisk situasjon. Erstatningen ble fullt ut akseptert! Slutningen er at han var mye mer tilpasningsdyktig enn sin mor..


Min er først og fremst BOFFA som sitter til venstre, den er omtrent elsket ihel. Pelsen kommet helt helt innpå sagflisa enkelte steder,det gjelder forresten begge, den har igjen bare ett øye og er ikke lenger noen skjønnhet. Uten at jeg kan huske at det hadde noe å si. Tvert i mot. Han ble bare mer og mer elsket...
Den gule til høyre er en substituttbamse. Jeg var tre år og var med mine foreldre på en biltur til Hamar. Jeg er blitt fortalt at det oppsto en slags krisestemning i bilen og verden var på en måte i ferd med å kollapse fullstendig like før Dombås, sannsynligvis ikke ulikt finanskrisen, da det etter alt for mange mil ble oppdaget at Boffa var igjen hjemme..

Den gule ble kjøpt på Dombås har jeg fått opplyst, og ble godtatt med en smule reservasjon -kjenner jeg meg selv rett.... Og redda delvis turen. Jeg ikke sikker på om de trodde helt på at denne nye "inntrengeren"kunne gjenopprette freden, men mente vel det var forsøket verdt..

Det var det nesten... Jeg godtok den med argumentasjonen at det er ikke Boffa da men...
Etter vi kom hjem igjen ble den opptatt som fullverdig Bamse, men det tok litt tid.. Makan; tenk å tro at selveste bamsen kan erstattes med hvem som helst??
Til slutt vil jeg gjerne utfordre dere andre til å sette inn bilder av deres BAMSER. Det finnes helt sikker mange der ute med mange rørende historier!
Hei så lenge og ha en fin dag!
Bamseklem fra Ingelin

Kommentarer

Stjernebarna sa…
snø ja.joakim va oppover til pappa en tur i helga og han kosa sæ sa han...her er det ikke en liten flekk igjen med snø..hmm,bamse innlegg må en vel se om en får til å ordne:-) fikk en bamse med onkel Geir johnny da æ va 1 år.og den ha vært med mæ i tykt og tynt:-)

ha ei fin uke:-)

*Randi*
karna sa…
For et kjempekoselig innlegg, rørende m bamsehistorien. Og en klem til deg. Jeg også ser rundt på blogger m lyse landlige kjøkken, vårt er stort og blått så får det gjøre gå opp i opp med at vi bor landlig. Med snø ,-)
Håper det kan være ei grei uke.

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo