Tingelingeling i farta

et par som var fjorten ( hjelp )år yngre med stort engasjement, uante muligheter, arbeidslyst og entusiasme, som lot seg facinere av rasen Skotsk høylandsfe eller Scotisch Higland Cattle. De er så vakre, og vi var hjelpesløst betatt, .... og er det enda. Vi overtok en gård uten driftslinje ( som det så fint heter ) i 1994. Ja det vil si at det hadde vært korn i nesten 20 år. Med det er en annen historie. Sjefens sertifisering for bruk av kjemiske sprøytemidler forsterket hans tidligere motforestillinger som bekreftet at gift og kjemi ikke er svaret på det skjøre samspillet i naturen. Det ble den berømte dråpen som fikk oss til å endre kurs og legge om til økologisk drift. Det har vi aldri angret på. Selv om det å fremstå som økologisk tilhenger fortsatt er verre enn det meste. Og toleranseterskelen for nye ting er ofte lav i ei lita bygd. Men vi anger ikke. Og- det får være et av våre bidrag til miljøet. Jeg antar at vi bidrog til en god del kaffe i vrangstrupen da de første dyr...

Tid for Kvikklunsj, appelsin, solfaktor, krim, skitur, rød og blå svix eller bare avslapning i solveggen. Fritt valg... Siden det digitale kameraet er på påsketur sammen med Sjefen blir det ingen snømålinger i dag. Jeg ble nesten litt urolig over å ikke kunne fortsette dokumentasjonen. Og jeg innrømmer det, det har blitt en besettelse. Det kom nye uante mengder i går og i natt...Det var mellom 30 og 40 nye cm, og den la seg fint og vakkert oppå all den andre. Og på Landroveren som ikke kom seg inn i tide.. Sønnens Nyanskaffelse fikk seg husrom i Morfars Garasje i går, og slapp unna det siste snøfallet. Da postmannen kom vassende inn med pakke og post, kjente jeg et stikk over hans strabasiøse ferd. Men han var så snill, så snill og sa at det var slett ikke bare vi som ikke fått unna snøen. Vet ikke hvorfor jeg ble så letta over det. Det var jo fortsatt ufremkommelig for han... Etter at Husets unge mann hadde fått måkt en smal sti ble det straks litt mer sivilisert. Nabo'n hadde tid...

Slik såg det ut ved steinbordet og benken da jeg la meg i går kveld. Det ble nesten en besettelse å dokumentere denne gangen. For oss som lever med så mye vær, så mye natur og så mye årstider er det slett ikke en uvanlig vintersituasjon dette. Nei da. Vi bare tar i mot. Og måker. Og tar i mot mer. Og måker. Slik holder vi det gående... Innimellom synker det sammen av mildvær, vind, regn eller alt på en gang. Og vi venter i spenning. Mer? Var det alt? Men som regel slår nordvesten til igjen. Og nordvest, - det betyr snø. Mer snø. MYE snø. Da kommer ikke noen få centimeter nei, - da kommer det mange desimeter... Noen centimeter i sentrale strøk kommer på Dagsrevyen. Ingen har lagt om til vinterdekk og ingen vet hvor man skal gjøre av all snøen.. Vi kommer ikke på dagsrevyen om det kommer et snøfall på en halvmeter eller mer. Nei da, vi bare smiler og vet at litt snø, det er da ikke no nytt. Men vi har så klart god plass til å lagre snø. Det er litt praktisk. Og skaper mindre overskrifter...

På lørdag ble det ny kaffe i solveggen, og jeg jaktet på våren med kameraet. Her er det narsisser på tur opp. Men det ble et kortvarig opphold i dagen.. Blåveisen hadde mange knopper og det var liiiiike før den lyste i vakkert blåveisblått. Det må tilføyes at det er store snømengder utenfor bildet.... På lørdag ettermiddag kom uværet innover og det la seg som en grå vegg. Og med ett var steinbenken kvit og kald igjen... ...og søndag snødde det enda litt til.... og enda litt til kom i dag mandag...... Det var opphold med sol først på dagen, nok til at det ble nok en kaffekopp ute for Sjefen. Jeg var litt sliten og tok min ved ovnen.

Litt om tur, bursdager, venner, snø og sol...... I dag passa det endelig å blogge. Formen er rimelig bra, og pc'n er ledig. Og det er ei uke sia sist. Slik såg det ut etter snøfallet i forrige blogg.. Bildet ble tatt mens kameraet sto i vinduskarmen, takraset hadde gått med et brak. Stakittens spisser syns så vidt. Begge er tatt ut fra kjøkkenvinduet...... Ski inn -ski out..... Enda mer snø... "Etter"-bilde fra DE STORE SNØDAGENE.... Torsdag den 6.mars ble den siste oksen levert til Hølonda, og det var lutter gjensynsglede... Det merkelig var at Ayla møtte opp ved hengeren selv om det ikke var en lyd som avslørte at det var hennes fjorårskalven som ankom. De andre var igjen i skogen. Gjensynsgleden var stor. Snakk om morshjerte! Og så vanket det tulipaner.. Det er alltid hyggelig. Da Sjefen kjørte tilbake med tom henger gjekk det for alvor inn hvilke muligheter som åpner seg. Vi kan dra bort! Uten å bekymre oss nevneverdig! Ja de to hestene er fortsatt her selfølgelig....

De som er bekymret for påskesnøen kan ta det helt med ro. Den kommer. Eller har kommet. Her. Det har snødd i hele dag også, og det er ingen fare for mangel på skiføre. Jeg vurderte et før og etter bilde, men var litt for treg i avtrekkeren på førbildet. Og da kan det vel heller ikke bli et etterbilde...? Kommer muligens tilbake til saken. I så fall får det bli et nåbilde.. Under snøværet har loftet blitt ekstra isolert mens jeg har lest den andre boken til Stieg Larsson og gjort mikroskopiske framskritt på hageenglene. Det er forskjell på folk. Det får meg til å tenke på ho som hadde misoppfatta litt, og uttrykte med kraft og styrke: -"det skal ikkje vera forskjell på'n Jørgen Hattemaker!" Jaha..nei......??? Men så ble uttrykket bare bedre og bedre jo mer vi tenkte på det. Det stemmer jo. Dama har rett. Det er ikke greit med forskjell på Hattemakerne... Det er annerledes med kong Salomo. Den ulikheten er grei den. Og så ynskjer eg alle ein framifrå dag!