Gå til hovedinnhold

Endelig kaffe i sola.....


Litt om tur, bursdager, venner, snø og sol...... I dag passa det endelig å blogge. Formen er rimelig bra, og pc'n er ledig. Og det er ei uke sia sist.

Slik såg det ut etter snøfallet i forrige blogg.. Bildet ble tatt mens kameraet sto i vinduskarmen, takraset hadde gått med et brak. Stakittens spisser syns så vidt. Begge er tatt ut fra kjøkkenvinduet...... Ski inn -ski out.....



Enda mer snø... "Etter"-bilde fra DE STORE SNØDAGENE....

Torsdag den 6.mars ble den siste oksen levert til Hølonda, og det var lutter gjensynsglede...

Det merkelig var at Ayla møtte opp ved hengeren selv om det ikke var en lyd som avslørte at det var hennes fjorårskalven som ankom. De andre var igjen i skogen. Gjensynsgleden var stor. Snakk om morshjerte!


Og så vanket det tulipaner.. Det er alltid hyggelig.



Da Sjefen kjørte tilbake med tom henger gjekk det for alvor inn hvilke muligheter som åpner seg. Vi kan dra bort! Uten å bekymre oss nevneverdig! Ja de to hestene er fortsatt her selfølgelig. Men de kan vi jo rett og slett ta med oss! ( sikkert noen som blir litt engstelig nå... )Kanskje ikke over alt. Men det er uansett ikke så vanskelig å få noen til å passe hester.


Dette faktum medførte bokgave til meg. Om vakre Provence. Det er ikke så langt i fra der hestene kommer i fra. De passer jo perfekt der. Og jeg? Jeg passer sikkert fint. Hvem vet hva som kommer ut av dette. Det kan godt hende at ingenting forandrer seg. Men det er ikke så farlig. Det aller beste er å ha muligheten. Å ha friheten til å velge. Men boka er fin, og den er fin å drømme seg bort i...

Etter bilhenteturen fikk vi invitasjon til å komme på Grundsetmartna, og vi utnyttet vår nyvunne frihet og dro. Det var i tillegg bursdag, en viktig 23-årsdag måtte markeres, og vi ville gjerne overbringe gratulasjonene personlig. Hovedpersonen jobba overtid nesten hele bursdagen sin, det vanskeliggjorde prøving av gave. Men det ordna seg, med litt assistanse og Sjefens vurdering fant vi en løsning. Så nå kan sønnen i huset dra på skitur med egne skiklær.. Han er ingen kravstor mann, og har vært godt fornøyd med lånte fjær og gamle klær. Men det kan være greit med en liten oppdatering, og ikke minst hvert sitt antrekk. Ellers så antar jeg at bilutstyr sto høyere på ønskelista, men det er det helt sikkert best å kjøpe sjøl...


Vi hadde et veldig hyggelig opphold, med god mat og trivelig vertskap. De lagde til og med bursdagskake til jubilanten!


På lørdag gjekk vi i Leiret. Som er en utfordring for meg, og mitt tidligere svarte belte i Shopping er enten inndratt eller i dvale. Det var derfor helt greit for meg med en pause på Fryd og Gammen. Både for blodsukker, hode og ben. Og så var det så klart hyggelig.


Søndag var det best å være i en stol med bena høyt for meg. Og vertskapet tok med Sjefen på lufterundtur over Gammelbrua, Glomdalsmuseet og Øya. Det passa veldig godt med tanke på at mye bilkjøring før og etter. En ekstra overnatting gjorde at det gjekk bra med meg etter hjemreisa. Måtte bare ha "vanlig" hvile. Ble ikke slått helt ut. Som sist.
Heidi syns jeg burde blogget hele virkeligheten, slik det er når det er ille. Ikke bare den som er pyntet på. Jeg tenker på saken.


Siden vi dro hjem på mandag ble det mulige å dra innom Billia. Cd-spilleren slo seg på tverke på tur nedover, nekta å spille og heller ikke utlevere platen, og å synge sjøl var ikke aktuelt. Fint å få levert den da. Vi fikk også mulighet til å innom venner på Nes. Og det angrer man aldri.

Vi har hatt ei veldig hyggelig helg, og det var veldig fint å få litt nye impulser og sosialt påfyll.


I dag da ble det mulig å få den etterlengtede kaffekoppen i sola! Det vil si det var mulig på søndag, men da var vi som sagt borte.. Det var IKKE elleve plussgrader som på søndag, men fire ikke fullt så varme varmegrader.

I går ble det feiring av Husbonden, han sjøl var overveldet over alle sms'er, telefoner og i går kveld besøk - med gaver og kake. Det ble et heidundrende kakeselskap på en ellers vanlig torsdag.


Min gave ble merkelig nok dratt litt i tvil, jeg gav en hyttetur sammen med en annen av våre venner som har kone med for tiden lavt aktivitetsnivå og begrenset aksjonsradius. Om Carl vil ha han med..... I etterkant har det vist seg at det lar seg ordne.. Det kan vel være fint å gi opplevelser....Skjønner ikke hvorfor dette skulle bli så morsomt?




I dag har blåveisen knopper. De kan kanskje skimtes... Det er store variasjoner i vær og føre kan man si.


Men det er fortsatt nok snø å ta av. Det som er litt fint er at den smelter både fra undersiden og oppsiden....


Og himmelen var så blå, så blå... og snøen trekker seg sakte men sikkert tilbake...





fra steinbenken, men den er nok litt kald enda...
Posted by Picasa

Kommentarer

Tonje sa…
Hei. Takk for hyggelig kommentar på bloggen min.

Skottsk høylandsfe er jo bare de søøøteste kuene som finnes!! Da vi bodde i Inverness (capital of the Highlands) var det slike kuer flere steder i området. Det hendte flere ganger at jeg stoppet bilen bare for å se på dem... De er jo så flotte.

Håper du har en fin påske.

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...