
Da postmannen kom vassende inn med pakke og post, kjente jeg et stikk over hans strabasiøse ferd. Men han var så snill, så snill og sa at det var slett ikke bare vi som ikke fått unna snøen. Vet ikke hvorfor jeg ble så letta over det. Det var jo fortsatt ufremkommelig for han...
Etter at Husets unge mann hadde fått måkt en smal sti ble det straks litt mer sivilisert. Nabo'n hadde tidligere brøytet innkjørselen og gammelvegen. Supert å ha en slik nabo. Litt senere ble de andre gangene også måkt, og det ble også igjen nok snø til den gamle Zetor'n. Så nå kan vi igjen ta oss frem mellom husa. Det er til og med rydda slik at vi fikk inn Landroveren. Så nå slipper den å snø ned og bli kald og usynlig i snømassene. Ikke verst.
Tusen takk til Nina for hyggelig påskehilsen. Og for å senke terskelen til nettsider og blogg nok til at jeg turde å prøve. Vi ser fram til å treffe dere igjen hos oss eller oppi fjellgardene. Jeg glemmer ikke Jacobs kaffe...Lurt med baristakurs i gave! Særlig lurt til en mann med talent.
Nå sender jeg de hyggelige kortene videre med ønske om god påske til dere alle sammen!
Kommentarer