Gå til hovedinnhold

God påske!

Tid for Kvikklunsj, appelsin, solfaktor, krim, skitur, rød og blå svix eller bare avslapning i solveggen. Fritt valg...Siden det digitale kameraet er på påsketur sammen med Sjefen blir det ingen snømålinger i dag. Jeg ble nesten litt urolig over å ikke kunne fortsette dokumentasjonen. Og jeg innrømmer det, det har blitt en besettelse. Det kom nye uante mengder i går og i natt...Det var mellom 30 og 40 nye cm, og den la seg fint og vakkert oppå all den andre. Og på Landroveren som ikke kom seg inn i tide.. Sønnens Nyanskaffelse fikk seg husrom i Morfars Garasje i går, og slapp unna det siste snøfallet.

Da postmannen kom vassende inn med pakke og post, kjente jeg et stikk over hans strabasiøse ferd. Men han var så snill, så snill og sa at det var slett ikke bare vi som ikke fått unna snøen. Vet ikke hvorfor jeg ble så letta over det. Det var jo fortsatt ufremkommelig for han...

Etter at Husets unge mann hadde fått måkt en smal sti ble det straks litt mer sivilisert. Nabo'n hadde tidligere brøytet innkjørselen og gammelvegen. Supert å ha en slik nabo. Litt senere ble de andre gangene også måkt, og det ble også igjen nok snø til den gamle Zetor'n. Så nå kan vi igjen ta oss frem mellom husa. Det er til og med rydda slik at vi fikk inn Landroveren. Så nå slipper den å snø ned og bli kald og usynlig i snømassene. Ikke verst.


Tusen takk til Nina for hyggelig påskehilsen. Og for å senke terskelen til nettsider og blogg nok til at jeg turde å prøve. Vi ser fram til å treffe dere igjen hos oss eller oppi fjellgardene. Jeg glemmer ikke Jacobs kaffe...Lurt med baristakurs i gave! Særlig lurt til en mann med talent.
Nå sender jeg de hyggelige kortene videre med ønske om god påske til dere alle sammen!

P.s. Jeg har lånt kamera...... Posted by Picasa

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...