Gå til hovedinnhold

Blå snø

Slik såg det ut ved steinbordet og benken da jeg la meg i går kveld. Det ble nesten en besettelse å dokumentere denne gangen. For oss som lever med så mye vær, så mye natur og så mye årstider er det slett ikke en uvanlig vintersituasjon dette. Nei da. Vi bare tar i mot. Og måker. Og tar i mot mer. Og måker. Slik holder vi det gående... Innimellom synker det sammen av mildvær, vind, regn eller alt på en gang. Og vi venter i spenning. Mer? Var det alt? Men som regel slår nordvesten til igjen. Og nordvest, - det betyr snø. Mer snø. MYE snø. Da kommer ikke noen få centimeter nei, - da kommer det mange desimeter...

Noen centimeter i sentrale strøk kommer på Dagsrevyen. Ingen har lagt om til vinterdekk og ingen vet hvor man skal gjøre av all snøen..

Vi kommer ikke på dagsrevyen om det kommer et snøfall på en halvmeter eller mer. Nei da, vi bare smiler og vet at litt snø, det er da ikke no nytt. Men vi har så klart god plass til å lagre snø. Det er litt praktisk. Og skaper mindre overskrifter.

Manns minne er kort, det er helt sikkert kortere enn et år. Ikke så lenge som fra vinteren i fjor. Det er helt merkelig at vi i vinterlandet Norge ikke husker vinteren. At vi glemmer at den kommer etter hver høst. Kanskje er det best slik. Til tross for at vinteren er vakker og magisk ,-ikke sikkert at vi hadde holdt ut om vi husket hvor upraktisk den egentlig er....

I dag tirsdag klokka ti. Det har snødd i natt og det snør fortsatt. Det er vakkert og blått og upraktisk. Mye tid går med til å rydde hvite snødyner. Naboen er så snill at han rydder med traktor innkjøringa til huset og redskapshuset. Da er det i alle fall mulig å ta seg ned til postkasse og å kjøre ut. Men det er fortsatt en del traktorrydding før det er praktisk å komme seg i mellom hus og gjøremål. Likevel er det mye enklere nå enn da det måtte kjøres ut fòr til både hester og kyr. Nå er det bare to hester og det forenkler arbeidet for Sjefen.


Jeg har hatt mange innom bloggen min, og det er hyggelig. Jeg har lurt litt på hvem det er som kikker innom. Fant en "teller" som viser hvor leserne kommer i fra. Ble overrasket over at det er så mange fra andre land. Noen blogger selv, veldig hyggelig å få kommentarer fra dem. Jeg fikk også et spørsmål om hvorfor vi ikke har høylandsfe lengre. Det skal jeg blogge om senere. Det er en laaaang historie...
Et lite oppgløtt mellom snøbygene. Det er antydning til litt sol. Ikke verst. Ellers er det meldt bedre vær på torsdag. I mellomtiden blir det litt håndsøm og blogging. Hyggelig det også. Men nå; nå snør det igjen.......

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....