Gå til hovedinnhold

Blå snø

Slik såg det ut ved steinbordet og benken da jeg la meg i går kveld. Det ble nesten en besettelse å dokumentere denne gangen. For oss som lever med så mye vær, så mye natur og så mye årstider er det slett ikke en uvanlig vintersituasjon dette. Nei da. Vi bare tar i mot. Og måker. Og tar i mot mer. Og måker. Slik holder vi det gående... Innimellom synker det sammen av mildvær, vind, regn eller alt på en gang. Og vi venter i spenning. Mer? Var det alt? Men som regel slår nordvesten til igjen. Og nordvest, - det betyr snø. Mer snø. MYE snø. Da kommer ikke noen få centimeter nei, - da kommer det mange desimeter...

Noen centimeter i sentrale strøk kommer på Dagsrevyen. Ingen har lagt om til vinterdekk og ingen vet hvor man skal gjøre av all snøen..

Vi kommer ikke på dagsrevyen om det kommer et snøfall på en halvmeter eller mer. Nei da, vi bare smiler og vet at litt snø, det er da ikke no nytt. Men vi har så klart god plass til å lagre snø. Det er litt praktisk. Og skaper mindre overskrifter.

Manns minne er kort, det er helt sikkert kortere enn et år. Ikke så lenge som fra vinteren i fjor. Det er helt merkelig at vi i vinterlandet Norge ikke husker vinteren. At vi glemmer at den kommer etter hver høst. Kanskje er det best slik. Til tross for at vinteren er vakker og magisk ,-ikke sikkert at vi hadde holdt ut om vi husket hvor upraktisk den egentlig er....

I dag tirsdag klokka ti. Det har snødd i natt og det snør fortsatt. Det er vakkert og blått og upraktisk. Mye tid går med til å rydde hvite snødyner. Naboen er så snill at han rydder med traktor innkjøringa til huset og redskapshuset. Da er det i alle fall mulig å ta seg ned til postkasse og å kjøre ut. Men det er fortsatt en del traktorrydding før det er praktisk å komme seg i mellom hus og gjøremål. Likevel er det mye enklere nå enn da det måtte kjøres ut fòr til både hester og kyr. Nå er det bare to hester og det forenkler arbeidet for Sjefen.


Jeg har hatt mange innom bloggen min, og det er hyggelig. Jeg har lurt litt på hvem det er som kikker innom. Fant en "teller" som viser hvor leserne kommer i fra. Ble overrasket over at det er så mange fra andre land. Noen blogger selv, veldig hyggelig å få kommentarer fra dem. Jeg fikk også et spørsmål om hvorfor vi ikke har høylandsfe lengre. Det skal jeg blogge om senere. Det er en laaaang historie...
Et lite oppgløtt mellom snøbygene. Det er antydning til litt sol. Ikke verst. Ellers er det meldt bedre vær på torsdag. I mellomtiden blir det litt håndsøm og blogging. Hyggelig det også. Men nå; nå snør det igjen.......

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...