Gå til hovedinnhold

Grønnest....

Nå er epleblomsten i full blomst og det er så vakkert. Våren har gått over i sommer, men det er alt for kaldt. Fargene er det ikke noe å si på.





Det er lenge siden sist, og jeg husker nesten ikke hva som har foregått.
Jo fjerning av takpapir og vask av tak på restaureringsprosjektet. Seint arbeid som ikke syns nå som det er ferdig.. Men utrolig fint å være ferdig med!


Vi hadde den første fløyelsmyke kvelden i år ved hagebordet, og vi fikk også hyggelig besøk av naboene.


I posten kom det bøker fra Junaiten med inspirasjon til syrommet..

og Dear Hannah og Sivil War Quiltbok.



17. mai var rimelig bra, i alle fall oppholdsvær. Vi fikk med oss litt lokal feiring på skolen og etterpå en hyggelig kaffepause hos mor og far. På kvelden hadde vi avtalt å møte ungdommene og familien til husets favorittsvigerdatter til "utemiddag", og opprettholdt derfor suksessen fra i fjor. Det var utmerket feiring av nasjonaldagen på alle vis!



I går ble det tur til Fjellbygda igjen; vi hadde avtalt Svigermortreff for å se utstillingen til Quiltelaget med innlagt lunsj. Riktig så hyggelig og mye fint å se.



Litt dårlige bilder..men viser forhåpentligvis litt likevel..

Etterpå ble det bestilt ny pc til meg som skal gjøres klar før mitt rehab.opphold i sommer...

Mønjelilja mi har blomstra..

Det er umulig å være seks uker uten pc.........Må innrømme at jeg ble litt satt ut da jeg fikk brevet og fikk vite lengden på oppholdet. Men tia går sikkert like fort der som hjemme og jeg rekker sannsynligvis ikke alt jeg har tenkt å gjøre.. Har lagt frem en stitcherypakke, håper å få gjort klar Englene i Hagen til quilting, har planer om å anskaffe en digital speilrefleks og sammen med bloggen er dette tidtrøyte i lange baner....
Apropos englene..


Marihøneblokka er nesten ferdig og forhåpentligvis er ingen av de fire søte mordermarihøner... Uansett er de i ganske fredelig form.


I dag har vi vært i begravelse, og på et lite sted der alle kjenner alle og nesten alle er i slekt merkes det godt når noen går bort, og jeg får alltid mange følelser i etterkant. Vemodige tanker og takknemlige tanker. Ikke minst kjenne etter hva som er det viktigste i livet. Hvordan tar vi vare på det?
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!
4 kommentarer
Les mer

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....
4 kommentarer
Les mer