Gå til hovedinnhold

Grønnest....

Nå er epleblomsten i full blomst og det er så vakkert. Våren har gått over i sommer, men det er alt for kaldt. Fargene er det ikke noe å si på.





Det er lenge siden sist, og jeg husker nesten ikke hva som har foregått.
Jo fjerning av takpapir og vask av tak på restaureringsprosjektet. Seint arbeid som ikke syns nå som det er ferdig.. Men utrolig fint å være ferdig med!


Vi hadde den første fløyelsmyke kvelden i år ved hagebordet, og vi fikk også hyggelig besøk av naboene.


I posten kom det bøker fra Junaiten med inspirasjon til syrommet..

og Dear Hannah og Sivil War Quiltbok.



17. mai var rimelig bra, i alle fall oppholdsvær. Vi fikk med oss litt lokal feiring på skolen og etterpå en hyggelig kaffepause hos mor og far. På kvelden hadde vi avtalt å møte ungdommene og familien til husets favorittsvigerdatter til "utemiddag", og opprettholdt derfor suksessen fra i fjor. Det var utmerket feiring av nasjonaldagen på alle vis!



I går ble det tur til Fjellbygda igjen; vi hadde avtalt Svigermortreff for å se utstillingen til Quiltelaget med innlagt lunsj. Riktig så hyggelig og mye fint å se.



Litt dårlige bilder..men viser forhåpentligvis litt likevel..

Etterpå ble det bestilt ny pc til meg som skal gjøres klar før mitt rehab.opphold i sommer...

Mønjelilja mi har blomstra..

Det er umulig å være seks uker uten pc.........Må innrømme at jeg ble litt satt ut da jeg fikk brevet og fikk vite lengden på oppholdet. Men tia går sikkert like fort der som hjemme og jeg rekker sannsynligvis ikke alt jeg har tenkt å gjøre.. Har lagt frem en stitcherypakke, håper å få gjort klar Englene i Hagen til quilting, har planer om å anskaffe en digital speilrefleks og sammen med bloggen er dette tidtrøyte i lange baner....
Apropos englene..


Marihøneblokka er nesten ferdig og forhåpentligvis er ingen av de fire søte mordermarihøner... Uansett er de i ganske fredelig form.


I dag har vi vært i begravelse, og på et lite sted der alle kjenner alle og nesten alle er i slekt merkes det godt når noen går bort, og jeg får alltid mange følelser i etterkant. Vemodige tanker og takknemlige tanker. Ikke minst kjenne etter hva som er det viktigste i livet. Hvordan tar vi vare på det?
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...
6 kommentarer
Les mer

Snø i mengder..

Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder. Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt. Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre ...
2 kommentarer
Les mer