Gå til hovedinnhold

Grønnest....

Nå er epleblomsten i full blomst og det er så vakkert. Våren har gått over i sommer, men det er alt for kaldt. Fargene er det ikke noe å si på.





Det er lenge siden sist, og jeg husker nesten ikke hva som har foregått.
Jo fjerning av takpapir og vask av tak på restaureringsprosjektet. Seint arbeid som ikke syns nå som det er ferdig.. Men utrolig fint å være ferdig med!


Vi hadde den første fløyelsmyke kvelden i år ved hagebordet, og vi fikk også hyggelig besøk av naboene.


I posten kom det bøker fra Junaiten med inspirasjon til syrommet..

og Dear Hannah og Sivil War Quiltbok.



17. mai var rimelig bra, i alle fall oppholdsvær. Vi fikk med oss litt lokal feiring på skolen og etterpå en hyggelig kaffepause hos mor og far. På kvelden hadde vi avtalt å møte ungdommene og familien til husets favorittsvigerdatter til "utemiddag", og opprettholdt derfor suksessen fra i fjor. Det var utmerket feiring av nasjonaldagen på alle vis!



I går ble det tur til Fjellbygda igjen; vi hadde avtalt Svigermortreff for å se utstillingen til Quiltelaget med innlagt lunsj. Riktig så hyggelig og mye fint å se.



Litt dårlige bilder..men viser forhåpentligvis litt likevel..

Etterpå ble det bestilt ny pc til meg som skal gjøres klar før mitt rehab.opphold i sommer...

Mønjelilja mi har blomstra..

Det er umulig å være seks uker uten pc.........Må innrømme at jeg ble litt satt ut da jeg fikk brevet og fikk vite lengden på oppholdet. Men tia går sikkert like fort der som hjemme og jeg rekker sannsynligvis ikke alt jeg har tenkt å gjøre.. Har lagt frem en stitcherypakke, håper å få gjort klar Englene i Hagen til quilting, har planer om å anskaffe en digital speilrefleks og sammen med bloggen er dette tidtrøyte i lange baner....
Apropos englene..


Marihøneblokka er nesten ferdig og forhåpentligvis er ingen av de fire søte mordermarihøner... Uansett er de i ganske fredelig form.


I dag har vi vært i begravelse, og på et lite sted der alle kjenner alle og nesten alle er i slekt merkes det godt når noen går bort, og jeg får alltid mange følelser i etterkant. Vemodige tanker og takknemlige tanker. Ikke minst kjenne etter hva som er det viktigste i livet. Hvordan tar vi vare på det?
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...
12 kommentarer
Les mer

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...
2 kommentarer
Les mer