Gå til hovedinnhold

Maifryd...




Det er en fantastisk tid, vi har til og med fått en varmebølge. Det
skulle iflg yr.no vare omtrent til søndag på våre kanter, og det har medført at
alt innearbeid er satt på vent. Det kan man trygt si syns...


På våre breddegrader er det viktig å nyte de fine dagene!

I dag har vi hatt tyve varmegrader og jeg nyter hver grad. Det var for så
vidt på tide.. Selv om jeg ikke er så avhengig av årstider og vær, kan det
ikke nektes for at sommeren er en "høydare", alt blir enklere da! Mindre
klær, mindre snø,
maten kan inntas ute ( ja jeg er klar over at det er mulig året rundt, men
å slippe å ta på seg varmedress forenkler betraktelig da..) ja alt kan
egentlig taes med ut - avis, sysaker og strykebrett.


Etter flere år uten luking og hagearbeid, er det bare å innse; det er
mye ugress.. Jo da det er grønt det også, og jeg er slett ingen artsfacist
og syns forsåvidt at alt er fint. Men NÅ var det i meste laget...

Mulig det er litt sært, å glede seg til å snu jorda opp ned, men jeg gjør
no det da. Derfor har formsvikten vært en skikkelig nedtur om våren. Men i år er jeg er litt bedre, og jeg har krefter til å gjøre en innsats. I små
porsjoner.
Det vanskeligste er å få dem små nok..



Jeg jobber som sagt etter prisippet små økter. Det er ikke lett når det
kribler i fingrene. Det blir nesten en besettelse å spavende bed og å luke,
og det er vanskelig å gi seg i tide.. Bomma litt på tia i går... Men jeg er
i gang!
Og det er så trivelig! Finere blir det også!

I alle fall i mine øyne, og det er i grunn nok.



For det å legge igjen litt kvist og kvas i bed har jeg forstått er litt på
kanten? Ikke blandt ekte hageentusiaster sannsynligvis, men jeg har fått
ganske klare tilbakemeldinger om hva som er vakkert.



Stort sett fra de som jeg ikke hører på lell.. For når alt vokser seg til blir jo det borte, og vips har man
slått to fluer i en smekk, mindre avfall og jordforbedring.
Humus - det er tingen!


Har nemlig en idè om at ikke alle planterester skal fjernes, men gå tilbake til naturen. Vi er veldig i tiden og dropper raking også. ( Faren min var på
kurs i regi av kirka og kommunene for stell av parker og slikt, der var det kursing i "ikkeraking" , så vi har ekspertisen med oss..De anbefalte en
ekstra runde med plenklipper for å knuse løvet. ) For i skogen er det ingen som raker og tar vekk det som er vissent. Og det blir jo fint der hvert år, - hver gang...
Så hvorfor tar vi vekk det som er med å bygger opp
jordstrukturen? Mer arbeid, mindre humus og i det hele tatt.. Jeg sier som Bjørn Eidsvåg voffor voffor???



På syfronten er det litt stillstans. Jeg syr litt på hageenglene, men det
går litt treigt. Vaskinga av lagervare går derimot godt, jeg har vasket litt
hver dag, og det fungerer perfekt. Det gir stoffglede i flere omganger!



Dollaren er på tur opp, det er sikkert bra på alle måter, og foreløbig har
jeg nok stoff å vaske enda...

Kommentarer

magne sa…
Hei, her var det mye hagestell å bli inspirert av! Selv for dem som ikke har vært nede for telling i flere år!

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...