Det er en fantastisk tid, vi har til og med fått en varmebølge. Det
skulle iflg yr.no vare omtrent til søndag på våre kanter, og det har medført at
alt innearbeid er satt på vent. Det kan man trygt si syns...
På våre breddegrader er det viktig å nyte de fine dagene!I dag har vi hatt tyve varmegrader og jeg nyter hver grad. Det var for så
vidt på tide.. Selv om jeg ikke er så avhengig av årstider og vær, kan det
ikke nektes for at sommeren er en "høydare", alt blir enklere da! Mindre
klær, mindre snø,
maten kan inntas ute ( ja jeg er klar over at det er mulig året rundt, men
å slippe å ta på seg varmedress forenkler betraktelig da..) ja alt kan
egentlig taes med ut - avis, sysaker og strykebrett.
Etter flere år uten luking og hagearbeid, er det bare å innse; det er
mye ugress.. Jo da det er grønt det også, og jeg er slett ingen artsfacist
og syns forsåvidt at alt er fint. Men NÅ var det i meste laget...Mulig det er litt sært, å glede seg til å snu jorda opp ned, men jeg gjør
no det da. Derfor har formsvikten vært en skikkelig nedtur om våren. Men i år er jeg er litt bedre, og jeg har krefter til å gjøre en innsats. I små
porsjoner.
Det vanskeligste er å få dem små nok..
Jeg jobber som sagt etter prisippet små økter. Det er ikke lett når det
kribler i fingrene. Det blir nesten en besettelse å spavende bed og å luke,
og det er vanskelig å gi seg i tide.. Bomma litt på tia i går... Men jeg er
i gang!
Og det er så trivelig! Finere blir det også!
I alle fall i mine øyne, og det er i grunn nok.
For det å legge igjen litt kvist og kvas i bed har jeg forstått er litt på
kanten? Ikke blandt ekte hageentusiaster sannsynligvis, men jeg har fått
ganske klare tilbakemeldinger om hva som er vakkert.Stort sett fra de som jeg ikke hører på lell.. For når alt vokser seg til blir jo det borte, og vips har man
slått to fluer i en smekk, mindre avfall og jordforbedring.
Humus - det er tingen!
Har nemlig en idè om at ikke alle planterester skal fjernes, men gå tilbake til naturen. Vi er veldig i tiden og dropper raking også. ( Faren min var på
kurs i regi av kirka og kommunene for stell av parker og slikt, der var det kursing i "ikkeraking" , så vi har ekspertisen med oss..De anbefalte en
ekstra runde med plenklipper for å knuse løvet. ) For i skogen er det ingen som raker og tar vekk det som er vissent. Og det blir jo fint der hvert år, - hver gang...
Så hvorfor tar vi vekk det som er med å bygger opp
jordstrukturen? Mer arbeid, mindre humus og i det hele tatt.. Jeg sier som Bjørn Eidsvåg voffor voffor???
På syfronten er det litt stillstans. Jeg syr litt på hageenglene, men det
går litt treigt. Vaskinga av lagervare går derimot godt, jeg har vasket litt
hver dag, og det fungerer perfekt. Det gir stoffglede i flere omganger!
Dollaren er på tur opp, det er sikkert bra på alle måter, og foreløbig har
jeg nok stoff å vaske enda...
Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...
Kommentarer