Gå til hovedinnhold

Maifryd...




Det er en fantastisk tid, vi har til og med fått en varmebølge. Det
skulle iflg yr.no vare omtrent til søndag på våre kanter, og det har medført at
alt innearbeid er satt på vent. Det kan man trygt si syns...


På våre breddegrader er det viktig å nyte de fine dagene!

I dag har vi hatt tyve varmegrader og jeg nyter hver grad. Det var for så
vidt på tide.. Selv om jeg ikke er så avhengig av årstider og vær, kan det
ikke nektes for at sommeren er en "høydare", alt blir enklere da! Mindre
klær, mindre snø,
maten kan inntas ute ( ja jeg er klar over at det er mulig året rundt, men
å slippe å ta på seg varmedress forenkler betraktelig da..) ja alt kan
egentlig taes med ut - avis, sysaker og strykebrett.


Etter flere år uten luking og hagearbeid, er det bare å innse; det er
mye ugress.. Jo da det er grønt det også, og jeg er slett ingen artsfacist
og syns forsåvidt at alt er fint. Men NÅ var det i meste laget...

Mulig det er litt sært, å glede seg til å snu jorda opp ned, men jeg gjør
no det da. Derfor har formsvikten vært en skikkelig nedtur om våren. Men i år er jeg er litt bedre, og jeg har krefter til å gjøre en innsats. I små
porsjoner.
Det vanskeligste er å få dem små nok..



Jeg jobber som sagt etter prisippet små økter. Det er ikke lett når det
kribler i fingrene. Det blir nesten en besettelse å spavende bed og å luke,
og det er vanskelig å gi seg i tide.. Bomma litt på tia i går... Men jeg er
i gang!
Og det er så trivelig! Finere blir det også!

I alle fall i mine øyne, og det er i grunn nok.



For det å legge igjen litt kvist og kvas i bed har jeg forstått er litt på
kanten? Ikke blandt ekte hageentusiaster sannsynligvis, men jeg har fått
ganske klare tilbakemeldinger om hva som er vakkert.



Stort sett fra de som jeg ikke hører på lell.. For når alt vokser seg til blir jo det borte, og vips har man
slått to fluer i en smekk, mindre avfall og jordforbedring.
Humus - det er tingen!


Har nemlig en idè om at ikke alle planterester skal fjernes, men gå tilbake til naturen. Vi er veldig i tiden og dropper raking også. ( Faren min var på
kurs i regi av kirka og kommunene for stell av parker og slikt, der var det kursing i "ikkeraking" , så vi har ekspertisen med oss..De anbefalte en
ekstra runde med plenklipper for å knuse løvet. ) For i skogen er det ingen som raker og tar vekk det som er vissent. Og det blir jo fint der hvert år, - hver gang...
Så hvorfor tar vi vekk det som er med å bygger opp
jordstrukturen? Mer arbeid, mindre humus og i det hele tatt.. Jeg sier som Bjørn Eidsvåg voffor voffor???



På syfronten er det litt stillstans. Jeg syr litt på hageenglene, men det
går litt treigt. Vaskinga av lagervare går derimot godt, jeg har vasket litt
hver dag, og det fungerer perfekt. Det gir stoffglede i flere omganger!



Dollaren er på tur opp, det er sikkert bra på alle måter, og foreløbig har
jeg nok stoff å vaske enda...

Kommentarer

magne sa…
Hei, her var det mye hagestell å bli inspirert av! Selv for dem som ikke har vært nede for telling i flere år!

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....