Gå til hovedinnhold

Mønster...

På vår andre tur over Valdresflya i sommer, fikk vi en kuopplevelse - midt i veien. Og det var slett ikke alle som fulgte vegtrafikkloven og oppførte seg aktpågivende og hensynsfullt..
Vi var på tur til Årdal og Sognefjorden for å besøke Nordlendingan . Nå har vi fått sjekka avstander på flere veivalg, og det er sant PJ og T - det er ikke langt. Det er jo bare 310 km.
Om Sognefjellet og fjellveien til Årdalstangen, som er åpen bare om sommeren...
Det kjentes litt naturstridig ( bokstavelig talt..) med bilveg på 1300 meter!
Men flott det er det jo!!!

På lørdag ble vi tatt med på en fantastisk flott og hyggelig rundtur. Vi kjørte om Solvorn med kunstutstilling på Walaker hotell og lunsj i strandkanten med sol og varme.

Siden jeg for det meste lå helt stille på brygga ble det ikke så mange bilder som tenkt, men dette taket har jo et flott mønster da...

......det har denne stakitten rundt hotellet også.... I det hele tatt et utrolig vakkert sted med sjarmerende hvite hus som lå tett og tilpassa hverandre og landskapet.

Den gamle delen av hotellet, med hagen og det sjarmerende lysthuset like innom stakitten til høyre. Det røde huset rett frem hadde vært fjøs og var omgjort til et unikt utstilllingslokale.

Blott til lyst.. Kanskje til inspirasjon for et teppe med hus? Nydelig er det uansett!

Vakre bygningsdetaljer! Og enda mer mønster..


På turen tilbake over Sognefjellet var det så flott! Innimellom alle naturopplevelsene var det fine utkikkspunkt med spennende kunst og håndverk og steinarbeid.

Her har vi utsikten fra Turtagrø. Fint med fjell også! Ei fin helg å se tilbake på med mye hygge og stor inspirasjon!
He en flott høstdag!

Kommentarer

Haldis sa…
Takk for kommentar på bloggen! Her med deg har eg aldri vore før, takk for titten. Har fundert på kor er det så høge fjell og mykje snø, du har og innlegg fra mange kjente plassar. Eg ønsker deg alt godt!

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...

Snø i mengder..

Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder. Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt. Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre ...