Gå til hovedinnhold

Mønster...

På vår andre tur over Valdresflya i sommer, fikk vi en kuopplevelse - midt i veien. Og det var slett ikke alle som fulgte vegtrafikkloven og oppførte seg aktpågivende og hensynsfullt..
Vi var på tur til Årdal og Sognefjorden for å besøke Nordlendingan . Nå har vi fått sjekka avstander på flere veivalg, og det er sant PJ og T - det er ikke langt. Det er jo bare 310 km.
Om Sognefjellet og fjellveien til Årdalstangen, som er åpen bare om sommeren...
Det kjentes litt naturstridig ( bokstavelig talt..) med bilveg på 1300 meter!
Men flott det er det jo!!!

På lørdag ble vi tatt med på en fantastisk flott og hyggelig rundtur. Vi kjørte om Solvorn med kunstutstilling på Walaker hotell og lunsj i strandkanten med sol og varme.

Siden jeg for det meste lå helt stille på brygga ble det ikke så mange bilder som tenkt, men dette taket har jo et flott mønster da...

......det har denne stakitten rundt hotellet også.... I det hele tatt et utrolig vakkert sted med sjarmerende hvite hus som lå tett og tilpassa hverandre og landskapet.

Den gamle delen av hotellet, med hagen og det sjarmerende lysthuset like innom stakitten til høyre. Det røde huset rett frem hadde vært fjøs og var omgjort til et unikt utstilllingslokale.

Blott til lyst.. Kanskje til inspirasjon for et teppe med hus? Nydelig er det uansett!

Vakre bygningsdetaljer! Og enda mer mønster..


På turen tilbake over Sognefjellet var det så flott! Innimellom alle naturopplevelsene var det fine utkikkspunkt med spennende kunst og håndverk og steinarbeid.

Her har vi utsikten fra Turtagrø. Fint med fjell også! Ei fin helg å se tilbake på med mye hygge og stor inspirasjon!
He en flott høstdag!
Etiketter:

Kommentarer

Haldis sa…
Takk for kommentar på bloggen! Her med deg har eg aldri vore før, takk for titten. Har fundert på kor er det så høge fjell og mykje snø, du har og innlegg fra mange kjente plassar. Eg ønsker deg alt godt!
26. september 2008 kl. 19:58
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!
4 kommentarer
Les mer

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....
4 kommentarer
Les mer