fredag 6. mars 2009

Blir vi det vi spiser?

Jeg kommer ikke på noe i dag. Mulig det skyldes hodepine og litt svak innlevelse. Vanskelig med innlevelse med kortslutning i hovedsentralen. Det har strengt tatt vært en litt dårlig periode, med lite hopp og sprett. Ja nå er kanskje ikke hopp og sprett det jeg driver mest med ellers heller. Derfor har det blitt en del lesing.



Deriblant boka om den hemmelige kokken. Den er muligens ikke vitenskapelig dokumentert i alle ledd, men den bekreftet noen av mine mistanker og ga meg noen flere ting å tenke på..

Det er litt merkelig at legen min ikke tror at maten har no å si for helsa? Jeg tror den gjør.
Hvordan kan han mene det, når vi i disse vintersportsstider nesten hver dag blir minnet på at maten er viktig for idrettsutøverne...Mat, helse og ytelse. Henger ikke den type informasjon sammen da?? Det er mulig de bare ser på karbohydrater, proteiner, kalorier og veskeinntak? Hva vet jeg?

Men det finnes entusiaster. Jeg liker entusiaster. Som står for sine meninger. Som stiller spørsmålstegn ved vedtatte sannheter. Og stiller seg i motvind. Jeg likerTerje Håkonsen, han er en av dem, og ihuga forkjemper for "ren mat". Og som serverer økologiske produkter på sitt Artic Challenger.

Nå har økologisk mat har fått passet sitt påskrevet med store overskrifter i alle aviser og kanaler den siste tiden. Den er ikke bedre enn konvensjonell dyrket mat. Sies det - i beste sendetid.


Så sprøytet mat er helt ok? Det er noe som ikke henger sammen. For meg ble det en logisk brist i tankerekka... Men eller så det ut som resten av verden gjekk fem på.
Noen dager senere kom et brev fra Bioforsk til alle som er tilknyttet økologisk landbruk. Dette var ikke riktig. De hadde blitt feilsitert. Men det kom ikke på en eneste nyhetskanal...

Altså, jorda som grønnsakene vokser i blir sprøytet, det blir avrenning til elver og vassdrag som har rester av gift og tungmetaller. Det er dokumentert. Og så skulle det ikke bli igjen rester i grønnsaker og frukt?? Det ville vært et mirakel i så fall...

I Norge har vi en grense for hvor mye som kan måles og som er tillatt i produktene. En lav grense i følge de som vet. Hva er det de vet egentlig?
For hvem er det som vet hvor lav den grensen er for oss mennesker. Og hvordan finner man den? Hva tåler vi? Hvor mye GARANTERT tåler vi?

Når vi vet at arvestoffet i fisk forandrer seg. De skifter til og med kjønn !! Og vi spiser fisken og får i oss dette sammen med grønnsaker og andre lure ting. Som ikke fantes i maten før. Før vi begynte gjøre så mye rart med maten. Fordi vi nå skal ha det så enkelt med pulver og poser. At alt skal gå så fort.


Det går fint å lage mat fra EKTE råvarer på kort tid også. Jeg syns jeg har blitt ganske flink til det. Men det krever litt mer å handle inn. Og å tenke. Det er en utfordring. Det har jeg nemlig ikke blitt flinkere til.. Men jeg øver.

Innimellom ønsker jeg meg til et marked med overflod av sesongens grønnsaker og råvarer. Et middelhavsliv med innkjøp til hver dag. Det drømmer jeg om.

Helt uten sprøytemidler......

Det er viktig å beholde håpet og ikke miste motet. Å ikke la seg overvelde eller skremme. For vi kan velge. Jeg mener ikke at noen trenger å bli fanatisk, men å tenke bevisst er en god begynnelse. Nå har vi gode kontrollordninger og det meste vi kjøper er bra, men det betyr ikke at det ikke kan bli bedre. Vi må ikke glemme at DDT ble sett på som et helt ufarlig stoff da det kom. Så ufarlig at en av rådgiverne tok en slurk av det under demonstrasjon. Ingen grunn til skepsis! Ekspertisen hadde talt.....

Etter hvert kom Rachel Carsons bok Silent Spring. Hennes fantastiske innsats for å beviser sammenhengen mellom DDT og de manglende småfuglene ble et vendepunkt... og i dag vet vi alle hvor farlig det er...
Rachel Carson var en ekte helt.

Jammen kom jeg på no likevel... med innlevelse til og med..

2 kommentarer:

mreteveian sa...

Mange tanker å tenke på, - jeg mener jeg er blitt bedre på å lage mat uten så mye hjelp fra ferdig-disken. Jo, det krever litt tankevirksomhet ved innkjøp. Men jeg strekker meg ikke helt etter det økologiske hver gang. Platposer har jeg dermimot et mindre forbruk av enn før. Vi får trå til der vi kan, først, og så kommer vel resten sånn litt etter litt ;-)

karna sa...

Sier som merete; mange tanker....
Med cøliaki i huset er jeg vant til å lage alt fra bunnen av, tror ikke vi har en eneste suppe-/grytepose i huset. Og en av de tinga som irriterer meg er at det er holdbarhetsfrist på alt, også på mjøl! Håper du får litt sol og litt vårsteming, klem

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...