Gå til hovedinnhold

Blir vi det vi spiser?

Jeg kommer ikke på noe i dag. Mulig det skyldes hodepine og litt svak innlevelse. Vanskelig med innlevelse med kortslutning i hovedsentralen. Det har strengt tatt vært en litt dårlig periode, med lite hopp og sprett. Ja nå er kanskje ikke hopp og sprett det jeg driver mest med ellers heller. Derfor har det blitt en del lesing.



Deriblant boka om den hemmelige kokken. Den er muligens ikke vitenskapelig dokumentert i alle ledd, men den bekreftet noen av mine mistanker og ga meg noen flere ting å tenke på..

Det er litt merkelig at legen min ikke tror at maten har no å si for helsa? Jeg tror den gjør.
Hvordan kan han mene det, når vi i disse vintersportsstider nesten hver dag blir minnet på at maten er viktig for idrettsutøverne...Mat, helse og ytelse. Henger ikke den type informasjon sammen da?? Det er mulig de bare ser på karbohydrater, proteiner, kalorier og veskeinntak? Hva vet jeg?

Men det finnes entusiaster. Jeg liker entusiaster. Som står for sine meninger. Som stiller spørsmålstegn ved vedtatte sannheter. Og stiller seg i motvind. Jeg likerTerje Håkonsen, han er en av dem, og ihuga forkjemper for "ren mat". Og som serverer økologiske produkter på sitt Artic Challenger.

Nå har økologisk mat har fått passet sitt påskrevet med store overskrifter i alle aviser og kanaler den siste tiden. Den er ikke bedre enn konvensjonell dyrket mat. Sies det - i beste sendetid.


Så sprøytet mat er helt ok? Det er noe som ikke henger sammen. For meg ble det en logisk brist i tankerekka... Men eller så det ut som resten av verden gjekk fem på.
Noen dager senere kom et brev fra Bioforsk til alle som er tilknyttet økologisk landbruk. Dette var ikke riktig. De hadde blitt feilsitert. Men det kom ikke på en eneste nyhetskanal...

Altså, jorda som grønnsakene vokser i blir sprøytet, det blir avrenning til elver og vassdrag som har rester av gift og tungmetaller. Det er dokumentert. Og så skulle det ikke bli igjen rester i grønnsaker og frukt?? Det ville vært et mirakel i så fall...

I Norge har vi en grense for hvor mye som kan måles og som er tillatt i produktene. En lav grense i følge de som vet. Hva er det de vet egentlig?
For hvem er det som vet hvor lav den grensen er for oss mennesker. Og hvordan finner man den? Hva tåler vi? Hvor mye GARANTERT tåler vi?

Når vi vet at arvestoffet i fisk forandrer seg. De skifter til og med kjønn !! Og vi spiser fisken og får i oss dette sammen med grønnsaker og andre lure ting. Som ikke fantes i maten før. Før vi begynte gjøre så mye rart med maten. Fordi vi nå skal ha det så enkelt med pulver og poser. At alt skal gå så fort.


Det går fint å lage mat fra EKTE råvarer på kort tid også. Jeg syns jeg har blitt ganske flink til det. Men det krever litt mer å handle inn. Og å tenke. Det er en utfordring. Det har jeg nemlig ikke blitt flinkere til.. Men jeg øver.

Innimellom ønsker jeg meg til et marked med overflod av sesongens grønnsaker og råvarer. Et middelhavsliv med innkjøp til hver dag. Det drømmer jeg om.

Helt uten sprøytemidler......

Det er viktig å beholde håpet og ikke miste motet. Å ikke la seg overvelde eller skremme. For vi kan velge. Jeg mener ikke at noen trenger å bli fanatisk, men å tenke bevisst er en god begynnelse. Nå har vi gode kontrollordninger og det meste vi kjøper er bra, men det betyr ikke at det ikke kan bli bedre. Vi må ikke glemme at DDT ble sett på som et helt ufarlig stoff da det kom. Så ufarlig at en av rådgiverne tok en slurk av det under demonstrasjon. Ingen grunn til skepsis! Ekspertisen hadde talt.....

Etter hvert kom Rachel Carsons bok Silent Spring. Hennes fantastiske innsats for å beviser sammenhengen mellom DDT og de manglende småfuglene ble et vendepunkt... og i dag vet vi alle hvor farlig det er...
Rachel Carson var en ekte helt.

Jammen kom jeg på no likevel... med innlevelse til og med..

Kommentarer

merete sa…
Mange tanker å tenke på, - jeg mener jeg er blitt bedre på å lage mat uten så mye hjelp fra ferdig-disken. Jo, det krever litt tankevirksomhet ved innkjøp. Men jeg strekker meg ikke helt etter det økologiske hver gang. Platposer har jeg dermimot et mindre forbruk av enn før. Vi får trå til der vi kan, først, og så kommer vel resten sånn litt etter litt ;-)
karna sa…
Sier som merete; mange tanker....
Med cøliaki i huset er jeg vant til å lage alt fra bunnen av, tror ikke vi har en eneste suppe-/grytepose i huset. Og en av de tinga som irriterer meg er at det er holdbarhetsfrist på alt, også på mjøl! Håper du får litt sol og litt vårsteming, klem

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....