Gå til hovedinnhold

Blir vi det vi spiser?

Jeg kommer ikke på noe i dag. Mulig det skyldes hodepine og litt svak innlevelse. Vanskelig med innlevelse med kortslutning i hovedsentralen. Det har strengt tatt vært en litt dårlig periode, med lite hopp og sprett. Ja nå er kanskje ikke hopp og sprett det jeg driver mest med ellers heller. Derfor har det blitt en del lesing.



Deriblant boka om den hemmelige kokken. Den er muligens ikke vitenskapelig dokumentert i alle ledd, men den bekreftet noen av mine mistanker og ga meg noen flere ting å tenke på..

Det er litt merkelig at legen min ikke tror at maten har no å si for helsa? Jeg tror den gjør.
Hvordan kan han mene det, når vi i disse vintersportsstider nesten hver dag blir minnet på at maten er viktig for idrettsutøverne...Mat, helse og ytelse. Henger ikke den type informasjon sammen da?? Det er mulig de bare ser på karbohydrater, proteiner, kalorier og veskeinntak? Hva vet jeg?

Men det finnes entusiaster. Jeg liker entusiaster. Som står for sine meninger. Som stiller spørsmålstegn ved vedtatte sannheter. Og stiller seg i motvind. Jeg likerTerje Håkonsen, han er en av dem, og ihuga forkjemper for "ren mat". Og som serverer økologiske produkter på sitt Artic Challenger.

Nå har økologisk mat har fått passet sitt påskrevet med store overskrifter i alle aviser og kanaler den siste tiden. Den er ikke bedre enn konvensjonell dyrket mat. Sies det - i beste sendetid.


Så sprøytet mat er helt ok? Det er noe som ikke henger sammen. For meg ble det en logisk brist i tankerekka... Men eller så det ut som resten av verden gjekk fem på.
Noen dager senere kom et brev fra Bioforsk til alle som er tilknyttet økologisk landbruk. Dette var ikke riktig. De hadde blitt feilsitert. Men det kom ikke på en eneste nyhetskanal...

Altså, jorda som grønnsakene vokser i blir sprøytet, det blir avrenning til elver og vassdrag som har rester av gift og tungmetaller. Det er dokumentert. Og så skulle det ikke bli igjen rester i grønnsaker og frukt?? Det ville vært et mirakel i så fall...

I Norge har vi en grense for hvor mye som kan måles og som er tillatt i produktene. En lav grense i følge de som vet. Hva er det de vet egentlig?
For hvem er det som vet hvor lav den grensen er for oss mennesker. Og hvordan finner man den? Hva tåler vi? Hvor mye GARANTERT tåler vi?

Når vi vet at arvestoffet i fisk forandrer seg. De skifter til og med kjønn !! Og vi spiser fisken og får i oss dette sammen med grønnsaker og andre lure ting. Som ikke fantes i maten før. Før vi begynte gjøre så mye rart med maten. Fordi vi nå skal ha det så enkelt med pulver og poser. At alt skal gå så fort.


Det går fint å lage mat fra EKTE råvarer på kort tid også. Jeg syns jeg har blitt ganske flink til det. Men det krever litt mer å handle inn. Og å tenke. Det er en utfordring. Det har jeg nemlig ikke blitt flinkere til.. Men jeg øver.

Innimellom ønsker jeg meg til et marked med overflod av sesongens grønnsaker og råvarer. Et middelhavsliv med innkjøp til hver dag. Det drømmer jeg om.

Helt uten sprøytemidler......

Det er viktig å beholde håpet og ikke miste motet. Å ikke la seg overvelde eller skremme. For vi kan velge. Jeg mener ikke at noen trenger å bli fanatisk, men å tenke bevisst er en god begynnelse. Nå har vi gode kontrollordninger og det meste vi kjøper er bra, men det betyr ikke at det ikke kan bli bedre. Vi må ikke glemme at DDT ble sett på som et helt ufarlig stoff da det kom. Så ufarlig at en av rådgiverne tok en slurk av det under demonstrasjon. Ingen grunn til skepsis! Ekspertisen hadde talt.....

Etter hvert kom Rachel Carsons bok Silent Spring. Hennes fantastiske innsats for å beviser sammenhengen mellom DDT og de manglende småfuglene ble et vendepunkt... og i dag vet vi alle hvor farlig det er...
Rachel Carson var en ekte helt.

Jammen kom jeg på no likevel... med innlevelse til og med..

Kommentarer

merete sa…
Mange tanker å tenke på, - jeg mener jeg er blitt bedre på å lage mat uten så mye hjelp fra ferdig-disken. Jo, det krever litt tankevirksomhet ved innkjøp. Men jeg strekker meg ikke helt etter det økologiske hver gang. Platposer har jeg dermimot et mindre forbruk av enn før. Vi får trå til der vi kan, først, og så kommer vel resten sånn litt etter litt ;-)
karna sa…
Sier som merete; mange tanker....
Med cøliaki i huset er jeg vant til å lage alt fra bunnen av, tror ikke vi har en eneste suppe-/grytepose i huset. Og en av de tinga som irriterer meg er at det er holdbarhetsfrist på alt, også på mjøl! Håper du får litt sol og litt vårsteming, klem

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo