Gå til hovedinnhold

Blånisser og rødnisser...


Tenkte jeg skulle vise de fine nissene mor mi har malt til oss, før de går i skjul til neste sesong. Nå har vi etterhvert fått en hel liten landsby. Planen er å lage et hus eller noe som de kan bo i, men inntil videre bor de i skatollet. De har det fint der. Det er mange rom, skuffer og hyller. Og skulle det bli for mye bråk og rampelys, så er det til og med gode muligheter å gjemme seg i hemmelige rom...
 Det er et gørgammelt skatoll som er laget med relativ grovt redskap og enkle hjelpemidler. Et unikt eksemplar, kanskje ikke direkte vakkert. Men sjeldent. Det er tydelig spor etter øks. Men ikke øks uten styring. Langt i fra! Og passer perfekt for smånisser..
Opphavet til klenodiet er Sjefens forfedre. Den første Fantomet i følge Sjefen. Han er den første i slektslinja som hadde samme navn som Sjefen. Og Sjefen er altså den Siste Fantomet, som nå passer på skatollet, som han fikk av sin far som var den Nest Siste Fantomet som fikk det av sin far som var den...osv...
Skatollet er  laget av den første - med hjelp av hans bror kirkebyggeren sies det. Eller av kirkebyggeren, med hjelp av broren; Den Første Fantomet. Hvem vet.. Jeg holder nok en knapp på Kirkebyggeren som hovedansvarlig....

Broren til Den Første Fantomet var nemlig kjent som en dyktig tømmermann og kirkebygger. Han har bygd flere åttekantede kirker i distriktet i ulike størrelser. Det sies at han ikke ville at kirkene han bygde i kirkesokna i rundt skulle være finere og større enn den som han bygde i sitt eget sokn, - han kappet - jeg tror det var en alen, av alle stokkene før laftingen startet...
Tross hans anstrengelser ble alle kirkene flotte bygninger med hver sine spesielle særpreg og atmosfære. Men den i vårt eget sokn er helt klart størst.
Blånissen på bildet under forbarmet seg over meg og gjorde ved og redskapshus litt mer tilgjengelig. Sjefen hadde måkt heller og gangveier før han dro på jobbreise og naboen hadde tatt opp innkjøringa med traktor, så helt innsnødd var jeg ikke denne gangen. Når det først kommer snø, ja da kommer det gjerne mye. Nå ble det med ca seksti centimeter,-  i grunnen nok det også.  Det kalde klarværet er kanskje forklaringa...
Det er ikke ofte vi har tjueto blå grader og sno,  da er det fint med litt snø som ekstra isolasjon ved murene til et gammelt hus fra starten av forrige århundre. Ja det skal sies at det er fint for hus på gården som er litt nyere også det da...


Kommentarer

Anonym sa…
Heeei !

Hadde jeg hatt sånne nisser så hadde jeg hatt nisser jeg og ! Jeg går ut fra at de er laget av hobbykeramikk...? Hadde ei svært så aktiv tid i den bransjen selv for noen år siden, men det meste ble solgt. Så kanskje lever det noen av den fortsatt... ett eller annet sted.
Ellers ser det jo ut som du har ordnet deg bra sånn praktisk sett... Mann men snøfreser... Det var igrunn akkurat det jeg ønsket meg i julegave - men som jeg ikke fikk !
Og kulda... Den har vi jo funnet ut at har sine fordeler også :-)
Hei! Ja disse nissene kan ikke gjemmes bort..
Rødnissene er av porselen og er malt med porselenmaling. Den blå nissen er faren min (ikke av porselen) og stiller opp på kort varsel. Ofte uten varsel også!
Og ja, vi har funnet mange gode grunner for kulde, eller var det ikke vinter i sin helhet?? Men selv om vinteren er bra, ja så blir det slett ikke feil med sommer heller.. Sommer med MYE varme!!
Fine nisser og morsomt med hjemmelaget? skatoll. Mulig jeg misforsto, ble litt forvirret med alle fantomene her... Hurra for blånisser som stiller opp til viktige oppdrag! Ha en fortsatt fin dag! :)
Tusen takk! Ja ikke lett med slike forvirrende innlegg! Jeg har korrigert en liten smule, men du vet, det er ikke lett å alltid se konsekvensen av det man skriver..
Ha en fin dag!!
karna sa…
Så koselige nisser du har og artig med historien bak ting. Kjekt med blånissen også, her må jeg vist være blånisse selv. Takk for en herlig kommentar med vi gjør oss bedre i vintertøy enn badetøy ,-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....