Gå til hovedinnhold

Før i tia var verden sort hvitt

Til mine foreldres gullbryllup lagde jeg en bilde-kavalkade. Det var masse jobb, det ble mange morsomme gjensyn, jeg fikk mange gode tilbakemeldinger,- og det var verdt nedturen jeg måtte betale med i etterkant. 


Etter å ha gått igjennom femti år i bilder, en vanvittig mengde, har jeg gjort meg opp noen tanker. For det første, tia går fort. Vips så er ett tiår passert! Mor hadde tidlig fotoapparat, det har dessverre forsvunnet, men bildene gleder fortsatt! 


Det er hyggelig å ha bildebevis i fra ulike opplevelser. I perioder har jeg tenkt at gode minner sitter godt i hjertet og hodet, og trenger ingen bevis, men etter denne runden innser jeg at bildene er verdifull kulturdokumentasjon. Også det som tilsynelatende ser ut som vanlige familiebilder ved første øyekast.
Mimring over gamle bilder sammen med de på bildene anbefales sterkt, det er hyggelig å dele gamle minner..
Tante Ellen foreslo at vi burde finne en ny kveld for å se på gamle bilder,- jeg helt enig i. Det blir mye god energi av å dele gamle minner! Og det er mange bilder å ta av.


Jeg ser ut til å være født i den tia da det ikke var farger.. Alt var sorthvitt i min barndom... I alle fall NESTEN, det ser ut til å være lite farger i mine første år. Bortsett noen litt pussige bilder med fargelagte detaljer, håndkolorert, tatt av en familiefotograf i Surnadalen;-med farge i ansikt og rosa munn, og en omtrentlig gulfarge på blusen, det er klare fargekrittstrøk. Det kan se ut som livet ble fargerikt litt tidligere der - enn i vår bygd. Resten av bildene fra samme tidsepoke er nemlig fortsatt i sort hvitt. Ettersom bildene er i sort hvitt,er det nesten som om hukommelsen også er i sort hvitt fra denne tia. Men det har jeg etter litt tankevirksomhet kommet til at det ikke stemmer, jeg husker nemlig at jeg fikk et rødt kassaapparat. Det enda bildet er i sort hvitt....
Det var mye jul, bursdager og syttende mai-er før i tia. Det kan se ut livet har vært en eneste stor fest. Med mange bord og spisebilder der ikke alltid objektet fikk vist seg  fra sin beste side. Jeg vil tro mange kjenner seg igjen her, fotografen som alltid dukker opp når du har munnen full av mat.  Men antrekket var stort sett upåklagelig. Heldigvis er det mange andre bilder også!


Penklær gjennom femti år var et morsomt gjensyn, for min del ser det ut som jeg har gått i bunad hele barndommen, kun med små avbrekk. 
Brillene har forandret seg mye, og etter å ha vært hos optikeren en av de siste dagene - ser jeg ringen er sluttet. Nå er det som vi lenge syntes var verst og minst kledelig - tilbake. Merkelig nok syns vi at det er pent denne gangen også. Hvordan kan det være mulig?


Bildene fra hverdagene var i mindretall, da som nå. Bilder blir gjerne forbeholdt festlige lag og store øyeblikk, derfor er de som viser hverdager og vanlige øyeblikk ekstra stas å finne. Noe som er en påminnelse for å ta flere bilder på de vanlige dagene... 


Hva med deg? Er du født i tiden uten farger?? 


Ha det fint så lenge! Vi snakkes! 



Kommentarer

Anonym sa…
Herlig innlegg med mange artige skråblikk på utviklinga. Sånn lik je, da vettu :-)

Hos oss var det forresten mest ferie . Det kan i allefall se sånn ut på bildene. Jeg og søstera mi sto ved siden av hverandre å smilte gjennom hele barndommen - i følge bildene. Selv mener jeg å erindre at det var litt annerledes....:-)

Ønsker deg en god feriertur til " nabobygda " mi. Kos deg over evne ! :-)
Timotei sa…
Det er så artig med gamle bilder og veldig koselig å få se noen av dine! Jeg er nok også født i sort-hvitt-alderen, men det ble ganske fort fargebilder også. Når en sitter sånn og mimrer bakover i tiden, slår det meg hvor fort alt forandrer seg, moter, klær, hårfrisyrer, møbler...
Håper vi får se flere gamle bilder hos deg!
Sølvis blog sa…
Å så koselig å se gamle bilder og lese den flotte teksten du har skrevet. Jeg gikk vist gjennom barndommen med ei diger hvit sløyfe midt oppå hodet hele tiden. Min yngste kommenterte følgende for en del år siden, etter a vi hadde sett ett svart-hvitt minneprogram om Erik Bye: Mamma hadde dere bare grå klær i gamle dager da du var lita?
Unknown sa…
Ja, jeg er også født i tiden uten farger. Og når du sier det; barndommen er i sort/hvitt i hodet.

Litt av en kulturskatt du har. Jeg har skannet mange gamle bilder, men er på langt nær ferdig. Vinterarbeid...

Takk for hilsen på bloggen min. Koselig at du liker det jeg skriver om.

Her kommer jeg tilbake en dag senere. Har lagt bokmerke!

Ha en fin uke.
For noen bilder - vakre !! Jeg har nå en forkjærlighet for sort/hvit bilder.
Jeg er ikke født i sort/hvit tiden, så mine barnebilder er i farger - dog har jeg noen tatt hos fotograf hvor et par av de er i sort/hvit - og de liker jeg best!!
Nydelig innlegg og for en flott jobb du har gjort!!
Forstår hva du mener med at det er verdt det - noen ganger må en ta slike valg - men er ikke den friheten herlig!! BRA!!
Ønsker deg god hvile og avslappende laaaange sommerdager!
Varm klem fra Lokki i farger....
2ne sa…
Så herlige bilder, og ja, minnene kommer igjen :-) Det er koselig og titte tilbake i tid, verden forandrer seg jo så fort.
Anonym sa…
Hei og takk for kommentar i bloggen min! Jeg syr julestrømpene med moulinegarn, både hele og halve korssting. Jeg kjøper pakker med alt man trenger på ebay eller andre nettsteder i USA, for der er det vesentlig billigere enn å handle sånt i Norge :) Ha en fin kveld!
Malin* sa…
Sv: Jammen prinsessesåpedispensere koster skjorta, så man bruker egentlig veldig mye penger på veldig lite. Men en ikke-ønskeliste høres egentlig veldig fornuftig ut :)

Hva med deg, hva ønsker du deg?

Det er forøvrig over to måneder siden du skrev et blogginnlegg sist, nå er sommerferien snart ferdig, håper jeg :)
Hei! Ja jeg vokste opp uten farger en stund, men så var faren min så supermoderne (og det var det eneste supermoderne i hele min oppvekst) at han gikk over til å ta slides (lysbilder) i FARGER! Hver gang det var barnebursdag, benket vi oss og så på fargelysbilder, og det var kjempespennende og gøy.
Innlegget ditt fikk meg til å tenke på nevøen min, som så barne-TV fra gamle dager på TV, tror det var Pumpel og Pilt. De voksne syns jo dette gjensynet var veldig artig, men nevøen var ikke fornøyd, og utbrøt: Så KJEDELIG det var da dere var små - det var jo helt GRÅTT jo!
Ha en fin dag :-)
vidunderlige bilder. Blar i bloggen din, SÅ mye fint!

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo