Gå til hovedinnhold

Bestemme meg jeg? Del 2

 Når man har brukt en måned på å bestemme seg for om det skal være brunt eller grønt begerblad, eller hva det nå er for noe, - rundt den røde sirkelen, ja da er det lett å forstå at det å bestemme seg ikke min sterkeste side...
Og jo da, det ble brunt. Nå som jeg har bestemt meg, da er det kjempelett å se at det ikke  kunne vært noe annet....
....og nå skal jeg ikke komme i tvil om fargene enda en gang...

Neida, dette blir så fint så. Etnisk og fint.
Og jeg kommer helt sikkert til å bli ferdig. Før eller siden. Sannsynligvis siden. 
Joda. 
Det går fremover.

Ha det fint så lenge! Vi snakkes! 

Kommentarer

Kort og Søm sa…
Nei, det er ikke alltid like lett å bestemme deg...*smiler*..
Men dette blir nok fint!
God helg,
klem :O)
Kort og Søm sa…
Mener; bestemme seg
:O)
Mona sa…
Kjenner meg godt igjen.... vanskelig noen ganger....Skal bli spennende å se mer av dette.
Bondemor sa…
Hallo!!! Du lager fortsatt så mye fint! På bloggen min ligger det noe til deg:-)
Anne sa…
Vanskelig å bestemme seg ja... det kommer sikkert av at det finnes så mange muligheter som er gode, og da er det hardt å måtte gå for bare en av dem. Vakker applikasjon!

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....