Gå til hovedinnhold

Hurra! Jeg har fått utmerkelser!

Jeg. Som bare er her. Som ikke gjør noe nyttig. Og som er mest til pynt.
Ikke sånn kjempepynt, men litt slik hverdagspynt i et hjørne. Eller midt på faktisk. Jeg er  ikke pyntet midt på altså, det skulle tatt seg ut, men midt i rommet mener jeg.
Vel,vel - det kan nok diskuteres hvor dekorativ jeg er. Men noe må man jo gjøre. Så da gjør jeg det. Sammen med andre viktige oppgaver. Som å tørke klær og slikt. Og sånn går no dagan.

Men altså -
Jeg er utvalgt og heldig.
Ikke mindre enn to har gitt meg en Award tenk!

Både Klarafina og Kristins Kreative Krumspring. Flotte og kreative damer som utnevnte akkurat meg!
Som en av sine fem utvalgte.
Ikke verst når det er tusenvis av fine blogger der ute.
Tusen, tusen takk !

Heldigvis var det den samme.Utmerkelsen mener jeg. Det er rasjonelt og praktisk.
Og arbeidsbesparende.
- Trur eg...

Jeg kommer tilbake til saken, når jeg får summet meg. (akkurat som om det skjer...men javel da, - skal bare surre litt først. - En hel del surr uten husarbeid innblandet, vil nok Sjefen si ...)

( Jøss, er vi så forutsigbare?)

Ja, ja..
- Alle kan ikke være nyttig hele tiden.
- Blir bare styr av det. Styr er slitsomt.

Vi snakkes! (  kommer plutselig tilbake )
Etiketter:

Kommentarer

Monica sa…
Hei og takk for sist, Tingeling.

Så artig å lese om hvor glad du ble:-)Gratulerer!
13. april 2011 kl. 21:08
Krikri sa…
Du er herlig!!!!
14. april 2011 kl. 10:49
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...
12 kommentarer
Les mer

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...
2 kommentarer
Les mer