Gå til hovedinnhold

Seigdame i sakte fart

Ferdig!!! Juhu!!

Endelig. Fiks ferdig duk som skulle passe til Høganäskrusene våre. Vel, vel.. 
Krusene er fortsatt i omløp, men de ble litt slitte før de fikk duken sin. 
Og jeg er ei seigdame. 
Greit nok.

I sommer har jeg tatt et skap inn i varmen, bak syplassen min på stua. Lurt. Det gjør at jeg kan gjemme rotet der om jeg vil. Kjempelurt faktisk.
Ikke fullt så lurt at det som var inni skapet før nå har blitt hjemløst... 

Maskinquilting er ikke min sterkeste side, men jeg gjør så godt jeg kan. Det ble maskinquilting i veldig små porsjoner ettersom jeg ikke tåler noe særlig å sitte oppreist. Da tar ting tid. Sammen med alle nye prosjekt og annet tull jeg setter igang, tar det urimelig lang tid.

Kunsten er å ikke gi opp. Og det gjør jeg da ikke. Langt i fra.
Selv om jeg blir litt lei av enkelte 'påfunn', slik som denne, når de varer sååå lenge. 
Men nå er den ferdig. Den siste halvparten av lukkekanten ble sydd fast på turen til Nordland.
Puh! 

Om den blir brukt? Neimen ikke godt å si..
Aner nemlig ikke hvor den kan passe.
Og det kan vel tyde på at det beste er å være underveis. Tross alt. 

Ikke akkurat flatterende bilde av elendet.. Men klesklypene er fine.

Og helt til slutt:
Sjekk de fine klesklypene. Skal ikke akkurat påstå at de er så praktiske, men de har utseende med seg. 
Og det beste - de er lagd av tre. 
Skjønnhet først. Så funksjon... 
Det er klart. 

Hei så lenge!
Etiketter:

Kommentarer

Vibekes lille ullne sa…
Den løperen likte jeg kjempegodt! Ble bare litt nysgjerrig på Höganes-krusene den passer til. Veldig enig i det med maskinquilting.

Jeg syr jo lite, men har løst det med å minimere quiltingen. Det blir jo ikke så fint, men da blir det litt mer overkommelig. Sier jeg som gruer meg litt til å fortsette med (veldig enkel) quilting av sengeteppe.

Ha en flott helg! Klem! :)
9. september 2011 kl. 11:44
LeKaQuilt sa…
Lekker! Blått er min farge :o)
Alltid liket blått, fra jeg var bitte liten...... Jeg liker veldig godt å quilte, både for hånd og på maskin. Ser at det er enkelte ting som jeg ikke får til, og da holder jeg meg unne det og heller koser meg med det jeg får til. Ser jo også at øvelse gjør mester..... Lurt å ha en prøveklut til å varme opp på....
9. september 2011 kl. 12:01
karna sa…
Så fin løper og vel gjennomført ,-) Ting tar tid på å bli ferdig med, for sen kreative prossen er ikke å sy på bakstykke og kante.
Artig tunnelåpning og det er pent i Norge, med pent vær ,-) Klem og god helg
9. september 2011 kl. 12:32
Sylke Feldhusen sa…
Så fin duken ble, godt at du holdt ut :)
9. september 2011 kl. 19:07
Astrid sa…
Den ble lekker, stilig mønster! Quilting er ikke enkelt, men du har gjort en veldig bra jobb her, som du skal være stolt av! Øyner noe kjent der, en EQ440, er det ikke? Jeg har samme, og er veldig fornøyd med den, den går jevnt og trutt. :)
10. september 2011 kl. 04:06
Anonym sa…
Duken er kjempefin og har utseende med seg den også :-))
10. september 2011 kl. 08:05
Unknown sa…
Flott duk og flotte farger! Kjenner den der sitte-oppreist-greia, ja... Har en stabel med ting jeg skulle sydd og vevd og strikket på maskin. Men med litt nå og litt da går det jo fremover, og det er godt å se at det går an å få ting ferdig på den måten også!
10. september 2011 kl. 08:14
Bondemor sa…
Hei! Flott duk, og knallfine farger!!! :-) Forøvrig er jeg enig med deg i at det er aller best å være underveis!!!! :-) Når skal dere ha møte i quiltelaget igjen!? Kanskje jeg kunne dukke opp og hilse på deg?! Klem!
10. september 2011 kl. 20:23
Bondemor sa…
Hei! Flott duk, og knallfine farger!!! :-) Forøvrig er jeg enig med deg i at det er aller best å være underveis!!!! :-) Når skal dere ha møte i quiltelaget igjen!? Kanskje jeg kunne dukke opp og hilse på deg?! Klem!
10. september 2011 kl. 20:23
Anonym sa…
Ah, der fant jeg deg:) Det lå ingen link til blogg i kommentarfeltet mitt, men nå dukket du opp via via.
Den duken ble da flott - det gjør ingenting om ting tar tid:)jeg titter innom igjen!
Hilsen Trude H
11. september 2011 kl. 12:52
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!
4 kommentarer
Les mer

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....
4 kommentarer
Les mer