Gå til hovedinnhold

Seigdame i sakte fart

Ferdig!!! Juhu!!

Endelig. Fiks ferdig duk som skulle passe til Høganäskrusene våre. Vel, vel.. 
Krusene er fortsatt i omløp, men de ble litt slitte før de fikk duken sin. 
Og jeg er ei seigdame. 
Greit nok.

I sommer har jeg tatt et skap inn i varmen, bak syplassen min på stua. Lurt. Det gjør at jeg kan gjemme rotet der om jeg vil. Kjempelurt faktisk.
Ikke fullt så lurt at det som var inni skapet før nå har blitt hjemløst... 

Maskinquilting er ikke min sterkeste side, men jeg gjør så godt jeg kan. Det ble maskinquilting i veldig små porsjoner ettersom jeg ikke tåler noe særlig å sitte oppreist. Da tar ting tid. Sammen med alle nye prosjekt og annet tull jeg setter igang, tar det urimelig lang tid.

Kunsten er å ikke gi opp. Og det gjør jeg da ikke. Langt i fra.
Selv om jeg blir litt lei av enkelte 'påfunn', slik som denne, når de varer sååå lenge. 
Men nå er den ferdig. Den siste halvparten av lukkekanten ble sydd fast på turen til Nordland.
Puh! 

Om den blir brukt? Neimen ikke godt å si..
Aner nemlig ikke hvor den kan passe.
Og det kan vel tyde på at det beste er å være underveis. Tross alt. 

Ikke akkurat flatterende bilde av elendet.. Men klesklypene er fine.

Og helt til slutt:
Sjekk de fine klesklypene. Skal ikke akkurat påstå at de er så praktiske, men de har utseende med seg. 
Og det beste - de er lagd av tre. 
Skjønnhet først. Så funksjon... 
Det er klart. 

Hei så lenge!

Kommentarer

Den løperen likte jeg kjempegodt! Ble bare litt nysgjerrig på Höganes-krusene den passer til. Veldig enig i det med maskinquilting.

Jeg syr jo lite, men har løst det med å minimere quiltingen. Det blir jo ikke så fint, men da blir det litt mer overkommelig. Sier jeg som gruer meg litt til å fortsette med (veldig enkel) quilting av sengeteppe.

Ha en flott helg! Klem! :)
LeKaQuilt sa…
Lekker! Blått er min farge :o)
Alltid liket blått, fra jeg var bitte liten...... Jeg liker veldig godt å quilte, både for hånd og på maskin. Ser at det er enkelte ting som jeg ikke får til, og da holder jeg meg unne det og heller koser meg med det jeg får til. Ser jo også at øvelse gjør mester..... Lurt å ha en prøveklut til å varme opp på....
karna sa…
Så fin løper og vel gjennomført ,-) Ting tar tid på å bli ferdig med, for sen kreative prossen er ikke å sy på bakstykke og kante.
Artig tunnelåpning og det er pent i Norge, med pent vær ,-) Klem og god helg
Så fin duken ble, godt at du holdt ut :)
Astrid sa…
Den ble lekker, stilig mønster! Quilting er ikke enkelt, men du har gjort en veldig bra jobb her, som du skal være stolt av! Øyner noe kjent der, en EQ440, er det ikke? Jeg har samme, og er veldig fornøyd med den, den går jevnt og trutt. :)
Anonym sa…
Duken er kjempefin og har utseende med seg den også :-))
Unknown sa…
Flott duk og flotte farger! Kjenner den der sitte-oppreist-greia, ja... Har en stabel med ting jeg skulle sydd og vevd og strikket på maskin. Men med litt nå og litt da går det jo fremover, og det er godt å se at det går an å få ting ferdig på den måten også!
Bondemor sa…
Hei! Flott duk, og knallfine farger!!! :-) Forøvrig er jeg enig med deg i at det er aller best å være underveis!!!! :-) Når skal dere ha møte i quiltelaget igjen!? Kanskje jeg kunne dukke opp og hilse på deg?! Klem!
Bondemor sa…
Hei! Flott duk, og knallfine farger!!! :-) Forøvrig er jeg enig med deg i at det er aller best å være underveis!!!! :-) Når skal dere ha møte i quiltelaget igjen!? Kanskje jeg kunne dukke opp og hilse på deg?! Klem!
Anonym sa…
Ah, der fant jeg deg:) Det lå ingen link til blogg i kommentarfeltet mitt, men nå dukket du opp via via.
Den duken ble da flott - det gjør ingenting om ting tar tid:)jeg titter innom igjen!
Hilsen Trude H

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...

Snø i mengder..

Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder. Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt. Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre ...