Gå til hovedinnhold

Back on track 1.

Hei.

En slags forklaring på en lang bloggpause.

Det er lenge siden. Dere som kjenner meg best har vært gode å ha. Veldig gode å ha. Dere vet hvem dere er. Takk.




Dagene har vært både fine og innimellom litt teite. Oftest fine. Teite fordi jeg havner i vannrett i tide og utide. Behandling er fortsatt hjertelig fraværende.

Her er min barndoms seter, her bodde vi hver sommer. 
Bloggpausen skyldes en lang periode der all min energi måtte brukes på ting jeg slett ikke ønsket, for å si det sånn.  Jeg har hjulpet mine foreldre med en rar sak, og er fortsatt litt satt ut, det innrømmer jeg.
Pr i dag har vi advokat fra et av byens gamle velrenommerte advokatfirma som hjelper oss videre, selv om saken nå på en måte er satt i limbo.
Først skjønte de ikke helt hva det handlet om, noe hun senere innrømmet ( ikke lite bare det ), men sa - etter et dypdykk i et kompleks og komplisert materiale - at hun har knapt har opplevd noe større eller verre overtramp.
Det sa også fersk pensjonist fra Fylkesmann i et annet fylke, samt en tidligere Sorenskriver. Og det sier vel sitt.
Mer har jeg ikke tenkt å si om dette.


Fine folk er fortsatt fine folk, og de andre er det ingen grunn til å bruke energi på. Sånn er det med den saken.

Konklusjonene er at vi trenger en kakeform til neste feiring. 

Det er altså tre to år  siden jeg gjekk på Supernøtter. Jeg fikk boostet formen skikkelig den sommeren, og fikk meg mange fine turer inni fjellet.
Jeg har fortsatt rester igjen av den fysiske formen fra da, men jeg er ikke lenger fri for feber og infeksjoner, og må ned i vannrett etter den minste ting. Igjen.
Men jeg kommer meg fortsatt inn i fjellet.
Med litt smarte strategier og nok dager går det som regel bra.

Her er det fra 17. mai tur. Med gode venner. 
Som her, den første turen i år. Den var makeløs fin og trivelig og vennene overrasket med både middag i flere varianter, champagne, ostekake og nonstop i nasjonalfarger. Jeg tør ikke tenke på hva sekkene deres veide!

Disse ble ikke spist før i august. Men det gjekk fint det også. 

Jeg må fortsatt være nøye med å ikke overdrive, for ellers går det klukt åt skoga, med hodepine, alle andre gufne symptomene og sengeleie. Men Supernøtter har jeg ikke tenkt å prøve igjen med det første. Selv om det er fristende å tenke tanken på sommeren 2013.

Jeg ble innsøkt i Rituximabstudiet, og fikk beskjed om at jeg var med i trekningen, men jeg var dessverre ikke en av dem som fikk bli med.
Men jeg følger med og er spent på hva som kommer ut av det.Krysser fingrene for at at ting løsner i 2015.

 Neste blogginnlegg blir litt mimring. Og ja, jeg har blitt så gammel.

Hei så lenge!



Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...
12 kommentarer
Les mer

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...
2 kommentarer
Les mer