Tingelingeling i farta

Quiltelaget vårt har nå utstilling i Oppdal Kulturhus.Den skal henge til den 4.november. Jeg skulle ha lagt ut dette for over ei uke siden, men det tok på å feire bursdag og å være med å lage utstilling. Vi ble overveldet over hvor mye fint som har blitt lagd, og over hvor mye medlemmene våre kom med. Etter en laaaang ettermiddag, kveld og formiddag dagen etter, ble det klart for åpning. Det var åpning med stil; sprudlebrus i glass, god pressedekning og gode greier! Vi fikk hengt opp og stilt ut masse fine, fargerike ting, og utstillinga  ble kjempefin og det som er ekstra hyggelig er vi har fått mange gode tilbakemeldinger. Jeg har dessverre ikke fått tatt bilder, men det kommer. I mellomtiden får det bli med dette høstbildet.I alt kaoset glemte jeg å ta bilder under arbeidet med å få hengt opp. Ha det fint så lenge! Jeg kommer snart tilbake med bursdagsgaver og utstillingsbilder! Vi snakkes!

Bursdag er en fin ting. Det er kjempehyggelig å bli femti. Mange hilsener og hyggelig oppmerksomhet i form av gratulasjoner i alle varianter og form, besøk, kaker, blomster og gaver er stor stas!  Jeg har hatt ei makeløs helg, med besøk av ungdommene mine med sin eminente, musefangende katt, og masse andre trivelige gjester. Planen var bittelitt feiring sammen med de nærmeste, men det tok litt av kan man si... Det kom mange på kort varsel, og på mirakuløst vis fikk vi fiksa mat, rydda plass og lånt noen kniver og gafler. Før møblene kommer tilbake på plass, kunne vi strengt tatt en ny runde.....  Jeg ønsket meg gaver som tok liten plass... og fikk alt jeg ønsket meg og mer til. Veldig mye fint og praktisk. Jeg er helt imponert over hvor oppfinnsomme alle er. Og for den som lurer, smykker _ er_  praktisk. Det var alt det andre også!  Noen gaver kommer det blir det eget innlegg om.. vent å se..  Det forundrer meg at det å fylle halvt hund...

  til dere som skriver hyggelige ting, som lurer på hvor jeg har blitt av og som sier at jeg må fortsette å skrive. Tusen takk! Ikke alltid like lett å finne motivasjon til å skrive når dagene er ganske like og det skjer litt lite rundt meg.  Nei, det er forresten ikke sant, det skjer masse, men spørsmålet er om det er av særlig interesse?  Akkurat nå er jeg i gang med avslutningen av Angels in the Garden - endelig. Det skal bli fint å legge noe som er både stort og arbeidskrevende i "ferdigskuffen". Selv om jeg nyter veien til målet, er det greit å komme i mål også. Men det ikke til å stikke under en stol at jeg nyter veien mer enn målet.  Noe alle mine påbegynte arbeid er et tydelig bevis på kanskje....?   Det er også temmelig irriterende å ha så lite tid til rådighet, fordi formen svikter. Det er ikke stas i det hele tatt faktisk. Tålmodet er oppbrukt, jeg har vært snill, tålmodig og tatt det pent lenge! Det er mye som skjer på helsefronten for tia, men a...

Jeg ville bare si at både jeg og høsten er her.. Og jo da jeg syr litt... og spiste opp alle morellene underveis..Ganske mange på det ene treet i år.  men steller godt med humler og humleblomster, og satser på økt pollinering for enda større avling neste år... Hei så lenge!

Til mine foreldres gullbryllup lagde jeg en bilde-kavalkade. Det var masse jobb, det ble mange morsomme gjensyn,  jeg fikk mange gode tilbakemeldinger ,- og det var verdt nedturen jeg måtte betale med i etterkant.  Etter å ha gått igjennom femti år i bilder, en vanvittig mengde, har jeg gjort meg opp noen tanker. For det første, tia går fort. Vips så er ett tiår passert! Mor hadde tidlig fotoapparat, det har dessverre forsvunnet, men bildene gleder fortsatt!  Det er hyggelig å ha bildebevis i fra ulike opplevelser. I perioder har jeg tenkt at gode minner sitter godt i hjertet og hodet, og trenger ingen bevis, men etter denne runden innser jeg at bildene er verdifull kulturdokumentasjon. Også det som tilsynelatende ser ut som vanlige familiebilder ved første øyekast. Mimring over gamle bilder sammen med de på bildene anbefales sterkt, det er hyggelig å dele gamle minner.. Tante Ellen foreslo at vi burde finne en ny kveld for å se på gamle bilder,- jeg helt e...

Jeg har vært hos frisøren. Der hadde jeg en hyggelig time sammen med andre damer som gjerne ville bli sitt beste jeg. Jeg ble sittende ved siden av en dame som farget etterveksten, og en som fikk noen effektstriper. Jeg misunte dem muligheten, til tross for at jeg er rimelig fornøyd med min noe påtvungne fargevalg. Jeg er nemlig allergisk mot fargestoffene. Det er mulig jeg kunne tålt et forsøk, men mine farger passer tross alt på et vis. Det gjør slett ikke alle frisørfarger, noe jeg også har erfaring med... Lilla for eksempel, var ikke helt heldig.. Min nåværende naturlige farge har blitt annerledes enn den naturlige jeg har i passet. Det er ikke noe jeg har jobbet bevisst med, om jeg kan si det på den måten. Det har skjedd helt uten frisørens innblanding. Det har blitt det svenskene kaller "silverfargat" og litt stripete, som vi her gjerne kaller grått. Grått. Som i gråvær, grå mus, grå hverdag  og som i grå og trist. Det høres rett og slett ikke bra ut. Det høres.....

Sommermøte er bonusmøte. Da har vi litt god mat på et trivelig treff, før vi alle tar ferie fra laget, men jeg tror ikke det er så mange som tar ferie fra sysakene... Sommermøtet pleier vi å ha litt rundt omkring, vi har vært på flere koselige setrer blant annet. Nå hadde styret ordnet slik at vi kunne komme på Bygdemuseet, med rømmegrøt, spekemat, kake og kaffe. Bare for at dere skal få oppleve litt av stemningen, med fint dekket bord, liljekonvall i vasene, levende lys og trivelige damer så viser jeg dette litt slørete bildet... Som dere kanskje kan ane, er det feststemning og fine omgivelser. Som vanlig var det Sjå og tållåst, og under kommer litt av det som ble vist. Bare for å ha det helt klart, jeg hadde ingen ting med meg. Det er i grunnen sjelden jeg har noe å vise, Jeg hadde med to ting sist. Og det er omtrent to møter siden. Jeg nøyer meg med at Tove fra øya nordpå og Prinsessens mor ble inspirert da de var her. Det er slett ikke verst å være bittelitt inspirasj...