Noen ganger er sølv best

Jeg har vært hos frisøren. Der hadde jeg en hyggelig time sammen med andre damer som gjerne ville bli sitt beste jeg. Jeg ble sittende ved siden av en dame som farget etterveksten, og en som fikk noen effektstriper. Jeg misunte dem muligheten, til tross for at jeg er rimelig fornøyd med min noe påtvungne fargevalg. Jeg er nemlig allergisk mot fargestoffene. Det er mulig jeg kunne tålt et forsøk, men mine farger passer tross alt på et vis. Det gjør slett ikke alle frisørfarger, noe jeg også har erfaring med... Lilla for eksempel, var ikke helt heldig..

Min nåværende naturlige farge har blitt annerledes enn den naturlige jeg har i passet. Det er ikke noe jeg har jobbet bevisst med, om jeg kan si det på den måten. Det har skjedd helt uten frisørens innblanding. Det har blitt det svenskene kaller "silverfargat" og litt stripete, som vi her gjerne kaller grått. Grått. Som i gråvær, grå mus, grå hverdag  og som i grå og trist. Det høres rett og slett ikke bra ut. Det høres...... ja grått...

Hvorfor i huleste sier vi grått??? Hvorfor sier ikke også vi sølvfarget?? 

Det høres jo mye mer foredlet og vakkert ut.

Frisørdamen gjorde jobben sin godt, hun klippet, ordnet volum på toppen, føhnet og stylet. Det så veldig lovende ut. Den ene damen sa at hun likte fargen min, jeg er ikke sikker på om hun kanskje ville trøste meg.  Måten hun sa det på får meg til å lure på om hun overbeviste seg selv. Uansett så var det jo hyggelig gjort.

Underveis oppdaget jeg at jeg var litt fargeløs ut i ansiktet;  kom jo nesten rett fra sengen.Og make up?  Nei, den var ikke på plass. Den er sjelden det. Faktisk så sjelden at det kan omtales som aldri. Derfor kom jeg på at frisøren kanskje kunne farge brynene mine. Det kan jeg tåle, som regel. Det var en god idè. I alle fall i utgangspunktet. Etter noen få minutter ville hun vaske bort fargen, men vi ble enige om litt til. Jo da. Det ble lenge nok.

Nabodamen mente det ville få meg til å se mer våken ut. Akkurat den dagen burde jeg teipet opp øyelokkene også, jeg var og ble kjempetrøtt, uavhengig av løftede bryn.

Jenta som farget brynene mine hadde også grått i håret. Hun var toppen tyve år, og hadde FARGET håret grått, nei jeg mener så klart sølv, - og blått. Jeg håper virkelig at alle er klar over at PARIS har sagt sølv/grått i minst to år... 

Til tross for at brynene fikk seg et kraftig "fargeløft", og jeg så mindre trøtt ut; syntes Sjefen jeg ble to much  Cicciolina. Hun italienske du vet. Det er en helt grei forandring. Det er kun bryna, jeg har ingen planer om politikk, jeg har heller ikke begynt med toppløsbilder og snuskete oppdrag...

Og jeg er tidlig ute for en gangs skyld. Jeg var en av de første......Jeg er sølvfarget.

Ha en fin dag! Vi snakkes!