Det er kjøpestopp i heimen. Det har det vært i mange år. Den opprinnelige planen var for hver ny ting inn - skulle to ting ut. Ett eller annet må ha gått galt. Det har blitt for mange varenummer. Alt for mange.
Jeg samler. Det er ikke slik at jeg samler på hagenisser, kopper, eller noe spesielt. Jeg samler på opplevelser og gode øyeblikk, men det opptar ikke plass. I grunnen merkelig at det har blitt så fullt? Jeg samler på stauder og gamle hageplanter, de lager også lite krøll. Lite krøll er det med Quilte-tingene også,- i alle fall for meg. Brukstingene skaper heller ikke de store problemene. De har man jo bruk for!
Nå kan det så klart diskuteres hvor mange man har bruk for, men inntil videre er det ikke de som tynger.
Det er alt det andre, det som fyller huset. Klær som er for trange og umoderne, men som kan komme på moten igjen, bare det forsvinner et par kilo på midten,- samtidig med moten. Kopper og fat i ulike antall, med og uten skår, og som kan brukes til blomsterfat og buketter. Sokker som aldri blir samlet i par, for kaster jeg den ene dukker garantert den andre opp. Jeg ser håp i en trebit med vakker farge og rustne spiker. Duker med håpløse flekker, men som kan brukes i høyre hjørne, - bluser og andre klesplagg med fine knapper og glidelås som virker. Sengetøy som er supre mattefiller, eller syprosjekt. Sukk! Hobbyprosjekt som var morsomt for minst ti år siden, og som sikkert aldri blir ferdig. De siste er minst vanskelige å kvitte seg med..
Det har med andre ord blitt litt mye. Av likt og ulikt. Jeg kaster ikke noe, og er en stor tilhenger av gjenbruk. Det kan komme til nytte. Før eller siden. Det gjør jo det. Alt jeg har kastet, har jeg hatt bruk for. Tror jeg.
Det blir man klokere av, - og får større lager. Nå er jeg klok så det rekker, og finner ikke alltid det jeg skal ha når jeg behøver det.
Det er på ingen måte en systematisk samling, mer en-kjekt-å-ha-samling. Det kan i det minste bli kjekt å ha. Jeg ser dessverre muligheter og anvendelsesområder for det meste. Saken er at heimen nå har fått i meste laget med muligheter. Det har hopet seg opp, bokstavelig talt. Og skulle jeg få brukt alt, må jeg be om godt syn, bli supersprek igjen og bli minst hundreogfemti år. Selv det kan bli i knappeste laget, er jeg redd.
Jeg ble inspirert av Frøken Fjols som hadde et morsomt innlegg om forbrukersamfunnet, - jeg har mer på hjertet, men det får holde i denne omgang. Jeg er i det minste i ferd med å ta en beslutning om å kvitte meg med noe. Jeg kommer tilbake til saken med mer informasjon. Ryddingen er så godt som igangsatt.
Ha det fint så lenge - vi snakkes!
Ha det fint så lenge - vi snakkes!
Kommentarer
Selv har jeg akkurat kvittet med med en gammel traktor, diverse utstyr som følger med den, 4 parafinfat... Nå begynner det å ligne noe her !
Stå på !! :-)
Ha ei fin uke sei nu æ ------
Åmmen,den traktoren kunne jo blitt fin med lys og blomster frk Fjols!! Men jeg skjønner jo at det blir vei i vellinga da..
Jeg også har en far som hører til i samme katergori som din Karna! Mulig det er arvelig, jeg har en mistanke om det.. Og med hensyn til vekta, det er nok små sjanser her også...
Godt det finnes fler av oss, Trinola! Alltid trøst i felles skjebne...
Vibeke: Nei, det er jammen ikke greit å finne plass til et ekstra flyttelass.Og ja, det er ekkelt å ikke vite hva som er lagret hvor!
Men innimellom får jeg ånden over meg, klær som ikke er brukt på tre år, ja de må pent takke for seg.
Og det er jo litt deilig å ikke ha så mye rundt seg.
Ønsker meg en stooooor bod, der alt jeg ikke bruker kan lagres på en oversiktelig måte..og hvor gulvet kan gås på..(med andre ord, ikke fult av bokser, akebrett, skøyter, ekstra stoler osv...*ler*..hmm..høres jo ut som om jeg har litt jeg også :O)
Ha en fin kveld :O)
Er så "heldig" at jeg har flyttet ett par ganger de siste 10 årene - og da har jeg fått kastet, gitt bort, pakket bort etc. ....
Men NÅ er jeg i gang med å samle, selv med kjøpe stopp - i hvertfall på krus...... i går kom jeg hjem med to nye green gate krus....lol..