Gå til hovedinnhold

Energi i fri flyt

Dagene har gått kjempefort. Mystisk fort. Hvor ble det av mai egentlig?

Invitasjonene haglet inn og økte feire-faktoren betraktelig.  Hyggelig selvfølgelig, men litt krevende med 15 % normalt aktivitetsnivå. Femtiårsdagen til ei ungdoms venninne, naboenes  bryllup, besøk og mor og fars gullbryllup falt på to helger og tilpasning måtte til. Men det var verdt det.

1. og 17. mai ble forbigått i stillhet, - noe som helst ikke burde skjedd - gud forby. Tannlegetime, Mai Quiltemøte, styremøte og en annen avtale måtte kanselleres, men slik er det jo bare. Slett ikke noe nytt.

Pinsehelga kom med to arrangement og besøk nordfra. Sjefen og jeg måtte dele oss og gå i hver vårt selskap. Ellers opptrer vi rimelig samlet, men denne gangen ble det en makeløst femtiårsdag for meg og et hyggelig bryllup for Sjefen, i tillegg ble vi ønsket velkommen hjem av gode venner med både mat og drikke.

50 - årsdagen gav mye bra energi og litt perspektiv. Det å være gammel eller ung forandrer seg med åra. De unge er eldre og de gamle er yngre. Merkelig. Og vi er på en måte litt eldre på en ung måte...
Det var et kjempetrivelig selskap, god mat og drikke, hyggelige gjester, innslag av sang og konkurranse.  Morsomt var det også å se bilder fra "gamle dager", ikke minst i fra hennes budeiekarriere, der jeg deltok en kort periode. Mimring over felles opplevelser ble det også. Noe av hennes minne var slettet, deriblant bruken av Oppdalsdialekt til kyrne når de slett ikke gjekk i riktig retning. Mitt minne er visstnok slettet på andre områder...
 Jeg var litt Askepott og måtte hentes tidlig. Selv om ikke klærne forsvinner klokka tolv, er jeg i faresonen for å bli dårlig og mer skrøpelig dagen etter...Derfor satset jeg på tidlig forsvinning og ett yngre image..Er litt usikker på om strategien slo helt til.


Besøk av Nordlendinganj ble bonus. De la att den hyggelig kjøleskap-beskjeden på bildet, ordna seg sjøl og fikk omtrent null service. Da de ringte og lurte på om de kunne komme og sa at de er bare fem (sist var de fler), var svaret selvfølgelig ja. Ekstra hyggelig å spise frokost på søndag med gjester ved langbordet. Det ble en søndag med mye bra energi.
Takk for fin kjøleskapbeskjed!! 

Bra energi er det også å møte familie og venner i gullbryllup. Det ble holdt på samme sted som bryllupet for femti år siden.
I den anledning har jeg gått igjennom 50 år med bilder, har skannet over 700 bilder, håndtert flere tusen og laget en bildefremvisning. Rart å se bilder over en slik tidsepoke, for ikke å snakke om hvor vanskelig det er å plukke ut et lite utvalg....Utvalget stoppet på hundreogfemti,- ikke et lite utvalg, nei - og var bekymret for mengden,  men tante Ellen syns det godt kunne vært dobbelt så mange! Briller, moter, hår og mennesker gjennom femti år var morsomt å se igjen.
Gjestene fra Østlandet ble forhindret i å komme, bare Husets sønn kom. Vi savnet Prinsessen, som måtte jobbe, hennes Svigerfar med dame og hans foreldre. ( Vi er en slik moderne familie, men du verden så fint det er med flere i familien! ) Nå satser vi på en ny mulighet. Det må jo strengt tatt ikke være gullbryllup for å møtes. Tvert i mot.


Hyggelig energi blir det når alle når inn til hverandres hjerter og når latteren sitter løst.  


Vi snakkes.

Kommentarer

Herlig lesing Tingelingeling! Det er fantastisk at du har kost deg slik - og det er så viktig! Smart å være med og heller gå litt tidligere hjem. Et muntert innlegg - et glad innlegg og jeg gleder meg storveis på dine veiene - utrolig moro!! Utrolig moro!!
Ønsker deg god hvile og en herlig juniuke!
Stor varm klem fra Lokki
Så koselig å lese at du har fått med deg så mange hyggelige anledninger! Det er jo ingen selvfølge akkurat! :) Det er viktig med positiv energi, selv om man blir litt sliten i etterkant. Jeg går alltid tidlig hjem, etter kl 22 sliter alt mye mer på kroppen har jeg merket. Så det er lurt å jobbe litt med de gode kreftene også!

Ha en fortsatt fin juniuke! Klem Vibeke :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....