Dagene har gått kjempefort. Mystisk fort. Hvor ble det av mai egentlig?
Invitasjonene haglet inn og økte feire-faktoren betraktelig. Hyggelig selvfølgelig, men litt krevende med 15 % normalt aktivitetsnivå. Femtiårsdagen til ei ungdoms venninne, naboenes bryllup, besøk og mor og fars gullbryllup falt på to helger og tilpasning måtte til. Men det var verdt det.
1. og 17. mai ble forbigått i stillhet, - noe som helst ikke burde skjedd - gud forby. Tannlegetime, Mai Quiltemøte, styremøte og en annen avtale måtte kanselleres, men slik er det jo bare. Slett ikke noe nytt.
Pinsehelga kom med to arrangement og besøk nordfra. Sjefen og jeg måtte dele oss og gå i hver vårt selskap. Ellers opptrer vi rimelig samlet, men denne gangen ble det en makeløst femtiårsdag for meg og et hyggelig bryllup for Sjefen, i tillegg ble vi ønsket velkommen hjem av gode venner med både mat og drikke.
50 - årsdagen gav mye bra energi og litt perspektiv. Det å være gammel eller ung forandrer seg med åra. De unge er eldre og de gamle er yngre. Merkelig. Og vi er på en måte litt eldre på en ung måte...
Det var et kjempetrivelig selskap, god mat og drikke, hyggelige gjester, innslag av sang og konkurranse. Morsomt var det også å se bilder fra "gamle dager", ikke minst i fra hennes budeiekarriere, der jeg deltok en kort periode. Mimring over felles opplevelser ble det også. Noe av hennes minne var slettet, deriblant bruken av Oppdalsdialekt til kyrne når de slett ikke gjekk i riktig retning. Mitt minne er visstnok slettet på andre områder...
Jeg var litt Askepott og måtte hentes tidlig. Selv om ikke klærne forsvinner klokka tolv, er jeg i faresonen for å bli dårlig og mer skrøpelig dagen etter...Derfor satset jeg på tidlig forsvinning og ett yngre image..Er litt usikker på om strategien slo helt til.
Invitasjonene haglet inn og økte feire-faktoren betraktelig. Hyggelig selvfølgelig, men litt krevende med 15 % normalt aktivitetsnivå. Femtiårsdagen til ei ungdoms venninne, naboenes bryllup, besøk og mor og fars gullbryllup falt på to helger og tilpasning måtte til. Men det var verdt det.
1. og 17. mai ble forbigått i stillhet, - noe som helst ikke burde skjedd - gud forby. Tannlegetime, Mai Quiltemøte, styremøte og en annen avtale måtte kanselleres, men slik er det jo bare. Slett ikke noe nytt.
Pinsehelga kom med to arrangement og besøk nordfra. Sjefen og jeg måtte dele oss og gå i hver vårt selskap. Ellers opptrer vi rimelig samlet, men denne gangen ble det en makeløst femtiårsdag for meg og et hyggelig bryllup for Sjefen, i tillegg ble vi ønsket velkommen hjem av gode venner med både mat og drikke.
50 - årsdagen gav mye bra energi og litt perspektiv. Det å være gammel eller ung forandrer seg med åra. De unge er eldre og de gamle er yngre. Merkelig. Og vi er på en måte litt eldre på en ung måte...
Det var et kjempetrivelig selskap, god mat og drikke, hyggelige gjester, innslag av sang og konkurranse. Morsomt var det også å se bilder fra "gamle dager", ikke minst i fra hennes budeiekarriere, der jeg deltok en kort periode. Mimring over felles opplevelser ble det også. Noe av hennes minne var slettet, deriblant bruken av Oppdalsdialekt til kyrne når de slett ikke gjekk i riktig retning. Mitt minne er visstnok slettet på andre områder...
Jeg var litt Askepott og måtte hentes tidlig. Selv om ikke klærne forsvinner klokka tolv, er jeg i faresonen for å bli dårlig og mer skrøpelig dagen etter...Derfor satset jeg på tidlig forsvinning og ett yngre image..Er litt usikker på om strategien slo helt til.
Besøk av Nordlendinganj ble bonus. De la att den hyggelig kjøleskap-beskjeden på bildet, ordna seg sjøl og fikk omtrent null service. Da de ringte og lurte på om de kunne komme og sa at de er bare fem (sist var de fler), var svaret selvfølgelig ja. Ekstra hyggelig å spise frokost på søndag med gjester ved langbordet. Det ble en søndag med mye bra energi.
Takk for fin kjøleskapbeskjed!!
Bra energi er det også å møte familie og venner i gullbryllup. Det ble holdt på samme sted som bryllupet for femti år siden.
I den anledning har jeg gått igjennom 50 år med bilder, har skannet over 700 bilder, håndtert flere tusen og laget en bildefremvisning. Rart å se bilder over en slik tidsepoke, for ikke å snakke om hvor vanskelig det er å plukke ut et lite utvalg....Utvalget stoppet på hundreogfemti,- ikke et lite utvalg, nei - og var bekymret for mengden, men tante Ellen syns det godt kunne vært dobbelt så mange! Briller, moter, hår og mennesker gjennom femti år var morsomt å se igjen.
Gjestene fra Østlandet ble forhindret i å komme, bare Husets sønn kom. Vi savnet Prinsessen, som måtte jobbe, hennes Svigerfar med dame og hans foreldre. ( Vi er en slik moderne familie, men du verden så fint det er med flere i familien! ) Nå satser vi på en ny mulighet. Det må jo strengt tatt ikke være gullbryllup for å møtes. Tvert i mot.
Hyggelig energi blir det når alle når inn til hverandres hjerter og når latteren sitter løst.
Vi snakkes.
Kommentarer
Ønsker deg god hvile og en herlig juniuke!
Stor varm klem fra Lokki
Ha en fortsatt fin juniuke! Klem Vibeke :)