Jeg lovet å lage et innlegg om forenkling i hagen. Det handler om mulching.Min måte å minske lukingen på. I engelske hager er det helt vanlig å bruke JORDDEKKING som ressursutnytting og ugrasbekjempelse, de kaller det mulching og bruker det i kjøkkenhagen og ellers. Med litt godvilje er det pent også. Alle fordelen kan kanskje hjelpe på motivasjonen for å betrakte det som vakkert kanskje?
Det er flere muligheter for å dekke til jorden. Å dekke med bark over duk er kjent. Det er pent og greit, men passer ikke helt overalt, -det har en tendens til å gjøre jorden for sur, etter som det blir tilført et materiale som passer best i skogen. Til surjordsplanter som Rododendron, einer og andre vintergrønne, - alle som vil ha sure forhold, er det perfekt. Men til andre vekster kan andre løsninger være bedre. Nå er det også mulig å kjøpe kakaobark og småstein i fra alle verdenshjørner. Det er også pent, men må kjøpes. Ikke noe galt med noe av dette, men alle har en helt gratis ressurs, som mange ikke benytter. Plengresset. Det er oftest bare til bryderi, men med litt innsats kan den forvandles til gull. I alle fall muld. Kanskje noe for enkelte steder i hagen?
Det er litt unaturlig å fjerne noe fra hagen, ettersom det som fjernes gjerne må erstattes med noe, og vi kjøper jord i sekker, gjødsel og torv. Det er bare å tenke på naturen og alt som vokser, gror og blomstrer der. Hvert år blir det like vakkert, like fargerikt og med stort mangfold. Der blir ingenting kjøpt eller fjernet, ingen raker løv eller kjører vekk lass på lass med kvist og kvas. Det bare blir av seg selv. Og ikke nok med det, alt passer sammen!
Nå har det etterhvert blitt slik at store hageanlegg gjør som naturen, gartnere fører gress, løvverk og hageavfall tilbake til hagen, og oppnår gjødseleffekt og jordforbedring. Det blir brukt plenklippere som mulcher og legger igjen gresset, noe som holder den grønne matta i bedre form enn noe annet. Blad blir knust i en lignende prosess og går også ned i jorden ved hjelp av meitemark og mikroorganismer. Det er et faktum at kunstgjødsel har negativ virkning på mikrolivet og meitemarken - som faktisk er avgjørende for en sunn og frodig hage.
Gressklipp er veldig anvendelig. Vi har i perioder brukt det i bed, under bærbusker, fruktrær og i grønnsakhagen. Og tidligere - da hageinteressen var litt mer i samsvar med aktivitetsnivået, og før kirkgårdene kjøpte inn mulching klippere, da tok vi gladelig i mot alle de lass med plen-"avfall" vi kunne få tak i.Nå kan jeg ikke skryte på meg noe særlig mye hageliv de siste åra, men så sant det er mulig tar vi en sjau hver vår og tar en flekk om gangen, - der vi
"mulcher".
Her er den lille traktorklipperen mulcher. Gresset knuses og legges igjen til jordforbedring og gjødsel.
Men altså : Mulching gjøres slik: Du trenger masse klipt plengress, aviser, vann, tid og frivillig arbeidskraft...
Plenklipper med oppsamler er nødvendig. Denne Hondaklipperen liker jeg best, den er mer arbeidskrevende, men er et råskinn og tar langt gress som bare det! Vi har alt for mye plen, og har også plenklipperen over som mulcher og gjør klippingen litt mer overkommelig innimellom. Den knuser gresset og legger det igjen. Det forutsetter at plenen blir klipt veldig ofte, noe som er en utfordring,- ettersom vi omtrent ser at gresset vokser! Det holder plenen fin og grønn, gjødselseffekten er stor og energien går tilbake til jorden, men akkurat her hos oss kunne vi nok tenkt oss at den vokste litt mindre, og trenger strengt tatt ikke gjødsel hele sommeren igjennom... Vi har gress så det rekker..Derfor er det fint å bruke klipperen med oppsamler innimellom.
Så fylles trillebåra opp med aviser som brettes ut og deles opp i passe tykke deler. Mellom fire og seks sider er fint. ( Dersom de blir tykkere går komposteringen for sakte og de blir liggende etter at gresset har blitt omdannet og har derfor lett for å blåse avsted og lage litt krøll.) Det er også forskjell på avispapir. Aviser med mye farger og annonser er tykkere og forsvinner saktere. Aftenposten er perfekt, adressavisa er heller ikke å forakte. Jo større, jo bedre. Men lokalaviser er også fine - de er bare litt tynne og du trenger kjempemange.
Så fyller jeg trillebåra med vann, lar avisene bli skikkelig bløte, og vips - er de klar til bruk.
Vi renser bed og dekker med de våte avisene. Overlapping er viktig. Er man tidlig nok ute, før ugresset har fått skikkelig tak, kan man bare legge de våte avisene over. Etter kort tid må de gi tapt. Uten lys får de det vanskelig...
Men erfaringen min er at det er fint å bruke ei hagegreip for å snu litt på jorda, det gir litt luft til røttene og gjør jorda litt mer porøs. Jeg bruker greipa veldig mye, og den er super!
Det er flere muligheter for å dekke til jorden. Å dekke med bark over duk er kjent. Det er pent og greit, men passer ikke helt overalt, -det har en tendens til å gjøre jorden for sur, etter som det blir tilført et materiale som passer best i skogen. Til surjordsplanter som Rododendron, einer og andre vintergrønne, - alle som vil ha sure forhold, er det perfekt. Men til andre vekster kan andre løsninger være bedre. Nå er det også mulig å kjøpe kakaobark og småstein i fra alle verdenshjørner. Det er også pent, men må kjøpes. Ikke noe galt med noe av dette, men alle har en helt gratis ressurs, som mange ikke benytter. Plengresset. Det er oftest bare til bryderi, men med litt innsats kan den forvandles til gull. I alle fall muld. Kanskje noe for enkelte steder i hagen?
Stikkordet er altså plenavfall - gressklipp. Det er superfint å bruke! Tenk å kalle det avfall? Helt forferdelig egentlig! Det er da slett ikke avfall - det er en ressurs! Det er til og med god gjødning, et ekstra pluss. Det er helt gratis, helt ufarlig og veldig egnet. Og sjelden en mangelvare. I alle fall her. Og sannsynligvis hos flere.
Noen ganger kan det se ut som om hageeiere ikke vet hvordan de skal bli kvitt det, der de lager en komposthaug av gammelt gress - noen ganger til og med utenfor sin egen tomt.....
Det er litt unaturlig å fjerne noe fra hagen, ettersom det som fjernes gjerne må erstattes med noe, og vi kjøper jord i sekker, gjødsel og torv. Det er bare å tenke på naturen og alt som vokser, gror og blomstrer der. Hvert år blir det like vakkert, like fargerikt og med stort mangfold. Der blir ingenting kjøpt eller fjernet, ingen raker løv eller kjører vekk lass på lass med kvist og kvas. Det bare blir av seg selv. Og ikke nok med det, alt passer sammen!
Nå har det etterhvert blitt slik at store hageanlegg gjør som naturen, gartnere fører gress, løvverk og hageavfall tilbake til hagen, og oppnår gjødseleffekt og jordforbedring. Det blir brukt plenklippere som mulcher og legger igjen gresset, noe som holder den grønne matta i bedre form enn noe annet. Blad blir knust i en lignende prosess og går også ned i jorden ved hjelp av meitemark og mikroorganismer. Det er et faktum at kunstgjødsel har negativ virkning på mikrolivet og meitemarken - som faktisk er avgjørende for en sunn og frodig hage.
Gressklipp er veldig anvendelig. Vi har i perioder brukt det i bed, under bærbusker, fruktrær og i grønnsakhagen. Og tidligere - da hageinteressen var litt mer i samsvar med aktivitetsnivået, og før kirkgårdene kjøpte inn mulching klippere, da tok vi gladelig i mot alle de lass med plen-"avfall" vi kunne få tak i.Nå kan jeg ikke skryte på meg noe særlig mye hageliv de siste åra, men så sant det er mulig tar vi en sjau hver vår og tar en flekk om gangen, - der vi
"mulcher".
Her er den lille traktorklipperen mulcher. Gresset knuses og legges igjen til jordforbedring og gjødsel.
Men altså : Mulching gjøres slik: Du trenger masse klipt plengress, aviser, vann, tid og frivillig arbeidskraft...
Plenklipper med oppsamler er nødvendig. Denne Hondaklipperen liker jeg best, den er mer arbeidskrevende, men er et råskinn og tar langt gress som bare det! Vi har alt for mye plen, og har også plenklipperen over som mulcher og gjør klippingen litt mer overkommelig innimellom. Den knuser gresset og legger det igjen. Det forutsetter at plenen blir klipt veldig ofte, noe som er en utfordring,- ettersom vi omtrent ser at gresset vokser! Det holder plenen fin og grønn, gjødselseffekten er stor og energien går tilbake til jorden, men akkurat her hos oss kunne vi nok tenkt oss at den vokste litt mindre, og trenger strengt tatt ikke gjødsel hele sommeren igjennom... Vi har gress så det rekker..Derfor er det fint å bruke klipperen med oppsamler innimellom.
Så fylles trillebåra opp med aviser som brettes ut og deles opp i passe tykke deler. Mellom fire og seks sider er fint. ( Dersom de blir tykkere går komposteringen for sakte og de blir liggende etter at gresset har blitt omdannet og har derfor lett for å blåse avsted og lage litt krøll.) Det er også forskjell på avispapir. Aviser med mye farger og annonser er tykkere og forsvinner saktere. Aftenposten er perfekt, adressavisa er heller ikke å forakte. Jo større, jo bedre. Men lokalaviser er også fine - de er bare litt tynne og du trenger kjempemange.
Så fyller jeg trillebåra med vann, lar avisene bli skikkelig bløte, og vips - er de klar til bruk.
Vi renser bed og dekker med de våte avisene. Overlapping er viktig. Er man tidlig nok ute, før ugresset har fått skikkelig tak, kan man bare legge de våte avisene over. Etter kort tid må de gi tapt. Uten lys får de det vanskelig...
Men erfaringen min er at det er fint å bruke ei hagegreip for å snu litt på jorda, det gir litt luft til røttene og gjør jorda litt mer porøs. Jeg bruker greipa veldig mye, og den er super!
Så tømmes et passe tykt lag med plengress over avisene. Dette vil nå tørke sammen og lage et teppe som holder jorden fuktig samtidig som den hindrer ugresset å trenge igjennom. Etterhvert vil avisene forvitre og alt blir til ren og næringsrik jord.
På bildet over er det avisene under gresset og tømmingen er mest for fotografens skyld. Det er nemlig lurt å la avisen overlappe slik at ikke hardnakket ugress skal få for gode vilkår, og for å øke intervallet til neste runde.
På bildet over er det avisene under gresset og tømmingen er mest for fotografens skyld. Det er nemlig lurt å la avisen overlappe slik at ikke hardnakket ugress skal få for gode vilkår, og for å øke intervallet til neste runde.
Og vips, så er du ferdig med lukingen for i sommer. Stort sett.. Det holder utrolig lenge. Har du i tillegg plantet såpass tett at bladverket skjuler deler av det, er ikke det brune gresset så tydelig. For den som syns det skulle være et problem.. Jeg syns ikke det. Brunt gress - brun/sort jord - det går for det samme... Det er lett å venne seg til!
Ha det fint så lenge! Vi snakkes!
Kommentarer
Her blir det hverken brukt kunstgjødsel eller sprøytet, men energien tilsier ikke jorddekking heller. Det blir derfor frivekst av det meste, men litt ugress i bedet blir tatt. Kankskje til neste år?
Ha en fin helg! :)
jorddekke er og blir genialt. Det funker ikke som ugressbekjempelse mot de mer standhaftige rotugressene, men det funker udmerket mot frøugress, og hva funker vel mot alt her i verden.
Både nyttig og praktisk, jorddekke er genialt :D
dersom det er nok våte aviser, fungerer det faktisk mot skvallerkål og kveke, men det er selvfølgelig avgjørende at røttene til plantene er rene.
Jeg har brukt det med godt resultat på flekker jeg ikke har plantet noe på, da lar jeg det ligge til neste sesong.Jo tidligere på våren, jo bedre. Gjerne oppå gress og alt - neste sesong er det ugressfritt og fint å så eller lage bed! Nesten magi...