Gå til hovedinnhold

Energi i fri flyt

Dagene har gått kjempefort. Mystisk fort. Hvor ble det av mai egentlig?

Invitasjonene haglet inn og økte feire-faktoren betraktelig.  Hyggelig selvfølgelig, men litt krevende med 15 % normalt aktivitetsnivå. Femtiårsdagen til ei ungdoms venninne, naboenes  bryllup, besøk og mor og fars gullbryllup falt på to helger og tilpasning måtte til. Men det var verdt det.

1. og 17. mai ble forbigått i stillhet, - noe som helst ikke burde skjedd - gud forby. Tannlegetime, Mai Quiltemøte, styremøte og en annen avtale måtte kanselleres, men slik er det jo bare. Slett ikke noe nytt.

Pinsehelga kom med to arrangement og besøk nordfra. Sjefen og jeg måtte dele oss og gå i hver vårt selskap. Ellers opptrer vi rimelig samlet, men denne gangen ble det en makeløst femtiårsdag for meg og et hyggelig bryllup for Sjefen, i tillegg ble vi ønsket velkommen hjem av gode venner med både mat og drikke.

50 - årsdagen gav mye bra energi og litt perspektiv. Det å være gammel eller ung forandrer seg med åra. De unge er eldre og de gamle er yngre. Merkelig. Og vi er på en måte litt eldre på en ung måte...
Det var et kjempetrivelig selskap, god mat og drikke, hyggelige gjester, innslag av sang og konkurranse.  Morsomt var det også å se bilder fra "gamle dager", ikke minst i fra hennes budeiekarriere, der jeg deltok en kort periode. Mimring over felles opplevelser ble det også. Noe av hennes minne var slettet, deriblant bruken av Oppdalsdialekt til kyrne når de slett ikke gjekk i riktig retning. Mitt minne er visstnok slettet på andre områder...
 Jeg var litt Askepott og måtte hentes tidlig. Selv om ikke klærne forsvinner klokka tolv, er jeg i faresonen for å bli dårlig og mer skrøpelig dagen etter...Derfor satset jeg på tidlig forsvinning og ett yngre image..Er litt usikker på om strategien slo helt til.


Besøk av Nordlendinganj ble bonus. De la att den hyggelig kjøleskap-beskjeden på bildet, ordna seg sjøl og fikk omtrent null service. Da de ringte og lurte på om de kunne komme og sa at de er bare fem (sist var de fler), var svaret selvfølgelig ja. Ekstra hyggelig å spise frokost på søndag med gjester ved langbordet. Det ble en søndag med mye bra energi.
Takk for fin kjøleskapbeskjed!! 

Bra energi er det også å møte familie og venner i gullbryllup. Det ble holdt på samme sted som bryllupet for femti år siden.
I den anledning har jeg gått igjennom 50 år med bilder, har skannet over 700 bilder, håndtert flere tusen og laget en bildefremvisning. Rart å se bilder over en slik tidsepoke, for ikke å snakke om hvor vanskelig det er å plukke ut et lite utvalg....Utvalget stoppet på hundreogfemti,- ikke et lite utvalg, nei - og var bekymret for mengden,  men tante Ellen syns det godt kunne vært dobbelt så mange! Briller, moter, hår og mennesker gjennom femti år var morsomt å se igjen.
Gjestene fra Østlandet ble forhindret i å komme, bare Husets sønn kom. Vi savnet Prinsessen, som måtte jobbe, hennes Svigerfar med dame og hans foreldre. ( Vi er en slik moderne familie, men du verden så fint det er med flere i familien! ) Nå satser vi på en ny mulighet. Det må jo strengt tatt ikke være gullbryllup for å møtes. Tvert i mot.


Hyggelig energi blir det når alle når inn til hverandres hjerter og når latteren sitter løst.  


Vi snakkes.

Kommentarer

Herlig lesing Tingelingeling! Det er fantastisk at du har kost deg slik - og det er så viktig! Smart å være med og heller gå litt tidligere hjem. Et muntert innlegg - et glad innlegg og jeg gleder meg storveis på dine veiene - utrolig moro!! Utrolig moro!!
Ønsker deg god hvile og en herlig juniuke!
Stor varm klem fra Lokki
Så koselig å lese at du har fått med deg så mange hyggelige anledninger! Det er jo ingen selvfølge akkurat! :) Det er viktig med positiv energi, selv om man blir litt sliten i etterkant. Jeg går alltid tidlig hjem, etter kl 22 sliter alt mye mer på kroppen har jeg merket. Så det er lurt å jobbe litt med de gode kreftene også!

Ha en fortsatt fin juniuke! Klem Vibeke :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo