Gå til hovedinnhold

En ny ting inn - to ut...


Det er kjøpestopp i heimen. Det har det vært i mange år. Den opprinnelige planen var for hver ny ting inn - skulle to ting ut. Ett eller annet må ha gått galt. Det har blitt for mange varenummer. Alt for mange.

Jeg samler. Det er ikke slik at jeg samler på hagenisser, kopper, eller noe spesielt. Jeg samler på opplevelser og gode øyeblikk, men det opptar ikke plass. I grunnen merkelig at det har blitt så fullt? Jeg samler på stauder og gamle hageplanter, de lager også lite krøll. Lite krøll er det med Quilte-tingene også,- i alle fall for meg. Brukstingene skaper heller ikke de store problemene. De har man jo bruk for!
Nå kan det så klart diskuteres hvor mange man har bruk for, men inntil videre er det ikke de som tynger.

Det er alt det andre, det som fyller huset. Klær som er for trange og umoderne, men som kan komme på moten igjen, bare det forsvinner et par kilo på midten,- samtidig med moten. Kopper og fat i ulike antall, med og uten skår, og som kan brukes til blomsterfat og buketter. Sokker som aldri blir samlet i par, for kaster jeg den ene dukker garantert den andre opp. Jeg ser håp i en trebit med vakker farge og rustne spiker. Duker med håpløse flekker, men som kan brukes i høyre hjørne, - bluser og andre klesplagg med fine knapper og glidelås som virker. Sengetøy som er supre mattefiller,  eller syprosjekt. Sukk!  Hobbyprosjekt som var morsomt for minst ti år siden, og som sikkert aldri blir ferdig. De siste er minst vanskelige å kvitte seg med..

Det har med andre ord blitt litt mye. Av likt og ulikt. Jeg kaster ikke noe, og er en stor tilhenger av gjenbruk. Det kan komme til nytte. Før eller siden. Det gjør jo det. Alt jeg har kastet, har jeg hatt bruk for. Tror jeg.

Det blir man klokere av, - og får større lager. Nå er jeg klok så det rekker, og finner ikke alltid det jeg skal ha når jeg behøver det.

Det er på ingen måte en systematisk samling, mer en-kjekt-å-ha-samling. Det kan i det minste bli kjekt å ha. Jeg ser dessverre muligheter og anvendelsesområder for det meste. Saken er at heimen nå har fått i meste laget med muligheter. Det har hopet seg opp, bokstavelig talt. Og skulle jeg få brukt alt, må jeg be om godt syn, bli supersprek igjen og bli minst hundreogfemti år. Selv det kan bli i knappeste laget, er jeg redd. 

Jeg ble inspirert av Frøken Fjols som hadde et morsomt innlegg om forbrukersamfunnet, - jeg har mer på hjertet, men det får holde i denne omgang. Jeg er i det minste i ferd med å ta en beslutning om å kvitte meg med noe. Jeg kommer tilbake til saken med mer informasjon. Ryddingen er så godt som igangsatt.

Ha det fint så lenge - vi snakkes! 

Kommentarer

Anonym sa…
Ser man det !

Selv har jeg akkurat kvittet med med en gammel traktor, diverse utstyr som følger med den, 4 parafinfat... Nå begynner det å ligne noe her !

Stå på !! :-)
karna sa…
Kjenner meg igjen, voks opp med en far som hadde begrepet "kjekt å ha" lenge Sunde dukket opp med det. Når en så har en mann som er der å, + plass til å ha det på = har litt ,-) Nå ble endel ok gitt bort, siden verken moten eller kiloen kommer min veg i min levetid. Så litt god samvittighet, også koser jeg meg med garn og stoff.
Trinola sa…
Ha Ha Ha tror det er mange som nikker gjenkjennende av dette ,det sitter ihvertfall ei her----;o)))
Ha ei fin uke sei nu æ ------
Gjenkjenner problemet ja! Her har vi i tillegg veldig dårlig med lagringsplass, så opprydning er nødvendig innimellom. I går kom sønnen hjem fra studer i Trondheim med utrolig mye bagasje og har fyllt opp hver ledig lagringsplass til bristepunktet. Har mistet all kontroll på hva som er lagret og det liker jeg dårlig. Og sånn går no dagan! Ha en fortsatt fin uke! :)
Takk og takk!!

Åmmen,den traktoren kunne jo blitt fin med lys og blomster frk Fjols!! Men jeg skjønner jo at det blir vei i vellinga da..
Jeg også har en far som hører til i samme katergori som din Karna! Mulig det er arvelig, jeg har en mistanke om det.. Og med hensyn til vekta, det er nok små sjanser her også...
Godt det finnes fler av oss, Trinola! Alltid trøst i felles skjebne...
Vibeke: Nei, det er jammen ikke greit å finne plass til et ekstra flyttelass.Og ja, det er ekkelt å ikke vite hva som er lagret hvor!
Kort og Søm sa…
Jeg er ikke veldig flink til å kaste, men så kjøper jeg ikke så mye heller. (hvis vi ser bort ifra ting til søm og papir/kort-stæsj :O)

Men innimellom får jeg ånden over meg, klær som ikke er brukt på tre år, ja de må pent takke for seg.
Og det er jo litt deilig å ikke ha så mye rundt seg.
Ønsker meg en stooooor bod, der alt jeg ikke bruker kan lagres på en oversiktelig måte..og hvor gulvet kan gås på..(med andre ord, ikke fult av bokser, akebrett, skøyter, ekstra stoler osv...*ler*..hmm..høres jo ut som om jeg har litt jeg også :O)

Ha en fin kveld :O)
LeKaQuilt sa…
Ja, kjenner en seg ikke igjen her, mon tro ?
Er så "heldig" at jeg har flyttet ett par ganger de siste 10 årene - og da har jeg fått kastet, gitt bort, pakket bort etc. ....
Men NÅ er jeg i gang med å samle, selv med kjøpe stopp - i hvertfall på krus...... i går kom jeg hjem med to nye green gate krus....lol..
Ikke alene nei! Jeg ønsker meg også bodplass. Vi har plass, men ikke "organisert" plass. Men nå jobbes det med saken. Ellers så er flytting en kjempeløsning. Kanskje det er tingen?? Jeg har to hus her - kunne flyttet litt frem og tilbake i dem i det minste!Som en slags førstehjelp...

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo