Gå til hovedinnhold

Noen ganger er sølv best


Jeg har vært hos frisøren. Der hadde jeg en hyggelig time sammen med andre damer som gjerne ville bli sitt beste jeg. Jeg ble sittende ved siden av en dame som farget etterveksten, og en som fikk noen effektstriper. Jeg misunte dem muligheten, til tross for at jeg er rimelig fornøyd med min noe påtvungne fargevalg. Jeg er nemlig allergisk mot fargestoffene. Det er mulig jeg kunne tålt et forsøk, men mine farger passer tross alt på et vis. Det gjør slett ikke alle frisørfarger, noe jeg også har erfaring med... Lilla for eksempel, var ikke helt heldig..


Min nåværende naturlige farge har blitt annerledes enn den naturlige jeg har i passet. Det er ikke noe jeg har jobbet bevisst med, om jeg kan si det på den måten. Det har skjedd helt uten frisørens innblanding. Det har blitt det svenskene kaller "silverfargat" og litt stripete, som vi her gjerne kaller grått. Grått. Som i gråvær, grå mus, grå hverdag  og som i grå og trist. Det høres rett og slett ikke bra ut. Det høres...... ja grått...

Hvorfor i huleste sier vi grått??? Hvorfor sier ikke også vi sølvfarget?? 
Det høres jo mye mer foredlet og vakkert ut.

Frisørdamen gjorde jobben sin godt, hun klippet, ordnet volum på toppen, føhnet og stylet. Det så veldig lovende ut. Den ene damen sa at hun likte fargen min, jeg er ikke sikker på om hun kanskje ville trøste meg.  Måten hun sa det på får meg til å lure på om hun overbeviste seg selv. Uansett så var det jo hyggelig gjort.

Underveis oppdaget jeg at jeg var litt fargeløs ut i ansiktet;  kom jo nesten rett fra sengen.Og make up?  Nei, den var ikke på plass. Den er sjelden det. Faktisk så sjelden at det kan omtales som aldri. Derfor kom jeg på at frisøren kanskje kunne farge brynene mine. Det kan jeg tåle, som regel. Det var en god idè. I alle fall i utgangspunktet. Etter noen få minutter ville hun vaske bort fargen, men vi ble enige om litt til. Jo da. Det ble lenge nok.

Nabodamen mente det ville få meg til å se mer våken ut. Akkurat den dagen burde jeg teipet opp øyelokkene også, jeg var og ble kjempetrøtt, uavhengig av løftede bryn.

Jenta som farget brynene mine hadde også grått i håret. Hun var toppen tyve år, og hadde FARGET håret grått, nei jeg mener så klart sølv, - og blått. Jeg håper virkelig at alle er klar over at PARIS har sagt sølv/grått i minst to år... 

Til tross for at brynene fikk seg et kraftig "fargeløft", og jeg så mindre trøtt ut; syntes Sjefen jeg ble to much  Cicciolina. Hun italienske du vet. Det er en helt grei forandring. Det er kun bryna, jeg har ingen planer om politikk, jeg har heller ikke begynt med toppløsbilder og snuskete oppdrag...

Og jeg er tidlig ute for en gangs skyld. Jeg var en av de første......Jeg er sølvfarget.

Ha en fin dag! Vi snakkes!

Kommentarer

Enig at sølvfarget høres mye bedre ut, det går vi for! :) Jeg tar ikke sjansen på å utsette meg for fargekjemikalene selv om jeg ikke er allergisk. Dessuten har jeg en kranglete nakke som ikke liker stillingen ved hårvasken. Så her blir det også gradvis mere sølvfarget.

Skapet mitt er nok ikke ferdigpusset enda, det viser seg at jeg er perfeksjonist på dette området og dermed tar det masse tid (sukk). Skal jeg pusse opp mer skal jeg nok skaffe meg varmepistol ja.

Ha en fin søndag! :)
karna sa…
Gratulerer med sølv ,-) Selv er ennå forholdsvis mørk, og skal naturen gå sin gang.
TUSEN TAKK for en kjempekoselig kommentar på veskeinnlegget mitt, KLEM. Du beskrev syfølelsen akkurat som den er, kjenne den tar sine egne veger framover. Jeg er derfor mektig imponert over de som syr store tepper etter mønster. Ha en fortsatt fin søndag, klem
Malin* sa…
Det er faktisk moderne med grått, -nei, jeg mener sølvfarget- hår nå:) Og med tanke på alle som farger håret for enhver pris, så skulle egentlig fler slengt seg på den "naturlige" bølgen, for det er jammen mange kråkereir der ute!

Synes du kler det, jeg. Og med oransje briller så trenger man ikke så mye mer ;)

Vi kommer oppover en liten tur i helga, usikkert om begge blir over på Oppdal til lørdag, men det får vi se på :)
Du skjønne kvinne - makan til lattermild jeg ble nå *humrer*
Jeg er så enig med deg - grått - hva er det for noe?!? nei søvfarget er ordet - DET er nå klart!!
Glad er jeg for at du begrenser dine italienske påvirkninger til å gjelde brynene...! Du skriver altså så artig og levende - DU er herlig du - og dette sier jeg ikke med medlidenhet, men i skjønn beundring!!
Ha en herlig uke - stor varm sommerklem fra Lokki
Tusen takk til alle vakre, gode, snille damer!! Klem

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo