Jeg holder det jeg lover..

Et syinnlegg ble lovet, og jeg holder så klart det jeg lover!!

Endelig ferdig med toalettmappe.. og her er litt av prossessen inni og utapå..

Den ble noe "dyrisk"...

Bildet er tatt i morgenlyset...

Det er flere ting underveis, men avbruddene kommer tettere enn jeg kunne ønske, og det er ikke greit! Det er mildt sagt til å bli forbainna over....

Ønsker alle ei fin adventstid, med eller uten bråstopp. Helst uten...

Endelig sier noen at Keiseren ikke har klær på....

Dagene har gått uten meg den siste tiden. Formen har vært dårlig, humøret er helt fint, men det har medført lite blogging, lite sying og rett og slett lite av det meste.

Som tidligere nevnt har det vært stor aktivitet på nettet etter at nyheten om XMRV ble sluppet den 8.oktober i år. Både i forskningsmiljø, utenlandsk presse og blandt bloggere. Nyheter spres fort for tiden. Over hele verden!
Jeg registrerer i tillegg at enkelte artikler er fjernet i fra nettsider, og det har blitt umulig å komme seg inn på en del sider med tendensiøs vinkling... Noe jeg oppfatter som en slags retrett.

I Sverige har oppmerksomheten vært mye større enn i Norge, de svenske forskningsmiljøene har konkludert med at dette er en nyhet på linje med oppdagelsen av HIV. De er kjempegira. De har holdt konferanser og de er åpne for ny informasjon fra resten av verden.
Jeg og flere med meg har etterlyst et større engasjement her hos oss, men det har liksom latt vente på seg. Vi er riktig nok del av esme, men det har vært lite gjennomslag i Norsk presse og det offisielle HelseNorge.


Det har fått meg til å tenke på eventyret om Keiserens nye klær.  Der ingen vil si at han ikke har klær på.

Professoren som tar bladet fra munnen nå, kan kanskje ikke sammenlignes med den lille naive gutten. Men virkningen er den samme. Han sa det!  Med en kronikk i Dagbladet i går.

Selv om jeg, med min sviktende hukommelse og kognetive svikt, mener å ha en avisartikkel i mine hjemmer, med den samme professor, -med et helt annet innhold, med stor tiltro til nettopp slike teknikker som han her blankt avviser.. Jeg vil anta det er bedre å forlate den synkende skuta mens livbåtene fortsatt har plass. I følge Fredric Hauge kjennertegner det er stor mann å forandre standpunkt og snu, - hvem vil vel ikke være en stor mann. Det er tross alt fint at det er mulig å snu.


Det er som i eventyret, alle husker hvordan tilskuerne forestilte seg mens klærne liksom ble målt til, tilpasset og til slutt skulle vises frem.....Og til slutt; "Han har ikke klær på!"
 

Før jeg viser syromsaktiviteter og opplevelser (neste blogginnlegg) har jeg sakset noen klipp.
Professor Ola Didrik Saugstad sier:

"Det er ikke min oppgave her å fordele skyld, for også for meg har forståelsen av sykdommen vært en lang prosess, men jeg vil likvel påpeke at Helsedirektoratet må ta sin andel av ansvaret for den behandlingen ME pasieter har fått i Norge. Velmente politikere bevilget ekstra midler til denne pasientgruppen. Helsedirektoratet skuslet dette bort ved å opprette kompetansenettverket, der mange av medlemmene knapt har sett en alvorlig syk ME-pasient. Likevel har nettverket gitt ut generelle retningslinjer som inneholder skadelige råd om bruk av kognitiv adferdsterapi og fysisk trening. Dette skjedde etter at det var godt dokumentert at disse pasientene har immunologiske avvik."

Det må vel kalles å snu i tide. I tillegg skriver han også dette:

"Det må nedsettes en nasjonal undersøkelseskomitè for å gi denne pasientgruppen den moralske og juridiske oppreisning de fortjener, på samme måte som man tidligere har gitt andre grupper oppreisning for statlige og strukturelle overgrep."

Som viser tydelighet hvilke konsekvenser dette kan få ?
Hele kronikken kan leses i Dagbladet fra mandag den 16.november, eller her. (Det kreves Acrobat Reader.)


Det er fortsatt usikkert om dette viruset gjør at sykdommen oppstår. Men det er i det minste det best sporet vi har sett på lang tid.
At det er et retrovirus er et faktum. Dette er nå det tredje kjent retroviruset.


Engelske Wikipedia har en detaljert forklaring for den som vil lese mer. Ellers så har tante Grønn en god forklaring her og spør; på tur ut av medisink limbo?

Noen kaller dette et paradigmeskifte. Jeg er enig. Når alle opplysninger og resultat kommer på bordet vil vi se tilbake på ei tid som mange ikke vil vedkjenne seg... Det kan bli  interessant å se hvor mange som hopper i livbåten og blir med inn i den nye tia... Og som aldri har ment noe annet enn det vi nå har funnet ut..

Ha en fin dag!!

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte!

Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever..

Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort sett riktige, de kommer bare i litt feil rekkefølge... Men da er det ekstra godt å bli behandlet med milde øyne, eller skal jeg si milde ører.

Innimellom tåka, eller skal jeg heller si under oppholdsperiodene, har det vært mye morsomt som har skjedd. Vi har hatt en fabelaktiv opplevelse sammen med vår utvida familie. Siden det er snakk om bieffekter her, -svigerfamilien til husets Sønn, er en veldig hyggelig bieffekt. Vi ble invitert med på hytta! En skikkelig "fra fjord og fjære til fjell og dyp en dal"- opplevelse, bare i motsatt rekkefølge. Og med kortreist krabbe og reker, så kortreist at den kunne i prinsippet gått sjøl til bords, ble det en kjempekveld! Perfekt for oss som syns sjømat i godt selskap, sjøluft, tang og tare er selve eventyret!

Quiltemøte var også et hyggelig påfyll, for ikke å snakke om bydamehelga mi. Jeg har vel kanskje bare meg selv å takke for det som kom etterpå, ettersom jeg gjekk ME-berserk på shopping. Shopping som terapi er sterkt undervurdert. Men må vel innrømme at terapieffekten hadde relativ kort varighet, det ble en hel del timer på hotellrommet i freden og roen også... hvor jeg fikk tenke over mine kjøp, - og mine gode hensikter med lavt forbruk..

Jeg har også brukt masse tid på å sjekke nettsider og blogger som skriver om det nye viruset XMRV. Det er mange som følger med, internett gjør at forskning og nyheter blir tilgjengelig, og det er lett å finne you tube innslag, artikler og foredrag, noen også oversatt til norsk. Norske medier er i løypa med informasjon like over helga, og jeg er veldig spent på hva de velger å sette fokus på.

Hittil har det vært en rungende stillhet fra våre hjemlige Helsemyndigheter. De har uttalt at de finner viruset interessant, de burde funnet det bekymringsfullt. Jeg finner reaksjonen betenkelig. Amerikanske myndigheter har nå satt ned en arbeidsgruppe for å håndtere blodprodukter på en sikker måte, og de har uttalt at de tar dette alvorlig. Med andre ord hvordan forholde seg til tilgjengelig blod og fremtidig blodgivning. Dette er vel egentlig litt tvilsomme nyheter, men det er tross alt bedre enn stillhet. Tross alt. Jeg leser fortsatt MariasMetode (klikk på linkene) og hos Lothiane, Tante Grønn og Petterblogg. Og hos mange andre.. Det er også lagt ut videoer og oversettelser fra den to dagers CFSAC konferansen i Washington, som også ble direkte overført, og i mine øyne er det håp langt der fremme....

Ja, ja.. til å ha skrivetørke ble vel dette i lengste laget.. Det å fatte seg i korthet er vel kanskje ikke helt meg...tross alt...

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget.

Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN.

Treet er KJEMPESTORT, det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar. Og det kjentes godt at jobben var i trygge hender.

her finner Henrik ut at det er litt stort...

Gjennom tidene har lerketreet huset mange skjærereir, og uten å ha sjekka tror jeg det er gode muligheter for å finne ei og anna savna sølvskje i ruinene. Treet har vært et praktisk matfat for mange, både småfugler og kanskje et ekorn i ny og ne. Det er mang en godbit å finne i barken på denne kjempen.

En tur oppi treet for å feste vaieren..

Det er ikke til å stikke under en stol at fellingen først og fremst ble gjort for å unngå å fylle naboens takrenner og eiendom med nåler og grener. Og så hadde det blitt usigelig høyt. Tror ikke Salige Oldefar hadde sett for seg at det skulle bli så høyt. Da hadde han kanskje plantet det litt lengre unna. Eller kanskje han rett og slett satte det ned der på vent?

Nå har det jammen venta. I hundre år. Minst. Det er rart å tenke på at det har stått her så lenge, - tenk om det kunne fortalt hva det har opplevd! Det har vært mye å forholde seg til. Fra tia med hest - til de første bilene som kom opp i tunet. Og så traktoren da. Den kom lenge etter treet...

her faller lerka...

Det er flere enn oss som syns det var en dårlig dag da treet falt, Småfuggel'n delte fortvilelsen og fløy rundt og holdt et svare leven, akkurat som om de ville si fra om sin misnøye. Det er ikke fritt for at vi har tenkt på hvor de skal finne seg en skjermet og fin plass, når selveste Storlerka er lagt i bakken.

rart å avslutte noe som har stått så lenge...

De bruker nå dagene til å saumfare mulighetene i vannrett lerke stilling. De nederste grenene er høye som hus selv nå, slik de ligger og peker mot himmelen!

lukta er i det minste god...

Treet ble rundt regnet 104 år. Det ble kjøpt og plantet da Sjefens Oldefar gjekk på Gyl plante og gartnerskole tidlig på 1900-tallet. Det at han gjekk der på den tiden var både framsynt og vidsynt. Han la grunnlaget for en hageinteresse som varer enda.
Helt siden den gang treet ble plantet, har det stadig kommet nye tilskudd av busker og trær her på gården. Mye jord har blitt snudd, mange plantebed har pynta tunet og det er mange stauder, planter og løker i hagen med gammel historie. Jeg er ekstra glad i de staudene som har vært her lenge, og som generasjonene før meg har stelt og plantet...

Frukttrea er et annet resultat fra hageinteressen. Noen er hugget ned og fjernet, mens andre er erstattet av tre med andre og bedre egenskaper. Det er fortsatt mange epletrær i hagen. Det store morelletreet som også var et landemerke i tunet er fjernet av grunner som vi kanskje ikke helt forstår i dag. Men etter hvert blir vi litt mer forståelsesfulle, og skjønner at det er en tid for alt. To nye morelletre er plantet og håpet er at det skal bære frukt om ikke alt for lenge.

1 2 3.... 8........... 54............66................ 98 ...............104

Jeg blir full av ærefrykt når en slik kjempe er lagt i bakken. Jeg tenker på han som plantet det, på de som sto i rundt. På alle de menneskene som bodde her dengang. Og på tiden som har gått. Treet har stått som et landemerke, stoppet vind og vær, vært skjulested for hvem vet hvor mange fugler, for ekorn som har klatret opp og ned i stor fart. For unger som kanskje har klatret høyere enn de turde. Og for flokker med nøtteskrike, som hadde en liten stopp her, på tur sørover. Alle insektene som bor her, for mikrolivet og for de som blir rammet av forandringene..
Og hvordan Mai som hadde vært på ferie, reagerte med stor forvirring når treet hadde forandret stilling. Treet som hadde stått der hele livet, og ble brukt som kløtre når det klødde.. Hmm..

Vi bare felte det. Svusj. På noen minutter... Et tre som har brukt hundre år på å bli så stort..

Hundre år går tross alt fort. Det e mulig å tenke i hundreårsperspektiv.. både fremover og bakover... Jeg har alltid likt tanken å forvalte i hundreårsperspektiv. Forvalte for fremtiden..
På beste måte. Det vil alltid være en vurdering, men da gjelder det å vurdere med både historien og fremtiden i tankene... Så vil framtiden dømme resultatet... om vi har vært framsynt og vidsynt... forhåpentligvis får alle mildere øyne med åra..



Vel utført arbeid! Det var en skikkelig kraftanstrengelse å sage seg gjennom denne, men det gjekk kjempefint!! Alt gjekk etter planen! Kaffepausen etterpå var virkelig fortjent!

Anbefales, anbefales!!

Karis weekendbag

Denne flotte vesken var hovedproduktet på kurset. Den er utrolig flott, har mange flotte detaljer, er veldig gjennomført og er ei "må-ha-veske". Dette er en helt nyutviklet modell, og vi var de heldige første kursdeltakerne med denne vesken! Skulle Kari Renolen ha kurs i ditt nærmiljø, ja ikke nøl med å melde deg på!!

Det er kjempemasse jobb på vesken, men det er verdt hvert minutt!! Bildene yter dessverre ikke modellene rettferdighet. De er enda finere i virkeligheten!

Toalettmappen Bill.mrk.

Denne gangen hadde hun også med en toalettmappe, og underviste i begge modellene. Jeg tror kanskje det ikke kommer til å gjentas, siden det er to modeller med veldig mye detaljer og er begge arbeidskrevende. Det gjekk veldig bra, men ikke noen lett oppgave å holde kurs på den måten, og jeg forstår godt hennes valg om å begrense seg til ett prosjekt. Ikke misforstå; jeg syns kurset var helt kjempemessig, og er klar for et nytt kurs med KARI. Når som helst!! Bare si fra!!! Jeg er med!!!

Linken til hennes butikk i Moelv med mulighet for å kjøpe mønster og stoffpakker er her; Quilteliv

Linken til hennes nettside er her: K:QUILT .

Her er de som ble sydd på kurset. De ferske damene i Quiltelaget viste seg å være de mest effektive. Jeg for min del hadde ikke så store forventninger, jeg var glad om jeg greidde å komme i gang. Av grunner jeg har nevnt tidligere. Av de samme grunnene valgte jeg toalettmappe, og er veldig fornøyd med det. Min er den med sauer,nederst til venstre, og jeg har så smått planer om å ta en liten sjau for å komme litt videre nå... Likte veldig godt modellen, og syns metoden for å sy glidelås var genial!

Veskene kommer jeg tilbake til. De ble ikke ferdig til fotografering, men kjenner jeg damene rett, er de klare til visning til neste møte.... Mye fint i vente..

Bursdag og gode nyheter.. i alle fall nyheter..

Aller først må jeg erkjenne at Quiltekurs, 9nas Julemysterier og hyttetur med innlagt bursdagskalas ble i meste laget. Alt har hver for seg vært helt topp, og jeg ville ikke unnvært noe. Men prisen måtte betales, og i går kveld gjekk jeg ned for full telling ( ja det gjør kanskje alle om kvelden.., men det var en hel del mer enn en vanlig kveld får jeg vel si..) - og er i dag bare i horisontal modus.

MEN; det var verdt det! Det har vært ei super helg!

Det vil si; Julemysteriet måtte vente, det er under arbeid, og her har mysterifokuset endret seg.. Hvordan bli ferdig i løpet av uken...er det nye mysteriet.. Jeg ble heller ikke ferdig med toalettmappen. Et nytt mysteri er om den også blir ferdig denne uken...Veldig hyggelig kurs med god stemning, inspirerende og kjempedyktig kursleder, men dette skal jeg komme tilbake til. Et lite inntrykk gir bildet øverst som er en lekker detalj på den nyutviklede vesken som ble sydd på kurset! Kari Renolen er en dyktig designer! Her er linken til hennes verden!

Ei venninne delte hytteogsyhelga med meg, hun hadde med en fantastisk vakker gavepose som inneholdt nydelig sokker og et stilig armbånd, som jeg fikk overbragt da klokka tippa midnatt på fredag! Ikke nok med det; hun hadde jammen med ei flott bløtkake som smakte nydelig! Heldige meg!

Det spredte seg på kurset at jeg hadde bursdag, og gratulasjonene strømmet på. I tillegg fikk jeg også en nydelig blomst fra venninner på kurset!

På bursdager er det upraktisk å mangle strøm på telefon. Nettopp det skjedde, - laderen min lå hjemme! Hadde akkurat nok strøm til å ta i mot de første sms'ene før kurset startet klokka ni..., og til å sende "en-bønn-om-lader-lån-sms" til en venninne med lik telefon, og som gjorde telefonen min i stand til å ta i mot alle de hyggelige meldingene som strømmet på! Jammen godt med venner i nødens stund!

Det ble litt hektisk å både sy og svare, og jeg er fortsatt ikke helt sikker på om jeg greidde å svare på alle.. Det kom faktisk så mange at jeg måtte slette meldingsminne! Og jeg som ikke har no rundt tall engang!! Ikke en gang delelig på to....( som er det magiske tallet for at det kan kalles rundt - iflg min bror )

Det ble både kaker, grøt ( festgrøt), blomster, vin, penger - som allerede er øremerket ( noe unyttig er planen), - masse gaver til tross for at jeg var "bortreist" på dagen.. Sjefen overrasket med fasjonable solbriller! Det vanket til og med gaver dagen etter, den lekre grønne teholderen med den slående teksten nederst i innlegget!!

Det var nesten gave på dagen at Dagsrevyen sendte nyheten om XMRV. (Klikk på linken og se Dagsrevyens innslag) Et nytt retrovirus ( når jeg hører retro ser jeg for meg et virus med tunika og retrotilbehør..men antar jeg tar feil...) er funnet og ser ut til å finnes hos 95% av alle med diagnosen ME/CFS. Det er også funnet hos enkelte grupper med prostatakreft. Nå er det bare å håpe at forskningen fortsetter i en retning som gjør at det blir løsninger. Snart!

Muligens en tvilsom gave, men uansett hvilke følger det vil få; dette:

"make my day".

All forskningen er fremskritt i denne situasjonen.

Nå så jeg riktig nok nyheten på fredag, det ble sluppet gjennom Science torsdag, og preget alle nettsteder dagen etter. Kanskje Dagsrevyen valgte å sende på en dag da mange har mulighet til å se? Det er ikke tvil om at dette har betydning for mange, helse-Norge, de som er rammet og pårørende. Det er ikke bare jeg som er glad for dette! Flere bloggere skriver om nyheten; Petterblogg, Marias metode, SerendipityCat og Tante Grønn.

Hurra! Uansett hva nå fremtiden bringer, - dette er store nyheter!!

Prosjekt i fart.. PIF..

Riktignok sakte fart, men dog. Fart er fart, sakte eller ei..

Nå mangler det kun noen få sting før disse er helt ferdig brodert.
Munnen til den trinne damen og snuten til katten gjenstår, før montering til
ferdig blokk. Nesten vemodig å være ferdig med disse.. De har vært utrolig morsomme å sy. Å sitte under Ott-lite lampen og sy
disse har passet meg godt. Nå satser jeg på korte opphold ved symaskinen etterhvert.

Det ser ut til at mye montering og quilting venter...

Denne helgen skal det være kurs i Quiltelaget med Kari
Renolen. Jeg gleder meg!! Jeg er aldri den som syr mest
på kurs, det har jo sine grunner, men jeg syns det er supert å treffe de
andre, og det er alltid morsomt å lære no nytt, av kurslederen og de i rundt meg!

I tillegg har jeg også meldt meg på Julemysteriet til 9na.....

Lurt?? Nei!

Men morsomt - JA!!!