Tingelingeling i farta

Vi bråbestemte oss for å dra til Hamar for å være med på fagbrevsutdeling til Husets sønn, vi møtte hans far og Marianne før seansen begynte utenfor Scandic hotell. Og vi ble møtt av bolde menn i middelalderkostymer. Jeg ble så forfjamsa at jeg ikke fikk tatt et eneste skikkelig bilde.. Det var en høytidelig sermoni, med mye opplesning i gammel språkdrakt. Og i begynnelsen satt vi alle med en alvorlig men pussig følelse over mange merkelige formuleringer, -helt til seremonimesteren gavFylkeskommunens representant beskjed om å fatte seg i korthet og være sannferdig.. Da ble det litt forsiktig latter, og videre var det underfundige og morsomme kommentarer som utløste mye latter. Og den aller siste, etter sikkert 70 kandidater , var husets kandidat som fikk sitt fagbrev... Vi hadde avtalt med kandidatens far og hans Kjære om å samles til felles middag etterpå. Og det var kjempehyggelig! Etter overnattig og laaang trivelig frokost ble det et besøk hos Sønnen og en middag. Denne gangen på...

I går kveld var det møte i quiltelaget med Hege som gjest som snakket om ufoer, inspirasjon og sitt quilteliv. Det var utrolig morsomt og inspirerende, og for meg var det en opplevelse å endelig møte en som har det slik som meg.. I alle fall litt slik som meg. For hun hadde mange ufoer, en koffert full !! Og det uslåelige argument er at de tar enda mer plass med vatt.. Så lurt! Men i motsetning til meg hadde hun mye ferdig også... For jeg begynner lett på noe nytt.. Det er ALLTID en grunn til å begynne med noe nytt. Ja det er for så vidt alltid en grunn til at ting blir lagt på vent også. Jeg har alltid likt å være i den tilstanden når noe begynner, og finne ut av ting. Å løse noe. Gjerne noe som er litt innviklet og arbeidskrevende. Da holder inspirasjonen og alt går så fint, men når løsningen er på plass,- DA er det bittelitt over... Sant og si har jeg følt meg litt alene med denne, skal jeg si egenskapen. Rart med det, det er godt når det finnes noen flere der ute... Jeg har mang...

Quiltemagasinet dukket opp like før helg og jeg fikk så lyst til å sy denne stjerneduken med rosestoff. Etter litt leting på lageret, innser jeg at jeg har stoff.. ( merkelig ) Men de er ikke vasket.. Nå hadde det vært greit om de var vasket før de ble lagt i hylla! Helt slik plutselig går det opp for meg at det skulle jeg ha gjort... Det skjer bare slik sporadisk, og ingen hjelp i det når jeg har lyst til å sy NÅ! For det betyr forsinkelser. Jeg bestemmer meg for å begynne i alle fall, og vasker mange runder i maskina, henger dem ut på snora mens andre venter på tur i baljen. Haugen med stoff vokser etter flere omganger ved strykebrettet , og jeg er den lykkelige eier av ferdig vasket og strøket stoff,- klart til bruk! Men nå har jeg brukt opp kreftene, og må vente på neste bølge... Men nå har jeg bestemt meg, jeg skal ta litt etterhvert, da går det sikkert fint! Og jeg har forøvrig INGEN planer om å bruke mer stoff enn jeg kjøper i 2008. Men vaske dem - det skal jeg!! I går var det...

Det har vært en flott dag med sol og kaffe på stabburstrappa, til tross et for iskaldt værdrag. Selv om det er mye snø i tunet begynner det å ligne på en vår. Sjefen har hjulpet våren litt, og hakka opp snøen ved det store steinbordet. "Alla dessa dagar som kom og gjekk, inte visste jag at det var livet"....."Og målet er veien" og så videre... Siden det å være underveis skal være selve livet, hvorfor er det da så irriterende og stressende å ha arbeid liggende skal tro? Formen i dag tilsa en liten tur på syrommet, har ikke orka å sitte ved symaskina på flere måneder. Det ble ingen lang seanse, men jeg fikk i det minste lagt opp ei bukse som har venta siden i fjor.. Jeg har bestemt meg for å ikke begynne med noe som er morsomt ( les: nytt ) før noe var fjerna fra "ikke-ferdig-haugen". Så nå er den klar til bruk. Og min dårlige samvittighet ( det har vært antydet at jeg kanskje ikke var så rikelig utrustet med det i denne sammenhengen..) slipper taket og jeg...

Tur i litt for tung og djup snø for Iris, men vi kom oss heim att og fikk så vidt til en liten runde med fruen som kusk. Det var litt enklere der highland-kyrne hadde gått, men slett ikke ideelle forhold. Vi savner et fint kjørested.. Det hjalp godt på motivasjonen å få se Mai som ventet lengre framme.. At jeg er en vakker dame kan ingen ta fra meg.. Det passet perfekt med litt drikke etter den slitsomme turen.. Raset har virkelig tatt med seg mye. Kaffe og fruktkake ved steinbordet er aldri å forakte.

Torsdag var det Quiltekafe og det var kjempehyggelig. Siden jeg ikke fikk tatt så mange bilder får Bodil være representant for "Sjå og tållåst" med sin nydelige duk, med inspirasjon fra Rie og Hilde's bok Quiltegleder. Den er håndquiltet og vakker. Jeg er imponert. Det er ingen problem å finne tema, og praten gjekk som vanlig lett. Det møtte en tolv- fjorten damer, og det var mange imponerende resultat. Fredag starta med et brak bokstavelig talt. Jeg trodde det var et fly, men siden det aldri forsvant forsto vi at det måtte være et steinsprang. Vi kom oss ut og fikk med oss avslutningen. Det var litt av et syn, og mye lyd! Det kom store mengder med stein, jord, snø og vegetasjon. Mektige element i fri dressur. Med litt godvilje kan man se jorda har rast nedover fjellsia. Det er ikke akkurat uvanlig med ras på denne tia, tvert i mot. Men det er alltid fasinerende å oppleve naturkreftene på nært hold. Og det er lett å skjønne at man må ta hensyn til dem. Jeg får gjort så li...

På onsdag ble det et besøk til stedets kommunesenter. Sjefens tannlegetime gjorde at han måtte en tur nedover og han ville ha meg med på en liten luftetur. Ikke verst det! Snø i fjella og helt bart nede i dalen... Fint å komme litt ut, til bar mark, kvitsymre og hestehov i fullt flor. Mens jeg ventet traff jeg to hyggelige damer og fikk sosialt påfyll som bonus. Vi snakket om løst og fast, og jeg fikk spørsmål om det stemte at jeg har ME. Jeg måtte bare bekrefte, det er heldigvis lettere å snakke om det nå siden det har vært så mye informasjon i media. Med litt varierende vinkling. Tidligere unngikk jeg temaet. For det jeg hadde å si var så lett å mistro. Jeg sier ikke noe på det. Det er en helt usannsynlig situasjon. Og det er helt sprøtt å forsøke å forklare. Jeg har tenkt mer på Heidis forslag om å beskrive hvordan det er å ha ME på bloggen, og jeg har kommet til at jeg kan prøve. Vet bare ikke helt hvordan jeg skal begynne. Dette skal ikke være en MEblogg, men kanskje lit...

Fredag den fjerde april. Innimellom all snøen på jordet jobber våren med sitt, en dag med blåveis og sol ... Lørdag den 5. april hadde mor lagd nydelig kake og grøt med vafler til fars bursdag! De spanske jordbærene hadde både farge og smak!! Og vi spiste mer enn vi hadde godt av... Vi har hatt ei helg med all slags vær. Lørdag starta med regn, men det ble snø etterhvert. I dag søndag har sola titta frem innimellom gråværet og det er typisk vårstemning med mye lukt og sølete veier. Det har begynt å rase litt i fra fjellsidene, men enda har vinteren overtaket.

Det ble en laaang bloggepause dette. I dag fikk jeg endelig lagt ut Highlandbilder, de har vært bortimot klare en stund, og jeg er såpass i siget at jeg vil samtidig forsøke å oppdatere tingenes tilstand på Landet. Sjefen kom vel og vakkert tilbake fra sin "spaferie", og han fikk spa så det rakk....De fikk også to dager med kvikk lunsj og appelsinvær.. "Spaopphold" ble det også på huset sønn og hans kjære. For en overnatting på mor og fars seter ble det uforholdsmessig mye måking. De måkte TRE trinn ned til trappa, og på østveggen gjekk snøen helt opp til loftsvinduet! Måking ned til veden i fjøsskjulet ble også en utfordring.. Påska gjekk alt for fort, og jeg fikk hverken fotografert snømengder eller blogget. Det kom ikke mer snø og bra var det. Litt ergelig å ikke kunne vise den siste, men jeg fikk ikke tak i kamera før dagen etter og da var liksom vitsen borte. Så det. Nå er vi omtrent tilbake til start, det vil si vi er litt lengre framme i våren. Blåveisen har ...