Gå til hovedinnhold

Hyggelig quiltekafé og dramatisk ras

Torsdag var det Quiltekafe og det var kjempehyggelig.

Siden jeg ikke fikk tatt så mange bilder får Bodil være representant for "Sjå og tållåst" med sin nydelige duk, med inspirasjon fra Rie og Hilde's bok Quiltegleder. Den er håndquiltet og vakker. Jeg er imponert.

Det er ingen problem å finne tema, og praten gjekk som vanlig lett. Det møtte en tolv- fjorten damer, og det var mange imponerende resultat.


Fredag starta med et brak bokstavelig talt. Jeg trodde det var et fly, men siden det aldri forsvant forsto vi at det måtte være et steinsprang. Vi kom oss ut og fikk med oss avslutningen. Det var litt av et syn, og mye lyd!
Det kom store mengder med stein, jord, snø og vegetasjon. Mektige element i fri dressur.
Med litt godvilje kan man se jorda har rast nedover fjellsia. Det er ikke akkurat uvanlig med ras på denne tia, tvert i mot. Men det er alltid fasinerende å oppleve naturkreftene på nært hold. Og det er lett å skjønne at man må ta hensyn til dem.


Jeg får gjort så lite for tia at jeg tyr til tidligere prosjekter. Under ei "fiskeveske" med fiskestoff og sluk som glidelåsglider, jeg sydde den til ei god venninne. Den brukte jeg alt for lang tid på, og da skjer det som bruker å skje, stoffmotene forandrer seg... Jeg tror jeg må bli litt flinkere til å velge klassikere, eller satse på neste runde....

Senere ble den sorte med katter og hunder sydd til Mariannes fortiårsdag. Den er sydd etter Elin's modell fra kurs i Quiltelaget. Og med litt "safere" fargevalg. Har tenkt å sy ei til meg sjøl også, men det drar ut.

Jeg satser på inspirasjon og mer energi fremover. Skulle så gjerne gått berserk i hagen også! Hittil har det vært relativ begrensa berserkgang...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...

Snø i mengder..

Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder. Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt. Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre ...