Gå til hovedinnhold

Arbeid underveis...

Det har vært en flott dag med sol og kaffe på stabburstrappa, til tross et for iskaldt værdrag. Selv om det er mye snø i tunet begynner det å ligne på en vår. Sjefen har hjulpet våren litt, og hakka opp snøen ved det store steinbordet.

"Alla dessa dagar som kom og gjekk, inte visste jag at det var livet"....."Og målet er veien" og så videre...
Siden det å være underveis skal være selve livet, hvorfor er det da så irriterende og stressende å ha arbeid liggende skal tro?

Formen i dag tilsa en liten tur på syrommet, har ikke orka å sitte ved symaskina på flere måneder. Det ble ingen lang seanse, men jeg fikk i det minste lagt opp ei bukse som har venta siden i fjor.. Jeg har bestemt meg for å ikke begynne med noe som er morsomt ( les: nytt ) før noe var fjerna fra "ikke-ferdig-haugen".


Så nå er den klar til bruk. Og min dårlige samvittighet ( det har vært antydet at jeg kanskje ikke var så rikelig utrustet med det i denne sammenhengen..) slipper taket og jeg kan puste lettet ut!

Tirsdag var brev og pakkedag. Et brev fra et behandlingssted satte meg litt ut, selv om jeg mer enn gjerne vil dra og blir litt bedre. Men jeg ble litt stressa over tidspunktet. De to andre var mye mindre stressende, stoff fra Junaiten og blad fra NQF. Så det ble en hyggelig stund med te og lesestoff og pakke!

Veska ble neste, men jeg måtte pause meg, og neste kapittel blir en annen dag. Denne har også ligget leeeeeenge. Jeg hadde tenkt at den skulle matche brillene mine, men de begynner å bli klare for utskifting... Litt dårlig timing kanskje?

Den manglet hanker og en stiv bunn, Jeg har brukt litt for pinglete vatt, det gjorde at denne og de andre som jeg sydde ble litt slaskete. Kunne tenkt meg at jeg skjønte det før jeg sydde så mange... Men jeg antar at lærdommen sitter godt etter så mange repetisjoner.

Hanker under arbeid. Jeg har etterhvert kommet til at det ER morsomt med pyntesømmer. Før minnet de meg bare om min bestemors Elna og dukene hun sydde til kjøkkenet i tragiske farger. Hun syns det var så fabelaktig at det var mulig å sy mønster, at hun sydde tett i tett med maskinbroderi på mintgrønne kjøkkensett. Det var sikkert litt av et fremskritt for henne, fra trømaskin til full gass på pedalen, og andre sømmer enn bare rett og siksakk. Men jeg delte ikke hennes opplevelse da. Hun skulle sett meg nå...



Denne er en ufo fra et kurs. Jeg har klargjort den for håndquilting og har så vidt begynt, men vatten er for tjukk eller "seig" å håndquilte. Har bestemt meg for å bruke maskin. Jeg har mest sans for håndquilting, men av å til innser jeg at det er lurt med tidsbesparende metoder.


I andre etasje har det skjedd nye framskritt. Det er nå isolert over taket, klargjort for panel og noe av tømmerveggene har kommet til syne. Vidusveggene var i så dårlig forfatning at de må kles inn.



Inndlingen begynner ta form, og rommet med sag skal bli mitt nye sy og hvilerom. Ja - saga skal ut... Det blir spennende! Siden det er under stua og murpipa går gjennom rommet blir det bonusvarme. Blir fantastisk med et rom som nesten alltid er varmt!!

Kommentarer

Laila sa…
Hei. Koselig blogg du har. Veska di og duken er flotte. ;-)
Håper det blir noe av kurs. Det hadde vært gøy. Ha ei flott helg med masse sol.
Elin sa…
Tusen takk for kjekk kommentar! Flott, no fekk eg ein ny blogg å sjå på og! Eg ville ha starta med DJ no, veldig kjekt i lag med mange andre. To blokker i veka er overkomeleg.

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....