Gå til hovedinnhold

They tried to make me go to rehab, but I said 'no, no, no'............

To uker med rahab har gått...
Og det har i grunnen gått veldig fort. Merkelig hvor raskt man kommer inn i institusjonsrytmen. Nesten skummelt..

Den første helga skulle brukes for å komme seg etter forberedelse, pakking, turen hit, bli litt kjent og sette seg inn i rutiner. Helt nødvendig for alle de tolv i ME/CFS-gruppa. For meg er programmet mye større enn hjemme, og det er ganske heftig å ha så mye mennesker i rundt seg hver dag. Det er lagt opp til at vi møter i matsalen, men kan få mat på rommet når det blir for slitsomt. Noe som er helt nødvendig innimellom..




Hyggelig besøk av Ingrid og Sverre, som jeg satte stor pris på. Det er ikke mange som er så unge som dem inni!!


De hadde plukket med denne nydelige buketten til meg. Er 'n ikke fin?


Det første uken gjekk med til å sette seg inn i program og få utarbeidet opplegg. Ikke helt opptimalt med ferieavvikling og små stillingsbrøker. Det tok derfor litt tid før alle hadde alt på plass. De er veldig hyggelige her, og det er flotte omgivelser. For meg er det lite nytt å hente. Men det er fint å få bekreftet det jeg allerede gjør og vet, og det er fint å treffe andre i samme situasjon.

Som skjønner hvorfor at man faller ut av samtalen og roter med ord, som vet at søvn ikke betyr av man er uthvilt, som vet hva som menes med hjernetåke, som har feber på 36 grader, som har hals som verker og hovner for et godt ord, som har muskler som svikter, som sleper bena etter seg, som har problemer med å fokusere, som blir uvel, som får inkontinens, får utslett, blir andpust, har kort lunte, vil besvime og som får hovne lymfeknuter av aktivitet.. og aktivitet er alt. Også en dusj utløser symptomer, et måltid, prating, å se tv og selfølgelig å gå. I større eller mindre grad, alt etter hvordan dagen er ellers.. Som kort sagt skjønner at all aktivitet må begrenses til små porsjoner.

Her er vi altså 12 slike "persilleblad"som har de samme store reaksjonene på små hverdagslige gjøremål. Å få aksept for disse særegenhetene er veldig behagelig.



En ting som går igjen for de fleste av oss er at det er så vanskelig å forklare hva dette er. Og hvordan vi EGENTLIG har det, og hvordan skal man egentlig forklare det?


Når ikke noen har noe klart svar på hva dette er enda? Men det forskes, og før eller senere vil det komme en løsning.


I mellomtia får vi gjøre det beste ut av det. Og det gjør vi, det er masse humor og latter som gjør dagene morsomme. Blir mye situasjonskomikk med så mange med kognitiv svikt, dårlig koordinering, stive bevegelser og ja i det hele tatt litt skrøpelige hukommelse...

Og slik går no dagan'.......... heime blomstrer rosehagtorn uten meg.Merkelig.



Her er min nye pc, det tok litt tid før jeg fikk lagt inn de siste bildene siden programvaren for fotoapparatet låg igjen i skuffen. Nå fikk jeg disse sendt fra Sjefen siden har tok med seg kameraet oppover etter sist helg.


Jeg fikk permisjon under tvil, og vi hadde ei trivelig helg på Nes. Det ble som alltid nydelig mat og hyggelig ved langbordet. I tillegg ble det også lagt inn hyggelige kulturopplevelser som
utstillinga på Torshov. Jeg har i over tyve år lurt på hvorfor fjøset såg ut som det gjorde.Nå fikk jeg forklaringa. Inspirasjon fra en tur på Kontinentet gjorde at låven/fjøset ble bygd på denne måten. I dette tilfellet måtte funksjon vike for skjønnhet.... Det er en veldig vakker bygning.



På lørdagskvelden hadde Olav ordna billetter til konserten "Vindens Hjul" i Ringsakerkirka. Med Solheimskoret, Henning Sommero, Dalakopa, saksofonist John Pål Inderberg, rapperen Espen Nordbekk, polsdanserJohn Ingvar Flaa og Ole Petter Hallan. Karin ble med meg og vi fikk en utrolig flott opplevelse. Det så bra! Og da de starta var det så nydelig at jeg fikk ståpels!!

Tusen takk for flotte øyeblikk!!

Kommentarer

Unknown sa…
Du er nok mer tilpassningsdyktig til institusjonslivet enn Amy Winehouse ja.
Fine bilder.
Du forklarer hvordan du har det på en måte som gjør det lettere for oss å forstå hvordan vi skal være for å "slite" minst mulig på deg.
Hei Fin blogg du har.

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo