mandag 28. april 2008

Minnerik tur

Vi bråbestemte oss for å dra til Hamar for å være med på fagbrevsutdeling til Husets sønn, vi møtte hans far og Marianne før seansen begynte utenfor Scandic hotell. Og vi ble møtt av bolde menn i middelalderkostymer. Jeg ble så forfjamsa at jeg ikke fikk tatt et eneste skikkelig bilde..


Det var en høytidelig sermoni, med mye opplesning i gammel språkdrakt. Og i begynnelsen satt vi alle med en alvorlig men pussig følelse over mange merkelige formuleringer, -helt til seremonimesteren gavFylkeskommunens representant beskjed om å fatte seg i korthet og være sannferdig.. Da ble det litt forsiktig latter, og videre var det underfundige og morsomme kommentarer som utløste mye latter. Og den aller siste, etter sikkert 70 kandidater , var husets kandidat som fikk sitt fagbrev...


Vi hadde avtalt med kandidatens far og hans Kjære om å samles
til felles middag etterpå. Og det var kjempehyggelig! Etter overnattig og laaang
trivelig frokost ble det et besøk hos Sønnen og en middag. Denne gangen på
Milano ( ikke i Italia nei.. ) Igjen bra mat og nok i magen til å starte
hjemturen. Vi hadde en riktig så fin tur, ikke minst over Venabygdsfjellet.


Utrolig nok rakk jeg å kjøpe sandaler, så denne sommeren er jeg godt rustet for sol og varme.. Jeg fikk lånt et prøverom for å skifte før seansen, og fant disse på tur ut igjen.. Heldige meg!

I dag var det godt å få en rolig dag med pakke i posten fra favorittnettbutikken min; de skriver så hyggelige hilsner! Disse skal rett på vaskerommet... Og jeg gleder meg til å sy noe med roser! Har så mange planer..

Og ja da, jeg har falt for fristelsen igjen,- jeg har bestilt en ny BOM.. Denne er fra Kaktus Quilt. Det stemmer også at det har kommet tre allerede.. Og jeg er ikke ajour - på noen måte..

Et resultat etter Heges foredrag ; å ta inspirasjonsbilder. I følge Sjefen har det tatt litt av....

Kumlokkets skjønnhet..

Og på to dager har det blitt litt grønne blader på trærne. Vi var helt forundret over at det hadde skjedd så mye; vi hadde jo bare vært borte ei natt!!


Og kvitsymra er i startgropa. Snart kommer de hvite teppene under trestammene.. Det er vår! Ha er flott uke!

fredag 25. april 2008

Inspirasjon og balsam for sjelen..


I går kveld var det møte i quiltelaget med Hege som gjest som snakket om ufoer, inspirasjon og sitt quilteliv. Det var utrolig morsomt og inspirerende, og for meg var det en opplevelse å endelig møte en som har det slik som meg.. I alle fall litt slik som meg.

For hun hadde mange ufoer, en koffert full !! Og det uslåelige argument er at de tar enda mer plass med vatt.. Så lurt!
Men i motsetning til meg hadde hun mye ferdig også...


For jeg begynner lett på noe nytt.. Det er ALLTID en grunn til å begynne med noe nytt. Ja det er for så vidt alltid en grunn til at ting blir lagt på vent også.


Jeg har alltid likt å være i den tilstanden når noe begynner, og finne ut av ting. Å løse noe. Gjerne noe som er litt innviklet og arbeidskrevende. Da holder inspirasjonen og alt går så fint, men når løsningen er på plass,- DA er det bittelitt over... Sant og si har jeg følt meg litt alene med denne, skal jeg si egenskapen. Rart med det, det er godt når det finnes noen flere der ute...


Jeg har mange venninner som ikke greier å ha halvferdig arbeid liggende, og prektige som de er,- ting blir ferdig !! Og jeg føler meg som en fra en annen planet når de snakker om å avslutte før de begynner på noe nytt...


Det er ikke det at jeg ikke syns det er fint å bli ferdig, men det er jo så mye morsomt å finne ut... Alt for lenge å vente til jeg blir ferdig.

Etter i går ble jeg ekstra inspirert til å finne fargekombinasjoner i bilder jeg liker. Jeg har alltid samla på det meste, innimellom syns Sjefen det tar overhånd og vi kaster. I fjor kasta vi mange årganger med boligmagasin, og i går kveld fikk jeg bekreftet min mistanke.. Det skulle vi ikke gjort...

På den andre side, antar jeg inspirasjonen i det som er igjen er nok til maaaaaaaaange prosjekt..

Og de nye impulsene om bilderedigering øker mulighetene enda mer...

onsdag 23. april 2008

Vaske vaske vaske..

Quiltemagasinet dukket opp like før helg og jeg fikk så lyst til å sy denne stjerneduken med rosestoff. Etter litt leting på lageret, innser jeg at jeg har stoff.. ( merkelig ) Men de er ikke vasket.. Nå hadde det vært greit om de var vasket før de ble lagt i hylla! Helt slik plutselig går det opp for meg at det skulle jeg ha gjort... Det skjer bare slik sporadisk, og ingen hjelp i det når jeg har lyst til å sy NÅ! For det betyr forsinkelser.

Jeg bestemmer meg for å begynne i alle fall, og vasker mange runder i maskina,

henger dem ut på snora


mens andre venter på tur i baljen.


Haugen med stoff vokser etter flere omganger ved strykebrettet , og jeg er den lykkelige eier av ferdig vasket og strøket stoff,- klart til bruk! Men nå har jeg brukt opp kreftene, og må vente på neste bølge...


Men nå har jeg bestemt meg, jeg skal ta litt etterhvert, da går det sikkert fint! Og jeg har forøvrig INGEN planer om å bruke mer stoff enn jeg kjøper i 2008. Men vaske dem - det skal jeg!!


I går var det ny tur til tannlegen. Dette skal bli morsomt,- sa han da han såg over fyllingene som skulle skiftes... Jeg kan ikke si at jeg delte hans begeistring.. Men det gjekk så fint så, og vi var begge godt fornøyd med resultatet.


Det gjekk nytt ras i dag tidlig, men ikke så stort. Men det ramlet ganske mye lell.

Det er quiltemøte i laget i morra kveld, må dit for å få litt sosialt påfyll og inspirasjon.

Våren kommer sakte men sikkert, og jeg må snart ta blomsterbedene før de storvokste staudene, brennesle og de andre tøffingene får overtaket.. Men det må bli en annen dag.

torsdag 17. april 2008

Arbeid underveis...

Det har vært en flott dag med sol og kaffe på stabburstrappa, til tross et for iskaldt værdrag. Selv om det er mye snø i tunet begynner det å ligne på en vår. Sjefen har hjulpet våren litt, og hakka opp snøen ved det store steinbordet.

"Alla dessa dagar som kom og gjekk, inte visste jag at det var livet"....."Og målet er veien" og så videre...
Siden det å være underveis skal være selve livet, hvorfor er det da så irriterende og stressende å ha arbeid liggende skal tro?

Formen i dag tilsa en liten tur på syrommet, har ikke orka å sitte ved symaskina på flere måneder. Det ble ingen lang seanse, men jeg fikk i det minste lagt opp ei bukse som har venta siden i fjor.. Jeg har bestemt meg for å ikke begynne med noe som er morsomt ( les: nytt ) før noe var fjerna fra "ikke-ferdig-haugen".


Så nå er den klar til bruk. Og min dårlige samvittighet ( det har vært antydet at jeg kanskje ikke var så rikelig utrustet med det i denne sammenhengen..) slipper taket og jeg kan puste lettet ut!

Tirsdag var brev og pakkedag. Et brev fra et behandlingssted satte meg litt ut, selv om jeg mer enn gjerne vil dra og blir litt bedre. Men jeg ble litt stressa over tidspunktet. De to andre var mye mindre stressende, stoff fra Junaiten og blad fra NQF. Så det ble en hyggelig stund med te og lesestoff og pakke!

Veska ble neste, men jeg måtte pause meg, og neste kapittel blir en annen dag. Denne har også ligget leeeeeenge. Jeg hadde tenkt at den skulle matche brillene mine, men de begynner å bli klare for utskifting... Litt dårlig timing kanskje?

Den manglet hanker og en stiv bunn, Jeg har brukt litt for pinglete vatt, det gjorde at denne og de andre som jeg sydde ble litt slaskete. Kunne tenkt meg at jeg skjønte det før jeg sydde så mange... Men jeg antar at lærdommen sitter godt etter så mange repetisjoner.

Hanker under arbeid. Jeg har etterhvert kommet til at det ER morsomt med pyntesømmer. Før minnet de meg bare om min bestemors Elna og dukene hun sydde til kjøkkenet i tragiske farger. Hun syns det var så fabelaktig at det var mulig å sy mønster, at hun sydde tett i tett med maskinbroderi på mintgrønne kjøkkensett. Det var sikkert litt av et fremskritt for henne, fra trømaskin til full gass på pedalen, og andre sømmer enn bare rett og siksakk. Men jeg delte ikke hennes opplevelse da. Hun skulle sett meg nå...



Denne er en ufo fra et kurs. Jeg har klargjort den for håndquilting og har så vidt begynt, men vatten er for tjukk eller "seig" å håndquilte. Har bestemt meg for å bruke maskin. Jeg har mest sans for håndquilting, men av å til innser jeg at det er lurt med tidsbesparende metoder.


I andre etasje har det skjedd nye framskritt. Det er nå isolert over taket, klargjort for panel og noe av tømmerveggene har kommet til syne. Vidusveggene var i så dårlig forfatning at de må kles inn.



Inndlingen begynner ta form, og rommet med sag skal bli mitt nye sy og hvilerom. Ja - saga skal ut... Det blir spennende! Siden det er under stua og murpipa går gjennom rommet blir det bonusvarme. Blir fantastisk med et rom som nesten alltid er varmt!!

søndag 13. april 2008

Søndagstur med Iris

Tur i litt for tung og djup snø for Iris, men vi kom oss heim att og fikk så vidt til en liten runde

med fruen som kusk. Det var litt enklere der highland-kyrne hadde gått, men slett ikke ideelle forhold. Vi savner et fint kjørested..

Det hjalp godt på motivasjonen å få se Mai som ventet lengre framme..

At jeg er en vakker dame kan ingen ta fra meg..

Det passet perfekt med litt drikke etter den slitsomme turen..


Raset har virkelig tatt med seg mye.

Kaffe og fruktkake ved steinbordet er aldri å forakte.

lørdag 12. april 2008

Hyggelig quiltekafé og dramatisk ras

Torsdag var det Quiltekafe og det var kjempehyggelig.

Siden jeg ikke fikk tatt så mange bilder får Bodil være representant for "Sjå og tållåst" med sin nydelige duk, med inspirasjon fra Rie og Hilde's bok Quiltegleder. Den er håndquiltet og vakker. Jeg er imponert.

Det er ingen problem å finne tema, og praten gjekk som vanlig lett. Det møtte en tolv- fjorten damer, og det var mange imponerende resultat.


Fredag starta med et brak bokstavelig talt. Jeg trodde det var et fly, men siden det aldri forsvant forsto vi at det måtte være et steinsprang. Vi kom oss ut og fikk med oss avslutningen. Det var litt av et syn, og mye lyd!
Det kom store mengder med stein, jord, snø og vegetasjon. Mektige element i fri dressur.
Med litt godvilje kan man se jorda har rast nedover fjellsia. Det er ikke akkurat uvanlig med ras på denne tia, tvert i mot. Men det er alltid fasinerende å oppleve naturkreftene på nært hold. Og det er lett å skjønne at man må ta hensyn til dem.


Jeg får gjort så lite for tia at jeg tyr til tidligere prosjekter. Under ei "fiskeveske" med fiskestoff og sluk som glidelåsglider, jeg sydde den til ei god venninne. Den brukte jeg alt for lang tid på, og da skjer det som bruker å skje, stoffmotene forandrer seg... Jeg tror jeg må bli litt flinkere til å velge klassikere, eller satse på neste runde....

Senere ble den sorte med katter og hunder sydd til Mariannes fortiårsdag. Den er sydd etter Elin's modell fra kurs i Quiltelaget. Og med litt "safere" fargevalg. Har tenkt å sy ei til meg sjøl også, men det drar ut.

Jeg satser på inspirasjon og mer energi fremover. Skulle så gjerne gått berserk i hagen også! Hittil har det vært relativ begrensa berserkgang...

onsdag 9. april 2008

På luftetur..

På onsdag ble det et besøk til stedets kommunesenter. Sjefens tannlegetime gjorde at han måtte en tur nedover og han ville ha meg med på en liten luftetur. Ikke verst det! Snø i fjella og helt bart nede i dalen...

Fint å komme litt ut, til bar mark, kvitsymre og hestehov i fullt flor.


Mens jeg ventet traff jeg to hyggelige damer og fikk sosialt påfyll som bonus. Vi snakket om løst og fast, og jeg fikk spørsmål om det stemte at jeg har ME. Jeg måtte bare bekrefte, det er heldigvis lettere å snakke om det nå siden det har vært så mye informasjon i media. Med litt varierende vinkling. Tidligere unngikk jeg temaet. For det jeg hadde å si var så lett å mistro. Jeg sier ikke noe på det.

Det er en helt usannsynlig situasjon. Og det er helt sprøtt å forsøke å forklare.

Jeg har tenkt mer på Heidis forslag om å beskrive hvordan det er å ha ME på bloggen, og jeg har kommet til at jeg kan prøve. Vet bare ikke helt hvordan jeg skal begynne. Dette skal ikke være en MEblogg, men kanskje litt "om hvordan det er".

Jeg er usikker på når jeg fikk de første symtomene, og i hvilken rekkefølge. Men det som er sikkert er at jeg for omtrent tolv år siden kjente at noe var helt feil. Jeg kjente at noe hadde forandra seg. Jeg var usigelig sliten. Ikke trøtt, men tvers-gjennom sliten i hele kroppen på en litt pussig måte. Akkurat som om energien ble borte fra musklene og hodet. Og så fikk jeg utslett. som var skikkelig ekle. Det ble sår og verk. Etterhvert som jeg fikk flere rare symtomer som ikke hang på greip, ble legetimene proprosjonalt færre etter hvert som symtomene økte...

Hukommelsestap og ord som forsvant i det blå, eller som kom motsatt av det som var tenkt var også reaksjoner som ble verre jo mer sliten jeg var. Det var mange ubehagelige situasjoner, men ekstra ekkelt var det å kjøre 30 km for å oppdage at absolutt all kunnskap om trafikk, vikeplikt og skilt,- ja alt som er en selvfølge å huske når man kjører, var borte. Det øyeblikket da jeg var på forkjørsvei (det huska jeg ikke) og oppdaget at jeg var helt blank på alt, var et marerittaktig øyeblikk. Jeg fikk på et eller annet vis parkert, kom meg ut av bilen, fikk satt meg med litt vann, litt mat og fikk hvilt litt,- da falt hjernen heldigvis på plass igjen. Vet ikke om jeg ble så redd akkurat da, hadde egentlig nok med å finne meg et sted for å få ro og fred. Først etterpå kjente jeg på den skremmende følelsen av å miste hukommelsen. Det hadde skjedd tidligere også, at jeg ikke husket noen av elevenes navn, å ikke forstå det som sto i boka - det kunne like gjerne stått med kinesiske tegn. Ekkelt det også, men det var i det minste ikke i fart...

Og så jeg da som alltid har likt så godt å kjøre bil. Det sitter i ryggmargen min å kjøre bil... Jeg kjører fortsatt, men ikke langt. Helst bare på butikken. Jeg vet ikke hvordan det skjer, men det er akkurat som om hjernen får alt for mange inntrykk å bearbeide, og plutselig så blir det er datakrasj.. Litt sånn der deletegreie uten at jeg har gitt beskjed liksom.. At det er et tap kan jeg ikke nekte for...

I tillegg ble jeg nesten alltid syk når vi hadde fri. Jeg fikk annerledes migreneanfall enn før, og de varte lenge. Jeg ble også syk på jobb. Og jeg trappet ned....Typiske damebeslutning.. Etter ei uke med mindre og mindre aktiviteter ble jeg fortsatt syk etter jobb, på lørdag og søndag.

Noe som også var pussig var at jeg alltid ble syk dagen etter at vi gjekk inn til hytta. Det som skulle være en positiv opplevelse med aktivitet og frisk luft, endte i senga for meg med håp om å bli frisk nok til å gå de seks km hjem att på søndag kveld.... Det var kanskje intoleranse for msg, stoffet som er i nesten all ferdigmat... De eneste gangene vi spiste nettopp posesuppe var på fredagskveld etter at vi kom inn dit. Mona som vet litt av hvert satte meg på dette sporet, og faktum er at det går bedre når jeg unngår det. Godt å ha venner med innsikt!

Men fortsatt var det ingen ting som feilte meg, rent teknisk. Legen hadde lenge sagt at det var fordi vi hadde gård og fordi jeg jobbet for mye. Det hjalp lite hva jeg sa og dokumenterte, og at jeg hadde nesten slutta å jobbe.. 36% stilling burde kunne gå uten å gå i kne......og jeg jobba ikke på gården...

Det ble tatt gudvethvormange blodprøver, men alt var fint. Bortsett fra at jeg ikke ble bedre. Etter mange år ble det tatt en prøve som viste at jeg hadde overaktivt immunforsvar.
Men det ble ikke vektlagt eller satt i sammenheng og hjalp meg lite...........

Lenge etterpå skulle det bety noe.. TTT. ( ting tar tid )

I tillegg kjentes det ut som om jeg hadde betennelser i kroppen og at jeg hadde feber. Men jeg kunne ikke tro jeg hadde feber. 37 er ikke feber. Legen som fikk gjennombruddet med diagnosen spurte hva den var til vanlig. Jeg ante ikke. Jeg fikk i oppdrag å måle hver dag i to - tre uker, og det viste at jeg hadde 34-35 som vanlig temperatur. Da blir 36 og 37 feber..............Og det forklarte det faktum at senga mi var kald hele natta. " Ikkje kom og kjøl ned senga mi" var ikke bare en tom trussel.....

Lite tålte jeg og livet var slett ikke slik som det hadde vært tidligere. Trening for å komme i bedre gjenge ble prøvd, men det satte meg bare mer ut av spill.
Det var også vanskelig å forstå og akseptere at ei hyggelig helg skulle skape ettervirkninger flere dager etterpå. Å slå meg helt ut.

Da det endelig ble fastslått en diagnose, var lettelsen stor. Lettere å fighte mot en motstander enn skyggebokse alene...



Og slik såg det ut i hagen hjemme... Litt mer snø å ta av der..

søndag 6. april 2008

Blåveis og bursdag

Fredag den fjerde april. Innimellom all snøen på jordet jobber våren med sitt, en dag med blåveis og sol ...

Lørdag den 5. april hadde mor lagd nydelig kake og grøt med vafler til fars bursdag! De spanske jordbærene hadde både farge og smak!! Og vi spiste mer enn vi hadde godt av...


Vi har hatt ei helg med all slags vær. Lørdag starta med regn, men det ble snø etterhvert. I dag søndag har sola titta frem innimellom gråværet og det er typisk vårstemning med mye lukt og sølete veier. Det har begynt å rase litt i fra fjellsidene, men enda har vinteren overtaket.

torsdag 3. april 2008

Vår igjen....


Det ble en laaang bloggepause dette. I dag fikk jeg endelig lagt ut Highlandbilder, de har vært bortimot klare en stund, og jeg er såpass i siget at jeg vil samtidig forsøke å oppdatere tingenes tilstand på Landet. Sjefen kom vel og vakkert tilbake fra sin "spaferie", og han fikk spa så det rakk....De fikk også to dager med kvikk lunsj og appelsinvær..
"Spaopphold" ble det også på huset sønn og hans kjære. For en overnatting på mor og fars seter ble det uforholdsmessig mye måking. De måkte TRE trinn ned til trappa, og på østveggen gjekk snøen helt opp til loftsvinduet! Måking ned til veden i fjøsskjulet ble også en utfordring..
Påska gjekk alt for fort, og jeg fikk hverken fotografert snømengder eller blogget. Det kom ikke mer snø og bra var det. Litt ergelig å ikke kunne vise den siste, men jeg fikk ikke tak i kamera før dagen etter og da var liksom vitsen borte. Så det. Nå er vi omtrent tilbake til start, det vil si vi er litt lengre framme i våren. Blåveisen har til min store forundring kommet fram igjen og den er i i full blomst! Det er fortsatt mye snø på jordene, men den temperaturen som har vært de siste dagene er skikkelig vårmedisin. Det smelter fort.

Forkjølelse er også et sikkert vårtegn, og jammen ble vi ikke hardt angrepet begge to. Jeg har hatt flere dager i vannrett tilstand med full pakke, Sjefen stiller med feberblanke øyne og svakt intitiativ nå. Vi er for øyeblikket et noe stusselig team..

Lite fremgang på syfronten. Men litt englearbeid har det vært. Sneglene og hjerteblokkene er ferdig og er her vasket for å ta ut den blå merkepennen.....En jojo mangler..


og en stor engel er under arbeid. Den mangler ansikt, hårsløyfe og fire eller fem jojoer på hver side. Siden jeg har hatt problemer med synet har det gått veldig trått i det siste, har vært til optiker, men det er nok bare enda ett av ME symtomene. Det er ikke noe nytt, men legen ville at jeg skulle sjekke for sikkerhets skyld. Det har vært en dårlig periode igjen og dagene blir ikke lange nok til alt jeg ønsker å gjøre. Om det i tillegg skjer noe uforutsett, må jeg forandre mine egne planer for resten av den dagen. Og ofte dagen etterpå også...
Her er en ferdig blokk til Baltimoreteppet. Jeg har sett på May Britts blogg fra marsquiltemøte, nydelige Ferdige tepper.... Jeg undres virkelig om jeg.........
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...