Gå til hovedinnhold

Må nesten bare begynne i et hjørne...

om det er mulig å få sortert dager på den måten..



Det har vært en hektisk periode, blant anna et heidundrandes trivelig femtiårslag ( -lag ikke slag...) sitter i kroppen, med positivt påfyll av gode venner og i tillegg gyldne besøk, vi rakk langt i fra alle og laaaangt i fra alt vi hadde tenkt å gjøre, det ville vel kanskje vært umulig uansett,- derfor er det litt blåtirsdag i dag..

Kroppen nekta liksom å forlate senga og hjernen har behov for en real diskopprydning.. Og jeg savner kontakten med gamle venner og miljø..

Hverken kroppen eller hjernen har fått viljen sin, jeg har forlatt senga og hjernen får stilt krav den har problemer med å innfri. Det er ikke bare spøk å være verbal med redusert tilgang til databasen for å holde det i moderne termer... Men det går alltid over -i mellomtia får jeg gjøre det beste ut av det og forsøke å sorterere inntrykk og opplevelser . Med laaangsomme bevegelser og med en form omtrent som på bildet under....



Men ALT var verdt det! Jeg ville ikke vært det foruten! Jeg kunne selfølgelig tenkt meg å hatt en sang eller en hyggelig liten tale, i det minste en god historie, -det var bare fine innslag og morsomme taler, - men det ville uansett ikke forandret det faktum at vi er verdens beste venner.

Uansett. Vi er gode venner, det er også våre nye samboere. Ja det skulle jo ikke være så merkelig i grunnen. Siden vi har hatt så mye tid sammen så er det jo ikke så rart om vi velger mennesker den andre liker? Er det vel?
Det er det grunn til å være takknemlig for! Ja vi er faktisk litt stolte over at vi har det slik. Det er i tillegg veldig praktisk! Da blir det litt færre praktiske problemer for alle!



Som nevnt koselig besøk, her med utsikten fra frokosten. Vi var i de beste hender ( og senger )og slik sett var vel ikke takknemligheten helt i tråd med gjestfriheten.. Å glemme å ta ut vaffeljernet er IKKE takk som fortjent. Nå skal det sies at det var slett ikke tenkt slik, og det er ikke til å stikke under en stol at det ble litt hektisk på tampen, og da er jo ikke hjernen min særlig kjent for å være oppkoblet mot mange gjøremål..


Har egentlig tenkt å lage et blogginnlegg om akkurat det. For det virker som hjernen har skifta kjønn. Nå vil jeg ikke såre noen her, men hjernen min har på en måte forrådt meg. Og blitt en mannfolkhjerne.. Det handler om å være dedikert til en og en oppgave om gangen, det høres liksom litt finere ut, men mer om det en annen gang..
Det gjekk heldigvis bra siden husfruen fikk Securitasbesøk etter gjenglemt strømpebuksehenting med alarmen delvis avslått... Og nei, det er ikke godt nok. Delvis- er ofte IKKE godt nok.. Og ja, det var mine vafler .. som skulle følge grøten.. Og alarmen gjekk like etter at vi dro, ikke på grunn av vaffeljernet, men på grunn av den lille ekstraturen inn for å hente no.
Alt gjekk tross alt bra... en slags hell i uhell. Det får være trøsten! Og strømpebuksa? Den ble det ikke bruk for.
Det ble en sommerfin kveld og kvite bare føtter i sandalene gjekk helt umerket..
På bloggen er det også travelt, mange som har oppdatert bloggene sine og det er mye å lese. Jeg har i tillegg fått en hyggelig Bamseutmerkelse som jeg har videresendt. Godt alt som er gjort!
Må nesten få med litt syrelatert stoff i dag... Det er så lenge siden. Jeg har mer som "passer" til temaet, men inntil videre får dette duge!
Disse tre ble ferdige i forrige uke og planen var å lage et innlegg med flere syrelaterte ting. De røde broderiene som jeg valgte å sy på et "jegharstoff" - tenk, er sydd ferdig!


Denne ser skakk og skjev ut, det gjør forresten mange av de andre også, men de er litt bedre i virkeligheten... håper jeg....

Disse sjeldent spreke grisene ble sydd på hytta og gjekk egentlig ganske fort. Jeg syns stoffet med sommerfuglene i midten er så nydelig og har planer om å bruke dem i resten av arbeidet.

Disse gresskarene sydde jeg aller sist og likte dem egentlig ikke, men etter at de ble ferdig ble jeg positivt overrasket og nå syns jeg de er søte..
De er nå klare for montering og jeg har vasket røde stoff både på hytta og hjemme.. Medbragt strykebrett på hytta vakte litt reaksjoner ved pakking, og når sant skal sies så ble det ikke brukt no særlig....
Ha en flott St. Hans!

Kommentarer

Mell Bhering sa…
Beautiful images
Love flowers, love dayses...
Krikri sa…
Hei. Tusen takk for kommentarer i min blogg. Det er sååå koslig å få kommentarer. Har lagt deg inn på lista over mine favoritter. Håper det er greit. Det er så kjekt å besøke bloggen din, og det er den lista jeg bruker når jeg bare skal en liten nettrunde.

Flaks med de strømpene.... og veldig koslige stichery.
Klarafina sa…
Syns det er koselig med litt skakke og skjeive stitcheryer jeg!
Timotei sa…
Hei!
Tusen takk for awarden! Så koselig at du tenkte på meg.
Jeg har prøvd å komme meg inn på bloggen din flere ganger,men hver gang får jeg en meldingsboks med et rødt kryss i og da må jeg skyndte meg ut fra siden fortere enn svint ellers må jeg starte helt på nytt igjen med innlogging osv. Slik er det med flere av bloggene. Merkelige greier. Men nå er jeg her i alle fall! Stitcheriene dine er flotte. Jeg har også de mønstrene av Bronwyn Hayes. De er så sjarmerende. Skal du sy hele teppet? Jeg tenkte å prøve meg på en pute i første omgang. Får se hva det blir til...
Ha fortsatt fine sommerdager!

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...

Snø i mengder..

Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder. Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt. Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre ...