onsdag 21. oktober 2009

En epoke er over....


Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget.

Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN.






Treet er KJEMPESTORT, det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar. Og det kjentes godt at jobben var i trygge hender.

her finner Henrik ut at det er litt stort...
Gjennom tidene har lerketreet huset mange skjærereir, og uten å ha sjekka tror jeg det er gode muligheter for å finne ei og anna savna sølvskje i ruinene. Treet har vært et praktisk matfat for mange, både småfugler og kanskje et ekorn i ny og ne. Det er mang en godbit å finne i barken på denne kjempen.

En tur oppi treet for å feste vaieren..
Det er ikke til å stikke under en stol at fellingen først og fremst ble gjort for å unngå å fylle naboens takrenner og eiendom med nåler og grener. Og så hadde det blitt usigelig høyt. Tror ikke Salige Oldefar hadde sett for seg at det skulle bli så høyt. Da hadde han kanskje plantet det litt lengre unna. Eller kanskje han rett og slett satte det ned der på vent?


Nå har det jammen venta. I hundre år. Minst. Det er rart å tenke på at det har stått her så lenge, - tenk om det kunne fortalt hva det har opplevd! Det har vært mye å forholde seg til. Fra tia med hest - til de første bilene som kom opp i tunet. Og så traktoren da. Den kom lenge etter treet...




her faller lerka...

Det er flere enn oss som syns det var en dårlig dag da treet falt, Småfuggel'n delte fortvilelsen og fløy rundt og holdt et svare leven, akkurat som om de ville si fra om sin misnøye. Det er ikke fritt for at vi har tenkt på hvor de skal finne seg en skjermet og fin plass, når selveste Storlerka er lagt i bakken.


rart å avslutte noe som har stått så lenge...

De bruker nå dagene til å saumfare mulighetene i vannrett lerke stilling. De nederste grenene er høye som hus selv nå, slik de ligger og peker mot himmelen!



lukta er i det minste god...

Treet ble rundt regnet 104 år. Det ble kjøpt og plantet da Sjefens Oldefar gjekk på Gyl plante og gartnerskole tidlig på 1900-tallet. Det at han gjekk der på den tiden var både framsynt og vidsynt. Han la grunnlaget for en hageinteresse som varer enda.
Helt siden den gang treet ble plantet, har det stadig kommet nye tilskudd av busker og trær her på gården. Mye jord har blitt snudd, mange plantebed har pynta tunet og det er mange stauder, planter og løker i hagen med gammel historie. Jeg er ekstra glad i de staudene som har vært her lenge, og som generasjonene før meg har stelt og plantet...

Frukttrea er et annet resultat fra hageinteressen. Noen er hugget ned og fjernet, mens andre er erstattet av tre med andre og bedre egenskaper. Det er fortsatt mange epletrær i hagen. Det store morelletreet som også var et landemerke i tunet er fjernet av grunner som vi kanskje ikke helt forstår i dag. Men etter hvert blir vi litt mer forståelsesfulle, og skjønner at det er en tid for alt. To nye morelletre er plantet og håpet er at det skal bære frukt om ikke alt for lenge.


1 2 3.... 8........... 54............66................ 98 ...............104

Jeg blir full av ærefrykt når en slik kjempe er lagt i bakken. Jeg tenker på han som plantet det, på de som sto i rundt. På alle de menneskene som bodde her dengang. Og på tiden som har gått. Treet har stått som et landemerke, stoppet vind og vær, vært skjulested for hvem vet hvor mange fugler, for ekorn som har klatret opp og ned i stor fart. For unger som kanskje har klatret høyere enn de turde. Og for flokker med nøtteskrike, som hadde en liten stopp her, på tur sørover. Alle insektene som bor her, for mikrolivet og for de som blir rammet av forandringene..
Og hvordan Mai som hadde vært på ferie, reagerte med stor forvirring når treet hadde forandret stilling. Treet som hadde stått der hele livet, og ble brukt som kløtre når det klødde.. Hmm..

Vi bare felte det. Svusj. På noen minutter... Et tre som har brukt hundre år på å bli så stort..

Hundre år går tross alt fort. Det e mulig å tenke i hundreårsperspektiv.. både fremover og bakover... Jeg har alltid likt tanken å forvalte i hundreårsperspektiv. Forvalte for fremtiden..
På beste måte. Det vil alltid være en vurdering, men da gjelder det å vurdere med både historien og fremtiden i tankene... Så vil framtiden dømme resultatet... om vi har vært framsynt og vidsynt... forhåpentligvis får alle mildere øyne med åra..



Vel utført arbeid! Det var en skikkelig kraftanstrengelse å sage seg gjennom denne, men det gjekk kjempefint!! Alt gjekk etter planen! Kaffepausen etterpå var virkelig fortjent!

onsdag 14. oktober 2009

Anbefales, anbefales!!

Karis weekendbag
Denne flotte vesken var hovedproduktet på kurset. Den er utrolig flott, har mange flotte detaljer, er veldig gjennomført og er ei "må-ha-veske". Dette er en helt nyutviklet modell, og vi var de heldige første kursdeltakerne med denne vesken! Skulle Kari Renolen ha kurs i ditt nærmiljø, ja ikke nøl med å melde deg på!!

Det er kjempemasse jobb på vesken, men det er verdt hvert minutt!! Bildene yter dessverre ikke modellene rettferdighet. De er enda finere i virkeligheten!
Toalettmappen Bill.mrk.
Denne gangen hadde hun også med en toalettmappe, og underviste i begge modellene. Jeg tror kanskje det ikke kommer til å gjentas, siden det er to modeller med veldig mye detaljer og er begge arbeidskrevende. Det gjekk veldig bra, men ikke noen lett oppgave å holde kurs på den måten, og jeg forstår godt hennes valg om å begrense seg til ett prosjekt. Ikke misforstå; jeg syns kurset var helt kjempemessig, og er klar for et nytt kurs med KARI. Når som helst!! Bare si fra!!! Jeg er med!!!
Linken til hennes butikk i Moelv med mulighet for å kjøpe mønster og stoffpakker er her; Quilteliv
Linken til hennes nettside er her: K:QUILT .
Her er de som ble sydd på kurset. De ferske damene i Quiltelaget viste seg å være de mest effektive. Jeg for min del hadde ikke så store forventninger, jeg var glad om jeg greidde å komme i gang. Av grunner jeg har nevnt tidligere. Av de samme grunnene valgte jeg toalettmappe, og er veldig fornøyd med det. Min er den med sauer,nederst til venstre, og jeg har så smått planer om å ta en liten sjau for å komme litt videre nå... Likte veldig godt modellen, og syns metoden for å sy glidelås var genial!

Veskene kommer jeg tilbake til. De ble ikke ferdig til fotografering, men kjenner jeg damene rett, er de klare til visning til neste møte.... Mye fint i vente..

mandag 12. oktober 2009

Bursdag og gode nyheter.. i alle fall nyheter..

Aller først må jeg erkjenne at Quiltekurs, 9nas Julemysterier og hyttetur med innlagt bursdagskalas ble i meste laget. Alt har hver for seg vært helt topp, og jeg ville ikke unnvært noe. Men prisen måtte betales, og i går kveld gjekk jeg ned for full telling ( ja det gjør kanskje alle om kvelden.., men det var en hel del mer enn en vanlig kveld får jeg vel si..) - og er i dag bare i horisontal modus.


MEN; det var verdt det! Det har vært ei super helg!
Det vil si; Julemysteriet måtte vente, det er under arbeid, og her har mysterifokuset endret seg.. Hvordan bli ferdig i løpet av uken...er det nye mysteriet.. Jeg ble heller ikke ferdig med toalettmappen. Et nytt mysteri er om den også blir ferdig denne uken...Veldig hyggelig kurs med god stemning, inspirerende og kjempedyktig kursleder, men dette skal jeg komme tilbake til. Et lite inntrykk gir bildet øverst som er en lekker detalj på den nyutviklede vesken som ble sydd på kurset! Kari Renolen er en dyktig designer! Her er linken til hennes verden!



Ei venninne delte hytteogsyhelga med meg, hun hadde med en fantastisk vakker gavepose som inneholdt nydelig sokker og et stilig armbånd, som jeg fikk overbragt da klokka tippa midnatt på fredag! Ikke nok med det; hun hadde jammen med ei flott bløtkake som smakte nydelig! Heldige meg!


Det spredte seg på kurset at jeg hadde bursdag, og gratulasjonene strømmet på. I tillegg fikk jeg også en nydelig blomst fra venninner på kurset!

På bursdager er det upraktisk å mangle strøm på telefon. Nettopp det skjedde, - laderen min lå hjemme! Hadde akkurat nok strøm til å ta i mot de første sms'ene før kurset startet klokka ni..., og til å sende "en-bønn-om-lader-lån-sms" til en venninne med lik telefon, og som gjorde telefonen min i stand til å ta i mot alle de hyggelige meldingene som strømmet på! Jammen godt med venner i nødens stund!


Det ble litt hektisk å både sy og svare, og jeg er fortsatt ikke helt sikker på om jeg greidde å svare på alle.. Det kom faktisk så mange at jeg måtte slette meldingsminne! Og jeg som ikke har no rundt tall engang!! Ikke en gang delelig på to....( som er det magiske tallet for at det kan kalles rundt - iflg min bror )

Det ble både kaker, grøt ( festgrøt), blomster, vin, penger - som allerede er øremerket ( noe unyttig er planen), - masse gaver til tross for at jeg var "bortreist" på dagen.. Sjefen overrasket med fasjonable solbriller! Det vanket til og med gaver dagen etter, den lekre grønne teholderen med den slående teksten nederst i innlegget!!


Det var nesten gave på dagen at Dagsrevyen sendte nyheten om XMRV. (Klikk på linken og se Dagsrevyens innslag) Et nytt retrovirus ( når jeg hører retro ser jeg for meg et virus med tunika og retrotilbehør..men antar jeg tar feil...) er funnet og ser ut til å finnes hos 95% av alle med diagnosen ME/CFS. Det er også funnet hos enkelte grupper med prostatakreft. Nå er det bare å håpe at forskningen fortsetter i en retning som gjør at det blir løsninger. Snart!

Muligens en tvilsom gave, men uansett hvilke følger det vil få; dette:



"make my day".

All forskningen er fremskritt i denne situasjonen.


Nå så jeg riktig nok nyheten på fredag, det ble sluppet gjennom Science torsdag, og preget alle nettsteder dagen etter. Kanskje Dagsrevyen valgte å sende på en dag da mange har mulighet til å se? Det er ikke tvil om at dette har betydning for mange, helse-Norge, de som er rammet og pårørende. Det er ikke bare jeg som er glad for dette! Flere bloggere skriver om nyheten; Petterblogg, Marias metode, SerendipityCat og Tante Grønn.


Hurra! Uansett hva nå fremtiden bringer, - dette er store nyheter!!

torsdag 8. oktober 2009

Prosjekt i fart.. PIF..

Riktignok sakte fart, men dog. Fart er fart, sakte eller ei..




Nå mangler det kun noen få sting før disse er helt ferdig brodert.
Munnen til den trinne damen og snuten til katten gjenstår, før montering til
ferdig blokk. Nesten vemodig å være ferdig med disse.. De har vært utrolig morsomme å sy. Å sitte under Ott-lite lampen og sy
disse har passet meg godt. Nå satser jeg på korte opphold ved symaskinen etterhvert.


Det ser ut til at mye montering og quilting venter...


Denne helgen skal det være kurs i Quiltelaget med Kari
Renolen
. Jeg gleder meg!! Jeg er aldri den som syr mest
på kurs, det har jo sine grunner, men jeg syns det er supert å treffe de
andre, og det er alltid morsomt å lære no nytt, av kurslederen og de i rundt meg!


I tillegg har jeg også meldt meg på Julemysteriet til 9na.....


Lurt?? Nei!


Men morsomt - JA!!!

Carpe diem..


Etter en fin sommer med store fremskritt og gode dager, kom et helsemessig tilbakeslag, ikke som en overraskelse, heller ikke som en negativt ladet opplevelse. Nei, mer som nødvendig stopp etter å ha løpt sekstimeteren. Eller et punktum etter en god historie.


Og et avsnitt med mulighet for å trekke pusten. Det har jeg gjort. Trukket pusten mener jeg.


Da må noe av syprosjektene legges litt til side, men det gir mer tid til passive aktiviteter. Som å surfe og å se på gamle repriser.. Og å studere fargene ute. De er fantastiske!! Fargene mener jeg, ikke reprisene.. Så det er ingen katastrofe her, nei da, på ingen måte. Jeg er bare i "slow motion" for øyeblikket. Det er faktisk mye å finne på i sakte fart!
I tillegg har høsten vært utrolig gavmild, det bugnet av epler, pærer, plommer, sopp og bær! Mosapparatet på kjøkkenmaskina ble Sjefens store favoritt, og vi har nå fryseren full av eplemos.


Jeg har jobbet etter de små-skritts-taktikk, det er mye mer effektivt enn man skulle tro, og har kokt plommesyltetøy med valnøtter og lagd 24-timers svisker blant annet..



Jeg er alltid i tvil om jeg skal skrive om ME, siden det er en slik omdiskutert diagnose. Veldig ofte er det best å bli oppfattet UTEN heftelser. At det er en heftelse, er udiskutabelt. Bedre med et knekt bein, og en gips selfølgelig. Ååå- som jeg har ønsket meg en gips av og til!

De to siste åra har jeg lest lite om ME, - jeg har heller ikke holdt meg oppdatert på forskning i utlandet,- eller her. Derfor har jeg liten oversikt for tiden. Jeg har overlatt informasjonssøket til legen min. Jeg har en mistanke om at han ikke vet stort han heller.. Det har jo ikke vært så mye som har skjedd. Men han er interessert og vet hvordan systemet fungerer. Det er er til stor hjelp!

Det er derfor en god ting at det omsider har kommet nyheter fra forskningen. ( amerikansk rapport) Det er håp om å løse gåten, de begynner å forstå og finne ut av ting. Det skjer også ting i Bergen og i Belgia. Ikke godt å si hvor eller hvordan det løses, men at det blir forsket, er det viktigste.

Her om dagen kom jeg over bloggen til Maria, som er lege, og som fikk diagnosen ME etter endt utdannelse. Denne bloggen har fokus både på den vitenskapelige siden og den menneskelige. Jeg tror det gir alle en viss trygghet, det faktum at hun er lege. ( Det sier igjen litt om våre oppfatninger og holdinger,- om hvem som kan fortelle den riktige historien..) Uansett; jeg anbefaler hennes innlegg og betraktninger!
Hun skriver godt, forståelig, faglig og personlig om hvordan det har vært for henne. Hun er i bloggen Maria, ikke legen Maria. Men hennes yrkesvalg gjør at hun har kunnskap, der vi andre bare føler og tror..
Det er også imponerende at hun tok sin utdannelse mens hun var syk, og hvilken bragd det er å tilegne seg ny kunnskap, med en hjerne og hukommelse som er sporadisk innkoblet! Og av og til full hukommelsesvikt i uberegnelige situasjoner..
Hun skriver også om kommunikasjon mellom lege pasient. Noe som sikkert alle kan kjenne seg igjen i. Hun skriver om det å være lege og syk, sosiale aksepterte "sannheter" og om rammene som legene jobber i og under.. og hvordan pasientrollen er som lege.. Mye å tenke på. Hun kaller bloggen sin Marias metode. Hun vil finne sin metode.
Jeg tror mange av oss har tenkt omtrent slik. Finne sin metode. Inntil nå har metoden stort sett gått ut på å finne ut hvordan livet kan organiseres på beste måte. Hvordan bli frisk. På et eller annet slags vis. Hvordan få plottet inn hyggelige opplevelser. Hvordan få de praktiske oppgavene løst, innenfor tiden som ikke strekker til, - uten å brenne all energien, og uten å sette sin familie helt over styr. Det er ikke til å unngå at mann og barn blir berørt, og resten av familien og vennene. Noen blir bare berørt på den måten at samværet endres, det blir mindre av alt, og det blir litt annerledes. Ikke så lett å forklare hvordan og hvorfor.
Av andre bloggere har Alva i Svingen skrevet en fersk oppsummering om hva ME er her. Petterblogg har ny informasjon her,-og venter på mer informasjon senere denne måneden. Det begynner å bli en akseptert sannhet at det finnes flere undergrupper, kanskje så mange som åtte. Det betyr at det blir behov for flere tilnærmelsesmetoder for diagnose og behandling. Det forklarer også de forskjellige "sykhetsgradene".
Det er antydet at det vil ta litt tid før det er en løsning i sikte. I mellomtiden får vi gripe dagene og gjøre det beste ut i fra de muligheter som er her og nå. Om en dør lukkes, åpnes gjerne en annen.

Ha en strålende dag!!

Carpe diem.

onsdag 7. oktober 2009

Julemysterium del 1

Jeg har meldt meg på Julemysteriet hos 9na. Det går over noen dager, og startet i dag.. Første oppgave var slik:

  • To forskjellige Røde/hvite (rødt i bunnen med hvitt mønster) Ja se det var jammen ikke lett.. Men jeg fant jo noe.
  • To forskjellige Hvite/røde (hvitt i bunnen med rødt mønster) stoffer. Jo da, det hadde jeg, men mange hadde jo så store mønster!
  • Ett hvitt/lyse/beige som egner seg til å sy stitchery på, alternativt for den som ikke skal brodere, et stoff som matcher de andre, kan være rødt/hvitt eller hvitt/rødt, begge deler egner seg godt... Det er mulig jeg IKKE skal brodere..... Her har jeg funnet et med roser på tror jeg.. Eller skal jeg brodere likevel...? I så fall har jeg noe som er lyst.. Hm...
  • Ett matchende stoff som kan være rødt/hvitt eller hvitt/rødt eller kanskje til og med med litt blått i... Mitt er det litt sort i...

Dette er sannsynligvis ikke det lureste jeg har gjort, særlig siden formen er "skjør" for tia, og jeg har i tillegg planer om å delta på kurs i Quiltelaget med Kari Renolen som kursleder.... I helga.. Det er også en bursdag inne i opplegget. Erfaringen sier at det kan bli litt tett mellom høydepunktene. Men skitt au, jeg satser for fullt fra hoppet, og så tar jeg heller og strekker landinga litt lengre frem i tid.. Dvs at jeg lander der det måtte passe!!

Går ikke an å være gjennomtenkt og fornuftig bestandig!

torsdag 1. oktober 2009

Årets første sporsnø

Høstferie / vinterferie..........?? At det tirsdagens regnvær skulle ende med sporsnø på onsdags morgen var ikke planlagt.
Muligens av Meterologisk Institutt, men ikke av meg.
Ikke plantene mine heller..

Litt brå overgang for denne..


Mangler litt på at det passer med kaffe her..

Er det mulig å bli fratatt retten til å holde geranium, eller finnes det tilgivelse for en svimeslått blomsterpotteeier, ja for så vidt med innhold også da, - som ble overumplet av et sjokkarta snøfall.....
Snøen har heldigvis bare hatt en gjesteopptreden. I dag var det "bare" regn....igjen....
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...