Gå til hovedinnhold

En liten blomst


til dere som skriver hyggelige ting, som lurer på hvor jeg har blitt av og som sier at jeg må fortsette å skrive. Tusen takk!
Ikke alltid like lett å finne motivasjon til å skrive når dagene er ganske like og det skjer litt lite rundt meg. 
Nei, det er forresten ikke sant, det skjer masse, men spørsmålet er om det er av særlig interesse? 

Akkurat nå er jeg i gang med avslutningen av Angels in the Garden - endelig. Det skal bli fint å legge noe som er både stort og arbeidskrevende i "ferdigskuffen". Selv om jeg nyter veien til målet, er det greit å komme i mål også. Men det ikke til å stikke under en stol at jeg nyter veien mer enn målet.  Noe alle mine påbegynte arbeid er et tydelig bevis på kanskje....?
 
Det er også temmelig irriterende å ha så lite tid til rådighet, fordi formen svikter. Det er ikke stas i det hele tatt faktisk. Tålmodet er oppbrukt, jeg har vært snill, tålmodig og tatt det pent lenge!
Det er mye som skjer på helsefronten for tia, men alt tyder på at det vil ta tid før kunnskapen er oppdatert her hos oss og det er tilgjengelig behandling i Norge.
Puh! Neste gang kommer et gladinnlegg! Jeg lover.

Hei så lenge, vi snakkes!

Kommentarer

LeKaQuilt sa…
Det ER så KOSELIGT å "SE" deg :o))

Gleder meg til å se Angels in the Garden!
May Britt sa…
Noen ganger så må man bare ta vare på seg selv og tida flyr så altfor fort. Men du er savnet i bloggeverdenen :)
Enig i at det ikke er så lett å finne noe å skrive om når hverdagen er så stille.

Koselig å lese innleggene dine, og må de være så spesielle og meningsfylte hver gang egentlig?

Tålmodighet ja, det er en ting man virkelig får lære seg! Enten man vil eller ikke... Sender deg mange gode klemmer og så håper vi at effektiv behandling kommer snart, til tross for at de henger etter i helse-Norge.

Ønsker deg en fin uke uansett formnivå! Klem Vibeke :)
Tusen takk for at dere er til! Det er fint å tenke på! I mens prøver vi hardt å komme i orden i huset og ute, få lagt litt planer for høsten og ellers være litt i farta..
Klem og takk
*glad og varm inni meg*
Hege LH sa…
Hei! :-)
Gleder meg til å se hageenglene dine, men jeg er like fornøyd med noen lekre blomsterfoto også. Synes blomstene er ekstra nydelige med noen regndråper på (og det er jo like så bra når man bor i Trøndelag). Men nå skinner sola fra skyfri himmel, det er godt med sånne dager innimellom. ;-)
Høstklem fra HegeLH

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemper...

Mimringa vil ingen ende ta.

Her er jeg i foldeskjørt og med strømpesig. Det bare bobler minner opp og de aller beste er fra somrene som alltid var fine, det var alltid sol, men det rare er at på alle bilder er jeg ganske godt kledt. Er ikke det rart? Men altså. Vi flytta opp på setra når slåtten i bygda var ferdig. Og da bodde vi der resten av sommeren og til langt ut på høsten. Det hendte vi bodde der etter skolen begynte om høsten og da var det nesten hvert år litt styr med skoleskyss. De var ikke særlig fleksible på sånt i gamle dager, på seksti og søttitallet. Jeg gledet meg alltid til vi skulle dra. Det var et skikkelig styr med pakking i flere dager, og forberedelser fra høsten før, faktisk. Når vi først kom på setra, skulle vi være der hele sommeren. Ikke slik som nå, der alle kjører ned i bygda for den minste filleting. Nei vi pakket for sommeren, mel, sukker, grønnsaker, poteter og hjemmelagde hermetiske middager. Fisk fiska fars onkel. Det vi måtte ha av påfyll ble sendt opp med postmannen ...