Gå til hovedinnhold

En liten blomst


til dere som skriver hyggelige ting, som lurer på hvor jeg har blitt av og som sier at jeg må fortsette å skrive. Tusen takk!
Ikke alltid like lett å finne motivasjon til å skrive når dagene er ganske like og det skjer litt lite rundt meg. 
Nei, det er forresten ikke sant, det skjer masse, men spørsmålet er om det er av særlig interesse? 

Akkurat nå er jeg i gang med avslutningen av Angels in the Garden - endelig. Det skal bli fint å legge noe som er både stort og arbeidskrevende i "ferdigskuffen". Selv om jeg nyter veien til målet, er det greit å komme i mål også. Men det ikke til å stikke under en stol at jeg nyter veien mer enn målet.  Noe alle mine påbegynte arbeid er et tydelig bevis på kanskje....?
 
Det er også temmelig irriterende å ha så lite tid til rådighet, fordi formen svikter. Det er ikke stas i det hele tatt faktisk. Tålmodet er oppbrukt, jeg har vært snill, tålmodig og tatt det pent lenge!
Det er mye som skjer på helsefronten for tia, men alt tyder på at det vil ta tid før kunnskapen er oppdatert her hos oss og det er tilgjengelig behandling i Norge.
Puh! Neste gang kommer et gladinnlegg! Jeg lover.

Hei så lenge, vi snakkes!

Kommentarer

LeKaQuilt sa…
Det ER så KOSELIGT å "SE" deg :o))

Gleder meg til å se Angels in the Garden!
May Britt sa…
Noen ganger så må man bare ta vare på seg selv og tida flyr så altfor fort. Men du er savnet i bloggeverdenen :)
Enig i at det ikke er så lett å finne noe å skrive om når hverdagen er så stille.

Koselig å lese innleggene dine, og må de være så spesielle og meningsfylte hver gang egentlig?

Tålmodighet ja, det er en ting man virkelig får lære seg! Enten man vil eller ikke... Sender deg mange gode klemmer og så håper vi at effektiv behandling kommer snart, til tross for at de henger etter i helse-Norge.

Ønsker deg en fin uke uansett formnivå! Klem Vibeke :)
Tusen takk for at dere er til! Det er fint å tenke på! I mens prøver vi hardt å komme i orden i huset og ute, få lagt litt planer for høsten og ellers være litt i farta..
Klem og takk
*glad og varm inni meg*
Hege LH sa…
Hei! :-)
Gleder meg til å se hageenglene dine, men jeg er like fornøyd med noen lekre blomsterfoto også. Synes blomstene er ekstra nydelige med noen regndråper på (og det er jo like så bra når man bor i Trøndelag). Men nå skinner sola fra skyfri himmel, det er godt med sånne dager innimellom. ;-)
Høstklem fra HegeLH

Populære innlegg fra denne bloggen

Om jeg syr?

( Resirkulering av innlegg fra 19.06. 2011. Med noen få justeringer. ) Nei, det blir dårlig med det. Jeg har vært ei uke i Tyrkia sammen med ei god venninne UTEN sysaker - og vet dere  - det gjekk helt fint uten håndarbeid.Tro det eller ei og utrolig nok! Jeg er fortsatt litt i sjokk. Strandpromenaden var utrolig vakker Grønnsaksmarkedet bugnet av varer av alle slag, og av meget god kvalitet. Til tross for at jeg ikke så en eneste diger traktor, tvert i mot mange, veldig mange, små, -slike vi greidde oss med  på 60-70-tallet her hos oss. Til og med to traktorbutikker stappfulle av slike så vi.  Vi hadde ei kjempefin uke i sakte fart. Varmt, fint vær, vi fikk sola oss,handla, slappet av, spist godt og prata og lo masse. Vi har til og med bada! Jeg har til og med bada, mener jeg. Jeg var hakket-før-isbader i tidligere tider, men har blitt så varmekjær at man minst skulle tro jeg er i slekt med Julegleden. (Det er muligens til min fordel at kroppstemperaturen er lave

Frøken Blå Tåreperse

Konkurransen hos   Anne på Moseplassen finner du her . Jeg har meldt meg på, men blomstene jeg skulle ta bilde av, var borte. Jeg har nemlig alltid noen overlevere som har sådd og mikset seg selv. Men i år var de fullstendig fraværende. Mystisk.. Til og med fiolene fra min mors hage har forsvunnet. Det måtte anskaffes nye. Det passet derfor kjempefint at Sjefen og Sjefens Sjef skulle innom et Gartneri på sin kystturne. De gjekk til innkjøp av de siste rester av sesongens stemor, ikke nødvendigvis i bare favorittfarger, hva nå det er, men stemor er jo alltid fine. Uansett. Tross alt!  Frøkna over, frøken Blå Tåreperse er mitt bidrag. Det er jammen meg ikke noe rart det blir litt tårevått når sommeren kom og varte en dag, før det ble kjempekaldt, mer nedbør og stor vannføring i elva. Jeg rekker omtrent ikke å ut i shorts og sommerkjole før det er på an igjen med full påkledning! Nå er det like før jeg stiller med stillongs under shortsen! Jeg vil har sommerfølelsen! Nå! Frøkna un

Mars uten snø er som mai uten kvitveis. I 2014.

Her er et blogginnlegg som på mystisk vis ikke har havnet på nett.  Det var skrevet sånn omtrent i mars i 2014...  Jeg deler det nå jeg. Det er litt julestoff, men pytt. Plutselig er det aktuelt igjen,  Vet ikke hvor jeg skal starte. Men altså. Jeg og syvenninne Trine ble med på en syutfordring på nettet i desember. Lurt.  Akkurat som om vi ikke hadde nok å finne på - slik rett innunder jul. Men får si som bestemora mi sa, den som har og gjøra, får og gjøra. Med andre ord, den som har arbeid, får mer arbeid. Og omtrent sånn ble det. Det vil si, for mitt vedkommende, falt et par gjøremål ut, men vi greidde oss fint igjennom jula og hadde flere sorter julekaker enn hva vi har hatt på mange år. Det skulle ikke rart til, ettersom det har vært tomme bokser i fler år. Hva som falt ut? Best å la den ligge, tror jeg. Men vi beholdt i alle fall humøret, og mye av helsen. Altså. Vi ble med på Bonnies desembermysterie.  Celtic Solstice Mystery.    Og det har vært kjempemo