Gå til hovedinnhold

Taaaada......



Første dagen glemte vi nesten å spise. Det gjekk bra, men det ble enda bedre dagen etter, da hun hadde med seg ferdigkokt kjøtt og ferdig skrella grønnsaker. Vi mista minimalt med tid til måltider og "unødvendige gjøremål" og fikk mye effektiv sytid. Kun med noen bittesmå avbrekk for meg, som måtte ha bena høyt i et par runder. Det var veldig fristende å fortsette å sy den tredje dagen også, men da måtte jeg ta til vett og holde vannrett stilling.. Selv om det er aldri så trivelig, blir det alltid pay back time. Som dere sikkert ser er det stoffet fra Tynset som er klippet i biter og quiltet.                       
Det skulle være et lag med innlegg / vlieselin eller noe slik bak vatten, men vi brukte et gammelt dynetrekk som "skjult stoff" mens vi maskinquiltet.
Litt tankearbeid må til
Det ble ganske stødig, og etter at vi strøk på vlieselin ? - fix?? - ble sidene i veska helt stive. Nesten for stive til å like seg under min symaskinfot i alle fall. Skal jeg lage en til, vil jeg ta frem min gamle Bernina. Den er ikke så hårsår om det er litt tykt og stivt å sy i...


Her har vi limt på vlieselin og er klart for å legge fòret på framstykket, og skal sy sammen fòr og veske i toppen. Jeg husker aldri om det heter vlieselin eller vliesofix... Men, det er i alle fall det innlegget som har lim på en side... 

Etter at bitene ble quiltet ferdig og sydd sammen til to sider, ja da gjekk alt rimelig fort. Fòret ble sydd ferdig med lommer.
Dette ble lagt på ferdig quiltet, sammensydd og tilskåret yttersider - rette mot rette og sydd sammen i toppen. Dette blir den falske lukkekanten. Etter at sider og bunn ble sydd sammen og veska ble vrengt gjennom en åpning i fòret - var det nesten ren magi...Vips! Nesten ferdig...
Veska er vrengt og klar for å sy ned kanten
Det er mye enklere å sy ned kanten når veska er vrengt. Det er denne sømmen som gir inntrykket av at det er en lukkekant i toppen. Det ble veldig tykt i sidene, men fungerte rimelig greit. Jeg syns ikke min maskin greidde å få fine sømmer når det ble så tykt, men det kan hende jeg ikke hadde helt riktig innstilling?


Det skulle være innlegg i foret også, men det fant vi ikke i farten, og satset på at det skulle gå greit uansett. Men det kunne vært fint å ha foret litt stivere. I alle fall i min, som ble litt unøyaktig, og litt slaskete i foret - skjønner ikke hvorfor forresten.... 
Det har nok sin logiske forklaring...
Nå mangler kun hanker og lukkeklaff.

 Her er veska sammen med en gave jeg fikk fra mi gode venninne i Hjerterumbyen. Hun skrev at det er en ventegave, tenk det da!!
- og passer perfekt til min rosa svenske linklänning kjøpt i Stockholm i sommer.... Nå har jeg både veske og smykke som matcher! Jippi!! Jeg har forresten fått den "orntlige" gaven også, i tillegg til et kjempe-trivelig overraskelsebesøk! Vi har til og med vært en tur sørover, da var vi på besøk hos henne & co! Vennetreff er perfekt! Kan det bli bedre! Det har i det hele tatt vært mange gode og hyggelige opplevelser i det siste. Travelt hyggelig egentlig..

Og.....taaada!!!

Ferdig!  Den var morsom å sy, og frister til gjentakelse. Takk for en fine dager, dette må vi gjenta!

Bildet er tatt med en veldig usmart smarttelefon, og er ikke av de beste... Men slik omtrent ser den ut ferdig! Den er perfekt til sytøy og litt ekstra småtter, - og har mange lommer! Mønsteret er Miranda Day Bag fra Lazy Girls, noe som passer godt, selv om jeg ikke syns arbeidsmengden var direkte Lazy..... Men arbeidet med neste veske vil sikkert forløpe enkelt og ubesværet!! Lazy sannsynligvis....

Ha det fint folkens! Vi snakkes! 

Kommentarer

Bente sa…
Ååå...denne var lekker.
Nydeleg stoff.
Flotte hankar.
Den må vere super til både sysaker og anna.
Praktisk med mange lommar, det likar eg :-)
Ekstra kjekt å sy ilag med andre.

Ha ei flott helg.
For en fabelaktig flott veske! Jeg er stum av beundring over laging av så avanserte ting! Har lenge tenkt på å sy veske (av det mye enklere slaget) men foreløpig er det litt i overkant. Men kanskje det er mer overkommerlig på en måte når man er flere i godt selskap, selv om det er krevende på andre måter.

Deter sant at det er underlig hvordan man venner seg til situasjoner som var helt utenkelige for noen år tilbake. Det er sannelig godt at vi er så tilpasningsdyktige, ellers hadde det blitt vanskelig å holde ut.

Ønsker deg en god helg med forhåpentligvis god energi og hyggelige opplevelser! Klemmer fra Vibeke :)
Marit sa…
Du æ ikke så lite proff du hell! :)
karna sa…
Så stilig veske !!
Tusen takk damer! Jeg blir sååå glad når jeg får kommentarer og positive tilbakemeldinger!! Jeg har ikke vært så god til å kommentere sjøl, men har store planer om å forbedre meg. Har hatt et lite framstøt nå, får prøve å holde koken, og holde meg på samme nivå, helst litt mer..

Kor proff vet e ikke helt da Marit, du skulle sett inni...
Hege LH sa…
Oj! Lekker veske, lekre stoffer... :-) Fristende å prøve seg på noe sånt...
Sigrun sa…
Veska di blei knallfin. Lekre stoffer du har brukt.
Bertha sa…
ååå den var lekker, første gang jeg er inne på bloggen din
Mill-Hege

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....