Gå til hovedinnhold

Bestemme meg jeg? Del 1


Prinsessemammaen vet at jeg har kopper fra PIP på ønskelisten, 
og heldige meg fikk gavekort.

Men å bestemme farger og størrelse- det var ikke inkludert. Derfor har jeg hatt det grådig travelt.
 
 Sukk.
Hele serien er fin. 
Det er umulig å velge. 
Kopper og tallerkener finnes i ulike størrelser, tre farger, og enda flere varianter.
Det er godt mulig at jeg litt sent ute med min rosa periode. Kan det være fler av oss? 

Uansett, det er helt klart at flere liker dem. Så godt at noen deler var utsolgt før jul. Lurer på om de har brukt like lang tid på å bestemme seg som meg?
Aller helst burde det vært en slags bytteordning. Slik at man kunne hatt rosa ei uke, lys blå eller kaki den neste.

Men altså; jeg har bestemt meg. 
Flere ganger.
Sist ble det espressokoppene. 
Og te-krusene. 
Litt rosa og litt kaki.
Ja det stemmer - ikke helt bestemt likevel.
Jeg drømmer om det optimale sommerselskap. 
En dirrende varm sommerdag, gammeldagse roser som dufter, frodig grønne omgivelser, et bord dekket med blonder, rosa kakeservise, vakre kaker og sommerkledde gjester.
Ikke gjestene da. De skal ikke være på bordet. 

En ting er fint med slike drømmer. 
Ønskelisten blir lett, og da bror1og 2 lurte på hva jeg ønsket meg til jul, hadde jeg det rimelig klart. 
Jeg sa:
-de aller minste koppene fra PIP. I kaki.
Jeg har jo akkurat fått orden på bestemmelsen min. Fire av hver.
Rosa og kaki.
Rosa vil tilfredsstille min indre rosa prinsesse, og kaki forsvarer servering av espresso til Sjefen. Som syntes rosa var i det sukkersøteste laget. Derfor noen få i den litt mer mandige kakifargen. Strengt tatt ikke særlige mandige kopper uansett, og kunne jeg valgt bare rosa.

Tilbake til julegavene. 
For å gi dem noen alternativ slengte jeg et skjerf på ønskelisten. Det burde jeg ikke, ettersom jeg fikk begge deler av de to snille brødrene mine. Ikke noe galt med skjerfet, det er det fineste jeg noengang har hatt, og jeg ble så klart kjempeglad. Slik sett liker jeg godt den forståelsen de har av ønskelister.

Men altså, de hadde kjøpt kopper også.
Cappuccinokopper. I kaki.
Enten har jeg vært utydelig ( mest sannsynlig ), eller at 'små' - er et relativt begrep

Altså, -først tenkte jeg å bytte. For jeg har jo bestemt meg.
Det vil si; jeg hadde bestemt meg.
Nesten.

Nå har det sneket seg inn et nytt alternativ. Litt mer bestemt, eller skal jeg si ubestemt? 
Jeg beholder dem også.
De er kjempefine. Og veldig fine til lunsj. 
Men så kommer det nye spørsmål. Skal disse byttes til rosa og kaketallerken i kaki?

 Eller blir det finest motsatt?? 

Hjelp!!! 

-Om jeg har lite kopper? 
-Egentlig ikke. 
-Om jeg trenger dem? 

-Ja.
Må bare bestemme meg litt mer først.....


Ha en fin dag! Vi snakkes! 

Kommentarer

Trinola sa…
Ja dem e berre så fine ;O)
Har 4 stk selv 2 kaki + 2 rosa / rød stripete :O) Veldig vanskelig og bestemme seg derfor 2 av hvert ,men mine er små krus ?
Ha ei god helg ;D
he,he, skjønner deg godt jeg :) Jeg har serien fra PIP, i kaki og lyseblå, medium str tallerkener og store te-krus- som også går til kaffe (de uten skål). Pluss en masse lekre store ogsmå skåler- ALT er fint i PIP, så la impulsen velge. Alt er fint og alt går sammen :)
Beste hilsen fra
Lilljekonvall
LeKaQuilt sa…
Åååååså fine! Disse koppene har jeg aldri sett eller hørt om før.
Hvor får en tak i disse ??
Me like.
Me også vill ha.
Må ha.......

God lørdag > klem Lena
Krikri sa…
Lykke til med bestemmelsen. Blir spennende med del to. Måtte lese det hele to ganger for å få med meg alle avstikkerne.

Slik jeg ser det og oppfatter det sånn litt fra avstand, er at uansett hvordan utfallet blir så kan du glede deg over det flotte sommerbordet med rosene, uansett. Bare ta bilde av herligheten så vi andre kan glede oss over det også.

Kristin
Høres ut som en kloning av meg dette her....har alltid så vanskelig for å ta avgjørelsen når jeg må velge mellom flere vakre ting. Bare du blir fornøyd til slutt er vel alt godt, men enig med sjefen i at noen ganger kan ting bli litt for feminint.
Sigrun sa…
For noen lekre kopper! Skjønner godt at det er vanskelig å bestemme seg.

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....