Gå til hovedinnhold

Fargetvil og en smule syvegring


Vi har vært ved Strynefjellet og der fikk jeg to dager med full avkobling. 
(Akkurat som om jeg ikke driver med det til vanlig? Det er jo stort sett det jeg gjør!)
Men altså; 
-Jeg var i alle fall i andre omgivelser. 

Og hadde blant annet satt av tid til det tilsidesatte prosjektet -monsterblokkene til teppet "When Cold Wind Blow". Det er en god stund siden jeg tegnet opp blokk nummer tre, og jeg har lagt frem stoff og tråd for N'te gang, uten at det har fått fart på nåla.

Jeg har nemlig fått et litt ambivalent forhold til mitt fargevalg, og lurer på om jeg var ved mine fulle fem da jeg dro i gang denne galskapen. I tillegg er blokkene er mye større enn jeg trodde, og jeg er i tvil om det ferdige teppet kan henges opp på stua? 
Ja, om det rett og slett får plass?

Grunnen til at dette ble valgt var mønsteret og fargene som jeg syns var litt "etniske". Mønsteret kan minne om gammel rosemaling, og sammen med de litt gulgrønne fargene, trodde jeg dette teppet kunne passe fint i stua på låna vi bor i. ( trønder/nordmørslån) 

Akkurat det siste,- tror jeg fortsatt på. Heldigvis.
Det er bare det at når jeg syr på dette, - blir jeg sååå lei av fargene, og lurer innimellom på om de er fine i det hele tatt? 

Derfor har jeg hatt en liten fargebriefing med meg selv, og har kommet til at det er vakkert med furuskog i gulgrønne nyanser..


Jeg innser at gulgrønne farger passer godt på furutrær... Hadde ikke blitt no særlig med for eksempel rosa eller turkis?  Eller? 
Etter at jeg fikk lagt dem ut ( skrukkete og fæle) ser jeg også at fargene mine "har noe". Noe udefinerbart som gjør at det blir litt klassisk i stilen. 
Vel.

Nå gjenstår det å beholde fargemotivasjonen til jeg har sydd sju blokker til. 
Time will show.

Her ligger de  tre på gulvet og jeg innser at fargene som ser ut til å være helt på bærtur, har en slags mening sammen med de andre blokkene...Det hjelper litt på motivasjonen. 

I min todagers vurdering ble jeg enig med meg selv om å bytte ut de to nederste sirklene med grønt. Jeg har klargjort to nye og de ligger her på over de brune. 


Ikke rart ting tar tid!! 
Det ser ut som "den kalde vinden " lirker seg litt videre... Det er håp i hengende snøre.

Ha det fint så lenge!  
Vi snakkes!


Kommentarer

May Britt sa…
Syns du har valgt fine farger jeg :) Så bare fortsett. Har sjøl tvilt mange ganger på om de stoffene jeg har valgt har vært de rette, men da teppet er ferdig så har jeg blitt veldig fornøyd allikevel :) Lykke til.
Unknown sa…
Det ser da kjempeflott ut! Og som du sier, når man ser det sammen blir det enda bedre :)
karna sa…
Nå det er litt lang ,-) behandlingstid kan en virkelig lure på hva en tenkte eller hvor en var. Kjempeimponert over din tepperprodusjon, men også selv hvor viktig det er å ha noe å la tankene jobbe kreativt med.

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....