Gå til hovedinnhold

Jo da jeg syr litt...

Jeg legger inn litt bevismateriale for fortsatt kunne falle inn under betegnelsen Quilteblogg...

Jeg har sydd bittelitt men, - helt mystisk hvor fort tia går, og hvor mye annet som kommer på timeplanen når den egentlig er helt tom...

Sosiale sammenkomster er jo aldri feil, besøk av og hos venner mener jeg, og det har som vanlig prioritet.


Opphold ute i sola er heller ikke mulig å komme utenom ettersom vi nå har sett frem til det gjennom vinteren, så der har det også blitt en del timer.


Litt kontrollvirksomhet og planlegging i forbindelse med restaurering har også tatt tid. For ikke snakke om det å skaffe seg informasjon. ( Enkelte av husets beboere ville kalt det unødvendig mye surfing, men pytt, det er ikke alle som skjønner hvor viktig det er å holde seg oppdatert...)



Et par turer til nærmeste tettsted der det ene ærendet ble høyst nødvendig siden brillene mine fikk en kraftig slagside ettersom den ene brillestanga falt av. Jeg så for meg et litt mer påkostet utfall, men kom hjem att med de samme gamle og en ny skrue, godt festet. Også den andre fikk strammet seg opp, hvem kunne ikke trengt det, og brillene er klar for en ny periode. Strengt tatt hadde jeg sett muligheten for nye, men slik rent finansmessig i disse finanstider og selv om jeg ikke er direkte berørt, så var det kanskje greit å slippe å ta en beslutning så raskt. For det er en kjent sak at det å bestemme seg er IKKE min sterke side, det er vanskelig nok med de to tannkremtubene som for tiden er på badet, og som de nå - siden de er to dobler den traumatiske tiden. Når sant skal sies er brilleutsettelsen greit for kontoen også.. Veldig greit...


I tillegg er jeg for øyeblikket i en fase hvor jeg vurderer å bli litt mer som Lisbeth Salander. Og Tina Turner.. Jeg lurer på om imaget mitt burde blitt litt - kan jeg si "oppgradert". Samtidig vil jeg ikke vekke for mye oppmerksomhet.. Men vil heller ikke være en grå mus.. Men som vanlig har jeg ønsker i alt for mange retninger, kanskje jeg bare skal fortsette å være meg. Men med litt forsiktig eksteriørtilpasning. Det gjenstår å se om det er mulig..


Det er slett ikke slik at jeg er misfornøyd med meg selv, jeg er fornøyd jeg. Nå mener jeg ikke at jeg er fantastisk eller at jeg ikke kan bli bedre, nei mer slik at jeg syns at jeg er helt akkurat passe til mitt bruk. Og det er helt fint. Mitt akkurat passe meg består av en mengde muligheter og drømmer...og det er her nytt image kommer inn. Ny mulighet vil jeg kalle det.


Jeg har sannsynligvis hatt en skjult Salanderdrøm lenge. Og jeg jeg har lett etter støvletter.


Nå har jeg OMSIDER funnet dem. Jeg har sett for meg noe i mitt indre i lang tid, faktisk FØR jeg så at hun selveste Lisbeth, hadde DE støvlettene i filmen.


Jeg har prøvd nesten alle brilleinnfatningene i butikken og likte en som var veeeldig klassisk men veldig Clark Kent om dere skjønner, og de var mørke. Og så likte jeg en som var omtrent usynlig... Huff.. Kan bli vanskelig med kontrollert, gjennomført stil er jeg redd...


Hadde Lisbet Salander briller????

Kommentarer

LeKaQuilt sa…
Det var kjempe koselige stitchery. Koselig blogg, jeg har lagt deg til listen min :o) Sees
Kort og Søm sa…
Så flink du er til å brodere!
(jeg har også briller som kanskje burde ha blitt byttet ut, men de fungerer jo ennå.. :o)

Ha en fin søndag, her skinner solen!
Hilsen Fredrikke :o)
Tusen takk begge to! Fint med sol - har det jeg også,men litt kaldt i dag! klem
Krikri sa…
Hei Tingeling.

Tusen takk for hyggelig komentar i bloggen min. Ikke var det bare hyggelig at du hadde funnet min blogg, men så fikk jeg muligheten til å finne din. Og dette besøket frister til gjentakelse. Ser ut som vi kan ha en del felles også. Ikke bare er jeg på jakt etter plasser som har muligheter for en matbit uten gluten og melk, men jeg kommer også opprinnelig fra ikke så langt fra Oppdal. Så Hardførr skal prøves på neste tur i området. Noen koslige stichery forresten. Blir moro å se hva de skal brukes til.
Krikri sa…
Etter nærmere lesing fant jeg ut at det var Harfødd jeg skulle oppsøke.:) Jaja, det er ikke greit.... Lurer på om det er alderen som.....:)

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....