Gå til hovedinnhold

Jeg tar utfordringen..

Jeg er muligens en dag for sent ute.....men jeg blir med på Meretes utfordring Nordiske føtter...


Det vil derfor bli en uke med fotbilder herifra.. Jeg har mye annet å melde også, men tiden strekker dessverre ikke helt til.. For å si det som det er så er det himla travelt! Må jo hvile litt innimellom også!!


Dagens bilde, som ikke er dagens, er tatt i forbindelse med at jeg ikke skjønte hvordan jeg hadde stilt inn kameraet.. Alt ble på en måte bare tull og frustrasjon..

Omsider fant jeg ut at jeg hadde kommet borti en bitteliten ubetydelig knapp som har ett eller annet med objektivet å gjøre,
og som ikke er ubetydelig selfølgelig.. Er det ikke typisk!
Hva og hvorfor husker jeg ikke, men det som er sikkert er at alle bildene ble en smule diffuse.... og nei, det var ikke tilsiktet eller et kunstnerisk valg.. Til slutt ble det litt mindre tåkete..alt.. Men muligens det er litt kunstnerisk tross alt?


Jeg innrømmer at Sjefen har hatt en del betenkeligheter og har stilt mine vurderingsevner i tvil, ikke fordi jeg hat tatt bilder av bena mine, det skjedde litt ukontrollert og var i for seg enkelt å forklare. Det som er vanskeligere å forsvare er hvorfor alle de diffuse bildene fortsatt befinner seg i bildelageret.....



Det som skjedde i mellomtiden, eller kan jeg kalle det i prossessen, kommer jeg ikke til å si noe særlig om. Sannsynligvis best slik....

Hei så lenge!
Posted by Picasa

Kommentarer

merete sa…
Mye historie i et par (diffuse og klare) bilder av et par føtter!Jeg elsker slike "umulige" bilder som kommer av tilfeldigheter. Innimellom er det de som er selve blinkskuddet. Så spar på dem, du. Om ikke annet, så forteller de en historie som er bra å minnes. Minner, - det er det selvportrett med føtter en uke (kanskje) handler om. Håper uka blir bra! ps. et - tre eller fem: antallet må ikke være syv :-)
merete sa…
Glemte å skrive at katteskoene var helt fantastiske!
Britt Inger sa…
Kule sko og fine bein:)
Morsom du:)
Ha ei fin uke:)

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!