Jeg har vært hos frisøren. Der hadde jeg en hyggelig time sammen med andre damer som gjerne ville bli sitt beste jeg. Jeg ble sittende ved siden av en dame som farget etterveksten, og en som fikk noen effektstriper. Jeg misunte dem muligheten, til tross for at jeg er rimelig fornøyd med min noe påtvungne fargevalg. Jeg er nemlig allergisk mot fargestoffene. Det er mulig jeg kunne tålt et forsøk, men mine farger passer tross alt på et vis. Det gjør slett ikke alle frisørfarger, noe jeg også har erfaring med... Lilla for eksempel, var ikke helt heldig.. Min nåværende naturlige farge har blitt annerledes enn den naturlige jeg har i passet. Det er ikke noe jeg har jobbet bevisst med, om jeg kan si det på den måten. Det har skjedd helt uten frisørens innblanding. Det har blitt det svenskene kaller "silverfargat" og litt stripete, som vi her gjerne kaller grått. Grått. Som i gråvær, grå mus, grå hverdag og som i grå og trist. Det høres rett og slett ikke bra ut. Det høres.....
riktig nok i sakte fart, men alle har vel hørt om haren og skilpadda