Gå til hovedinnhold

Stjernesmell?


Altså - denne sydde jeg også på da vi var på hytta, men noe gjekk galt.
Det er ikke flat, og det er noe mystisk i midten.

Hvorfor?? 
Jeg har klipt så nøyaktig som jeg kan, - ikke for det, jeg kan klippe ganske svimmelt altså, men denne gangen klippet jeg etter streken. (Trur eg.)

Jeg sydde garantert tett og fint. I det minste.(Alt for tett.)
 Når sant skal sies har jeg tatt opp att to  snipper og sydd på igjen.
De var nesten umulig uten å ødelegge stoffet. 
Ved montering av den siste sirupsnippen på halvdelen nr 2, kom jeg på at jeg skulle konferere instruksjonen. Ett eller annet var irriterende feil.

Men det var litt sent, - for å si det sånn.
Stjerna hadde blitt litt pussig i sammenføyningene, som vi sier på snekkerspråket.
Her er det strengt tatt ikke sammenføyninger, men de skal ligge pent inntil hverandre og stemme fint i spissen i midten.

Jeg sydde to halve, før jeg monterte dem sammen, og tenkte at det burde gå fint.
Det gjorde det ikke.
( og viste det seg - det var slett ikke etter forklaringen ..)

Jeg hadde også tenkt at sirupsnippstjerna/ åttebladsrosa består av prikk like sirupsnipper.
Det var også feil.
Det gjør den ikke.

Det var så absolutt tid for mer enn et gløtt i mønsteret.

Der står det ( hvorfor i all verden står det ikke noe sted at man skal lese den først??)  at stjernen består av del c og d,  - og - de er speilvendte..
Så nå ble spørsmålet; er c og d på riktig plass? Ja si det..
Merkingen hadde nemlig havnet på feil side. Bare to av sirupsnippene hadde synlig merking, jeg behøver vel ikke si mer...
Ytterligere bevis er unødvendig og saken er å betrakte som oppklart.

Saken var opplagt, men innrømmer glatt at en kombinasjon av lavt blodsukker og en hel formiddags bortkasta arbeid,  gjorde rommet litt ladet.. Jeg sier ikke mer.


Etter litt mat fikk jeg tilbake mine konstruktive evner og prøvde å sprette sirupsnippene fra hverandre.
Noe som gjekk veldig dårlig.
Her var stingene tettere enn myggen på Flisa en sommerdag! Mystisk solid sydd!
Er det ikke typisk!
Så nå har jeg en stk stjerne som ikke er demonterbar. Og en som skal syes sammen.

Det er definitivt bedre å hoppe enn å krabbe i det sure eplet, som min venninne Elin sier. 
Eller hvor man nå hopper. Ikke høyet i alle fall, - i disse vårallergitider.
 Derfor er jeg nå i gang igjen - med forsøk nr to. Denne gangen har jeg i det minste oversikt over c og d. Jeg ser bokstavene. Alle er på riktig side etter montering. ( Baksiden.)
So far, so good -
Men jeg aner ikke om det spiller noen rolle om de monteres til høyre eller venstre...
Det gjør det nok.

Og  - det gjenstår å se om det blir et tredje forsøk.

Sukk.

Kunsten er å holde seg i aktivitet. Lediggang er roten til alt vondt.

Jeg fikk et tips om å bruke de umonterbare stjernene til puter, noe som er en kjempeidé.
Det kan bli mange fine puter til slutt - med en knapp i midten som skjuler overflødig og ukontrollert midtparti.......
Det er ikke verst, slett ikke alle slamsete midtparti som lar seg skjule med en knapp!

Lykken er god løsninger.
Anyway.

Helt til slutt solregn og grønne dager

Hei så lenge! Vi snakkes.

P.s.
Tusen takk for hyggelige bloggkommentarer, takk også for de som "kom bort" på Blogger sine dårlige dager. Jeg kan se dem, men de kom bort på bloggen. Tusen, tusen takk!
Jeg setter stor pris på dere gode, snille mennesker som følger meg!! d.s

Kommentarer

Det er nesten godt å se at andre ogsåkan gjøre feil og atpåtil tør å blogge om det! Pute er nok tingen ja også får vi håpe det går bra når c og d er på rett plass!

Ha en fin 17.mai! Klem! :)
LeKaQuilt sa…
Du er nå flink da, som rekker opp og starter på nytt. Det er der jeg ikke er så veldig flink, så er jeg missfornøyd med noe så blir det liggende...... eller jeg syr nytt. Kun siste utvei å rekke opp.....
Ønsker deg og dine en riktig fin 17.Mai. Klem
Unknown sa…
Det gjelder å få i seg mat, ja, da er man ved bedre mot! Imponerende standhaftighet, i hvert fall! Ha en fin 17. mai!
Vet du, den pute-knappeløsningen, det kaller jeg problemløsing på høyt nivå!! Og humor har du i allfall!! Ler godt av din positive vinkling over det hele, som Tingelingeling i farta... og at lediggang er roten til alt vondt... Vet du, sprudlende venn - må du ha en nydelig 17mai - uten stjernesmell... *ler*
Varm klem fra Lokki
AnneH sa…
Jeg måtte jo smile av all elendigheta, du er så flink til å fortelle. Ikke ante jeg at det var to forskjellige biter i en stjerne, men så har jeg ikke lest instruksjonen til sånne heller. (Hadde nok gjort som deg, lest etterpå) Lykke til videre med stjerneprosjetet ditt da. Kanskje hele stjerna blir flat når du tar ut pappen?
Malin* sa…
Jeg ser ikke at det blir sydd feil, du kan gjerne dumpe noen av feilproduksjonene hos oss :)
God idé, men ikke som halvfabrikat kanskje??
Kort og Søm sa…
Uff da...håper neste forsøk blir sånn du vil ha det...*smiler*..
Veldig lurt å sy de på puter med en knapp!

En tryllestav hadde slettes ikke vært så ille...*ler*..

Ha en finfin dag,
klem

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....