Altså - denne sydde jeg også på da vi var på hytta, men noe gjekk galt.
Det er ikke flat, og det er noe mystisk i midten.
Hvorfor??
Jeg har klipt så nøyaktig som jeg kan, - ikke for det, jeg kan klippe ganske svimmelt altså, men denne gangen klippet jeg etter streken. (Trur eg.)
Jeg sydde garantert tett og fint. I det minste.(Alt for tett.)
Når sant skal sies har jeg tatt opp att to snipper og sydd på igjen.
De var nesten umulig uten å ødelegge stoffet.
Ved montering av den siste sirupsnippen på halvdelen nr 2, kom jeg på at jeg skulle konferere instruksjonen. Ett eller annet var irriterende feil.
Men det var litt sent, - for å si det sånn.
Stjerna hadde blitt litt pussig i sammenføyningene, som vi sier på snekkerspråket.
Her er det strengt tatt ikke sammenføyninger, men de skal ligge pent inntil hverandre og stemme fint i spissen i midten.
Jeg sydde to halve, før jeg monterte dem sammen, og tenkte at det burde gå fint.
Det gjorde det ikke.
( og viste det seg - det var slett ikke etter forklaringen ..)
Jeg hadde også tenkt at sirupsnippstjerna/ åttebladsrosa består av prikk like sirupsnipper.
Det var også feil.
Det gjør den ikke.
Det var så absolutt tid for mer enn et gløtt i mønsteret.
Der står det ( hvorfor i all verden står det ikke noe sted at man skal lese den først??) at stjernen består av del c og d, - og - de er speilvendte..
Så nå ble spørsmålet; er c og d på riktig plass? Ja si det..
Merkingen hadde nemlig havnet på feil side. Bare to av sirupsnippene hadde synlig merking, jeg behøver vel ikke si mer...
Ytterligere bevis er unødvendig og saken er å betrakte som oppklart.
Saken var opplagt, men innrømmer glatt at en kombinasjon av lavt blodsukker og en hel formiddags bortkasta arbeid, gjorde rommet litt ladet.. Jeg sier ikke mer.
Etter litt mat fikk jeg tilbake mine konstruktive evner og prøvde å sprette sirupsnippene fra hverandre.
Noe som gjekk veldig dårlig.
Her var stingene tettere enn myggen på Flisa en sommerdag! Mystisk solid sydd!
Er det ikke typisk!
Så nå har jeg en stk stjerne som ikke er demonterbar. Og en som skal syes sammen.
Det er definitivt bedre å hoppe enn å krabbe i det sure eplet, som min venninne Elin sier.
Eller hvor man nå hopper. Ikke høyet i alle fall, - i disse vårallergitider.
Derfor er jeg nå i gang igjen - med forsøk nr to. Denne gangen har jeg i det minste oversikt over c og d. Jeg ser bokstavene. Alle er på riktig side etter montering. ( Baksiden.)
So far, so good -
So far, so good -
Men jeg aner ikke om det spiller noen rolle om de monteres til høyre eller venstre...
Det gjør det nok.
Og - det gjenstår å se om det blir et tredje forsøk.
Sukk.
Kunsten er å holde seg i aktivitet. Lediggang er roten til alt vondt.
Jeg fikk et tips om å bruke de umonterbare stjernene til puter, noe som er en kjempeidé.
Det kan bli mange fine puter til slutt - med en knapp i midten som skjuler overflødig og ukontrollert midtparti.......
Det er ikke verst, slett ikke alle slamsete midtparti som lar seg skjule med en knapp!
Lykken er god løsninger.
Anyway.
Anyway.
Helt til slutt solregn og grønne dager |
Hei så lenge! Vi snakkes.
P.s.
Tusen takk for hyggelige bloggkommentarer, takk også for de som "kom bort" på Blogger sine dårlige dager. Jeg kan se dem, men de kom bort på bloggen. Tusen, tusen takk!
Jeg setter stor pris på dere gode, snille mennesker som følger meg!! d.s
Kommentarer
Ha en fin 17.mai! Klem! :)
Ønsker deg og dine en riktig fin 17.Mai. Klem
Varm klem fra Lokki
Veldig lurt å sy de på puter med en knapp!
En tryllestav hadde slettes ikke vært så ille...*ler*..
Ha en finfin dag,
klem