Gå til hovedinnhold

Veskelig og lett

Ferdig veske henger i syrintreet

Jeg har egentlig tenkt å ha denne i en annen farge.  Jeg oppfattet nemlig ikke at det var en annen farge på modellen enn den jeg bestilte. Prinsessemamman og Fjellfrua mente jeg bare kunne sy en lys også, og det var jo greit, så da begynte jeg på denne da vi tre hadde en trivelig sydag hjemme hos meg.

Veskemønsteret er i fra Myquilt nr 1 i 2011.

Her syr jeg "skråbånd" på sårkantene inni den ytterste veska. ( den minste) 

Mønstret var lett å følge og det meste gjekk greit, helt til til hanken skulle vrenges( og maljene...). Stiv lin var en utfordring, den ble ikke pen som vrangsydd, og jeg har pyntet på elendet med noen pyntesømmer. Da ble den mer flat og litt penere. Neste gang har jeg en annen plan....

Det ble slutt på tråden da pyntesøm på omtrent halve hanken gjensto.
Nesten ferdig og pause er ikke bare lurt..

Heldig meg fikk en fin magnetknapp med Prinsessemamman.
Den holder  den største veska sammen . 
Før jeg fikk tak i ny tråd begynte jeg med frihåndsquilting med blå tråd. Veska havna på vent, mens maskina og jeg har hatt en runde med frihåndsquilting ( fy for en jobb å  få riktig trådspenning!! )
Og etter det sammensying av de blå trekantene. Som var 'piece of cake' etter tøyset med BSRfot og innstillinger. Trekantene har fått ramme og venter på ledig tid og stort bord for vatt og bakstykke..

Hull nr 1 er endelig på plass.
Maljer i stor størrelse grudde jeg meg til.  Men det gjekk strålende etter at jeg oppdaget at instruksjonen faktisk var feil ( Ja, jeg las den først - nemlig!)  Etter å konferert med min praktiske far og Sjefen, ble vi enig om at tegningen var feil. Og at jeg hadde rett.
Tenk!

 Men jeg må vel bare innse at jeg er ganske så instruksjonstro når jeg ikke tar tegninga før jeg har ødelagt så mange.... Men da gjekk det skikkelig inn altså.
Om en ikke mer enn at jeg har glemt hva som var problemet, foruten at noe var feil tegnet...

Her er synderen som har feil tegning... 
GRMFFFF!!! 

Endelig ferdig med hull nummer to og nå ser det greit ut.
På min måte. 
Nemlig! 

Til lås har jeg brukt et belte som har blitt i stutteste laget som belte ( kan du begripe - krymper virkelig lær?). Den oransje rundingen skulle være øverst, men som dere ser har den på et eller annet tidspunkt havna nederst og på midten! Enkelte ting er bare et mysterium! Den VAR øverst.

Gjenbruk av gammelt belte..
Og -
 jeg har fler som har blitt arbeidsløse....
Og i kveld ble den ferdig. (Symaskina er nå klar for mer frihåndsquilting. Jeg er usikker på om jeg er....)


Veske nummer to er ferdig klipt,men den har jeg planlagt å sy under neste tur til Heddahytta, sammen med ei ung dame som har bestilt et veskekurs. Så da håper jeg vi får til et par kvelder sammen med Maje og hennes mamma. Det ser i alle fall jeg fram til!
Aller først skal jeg nå på en venninnetur, det gleder jeg meg veldig til!!

Hei så lenge! Vi snakkes!

Kommentarer

May Britt sa…
Veska ble kjempefin. Er ikke så helt glad i mønstrene deres for det er mye feil i dem. Men gjør man det på sin egen måte så går det som regel greit.
Haldis sa…
Veska vart fin! Enkelte ganger tar det tid med litt omveiar for å få ting ferdig. Takk for koslige kommentarar. Ha ein god venninetur.
Unknown sa…
Fin vart den! Lange hanker og store maljer er ikke enkelt, synes jeg...

Takk for furutipset! Skal testes så fort jeg finner et tre i nærheten der jeg rekker opp - naboen sitt har blitt for stort :)

Kos deg på venninnetur, det høres hyggelig ut!
Ruth sa…
Kjempfin veske!
Marit sa…
Flott veske, jeg har fått alle bladene, så jeg kommer etter med sying av vesker;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....