Gå til hovedinnhold

Med hjarte på rette staden

I morgen er det Valentins dag, og jeg er har heller ikke i år vist de jeg holder av med kort og gaver. En dag for venner og familie er ikke å forakte, men jeg håper virkelig at mine venner og min familie forstår at jeg setter pris på dem selv om de ikke får kort og røde hjerter. For det gjør jeg nemlig.
Jeg sender herved virtuelle hjerter, gromme bamser og alt som er bra!!

Apropos hjerter, en av mine UFO'er på syrommet er et forsøk på en Baltimore quilt med hjertehjerte. Og nå begynner det virkelig å bli lenge siden jeg starta. Den er ferdig. Det er seks av de andre også. Det er bare det at jeg tenkte at det skulle ble et dobbelt sengeteppe. Da mangler det en hel del...Et slikt arbeid lager man ikke til hvem som helst. Uansett om det har tatt et år eller ti. Så det skal min sønn ha. Når det blir ferdig. Burde kanskje sagt om. Det har gått litt opp og ned, mest ned kanskje, men i perioder har det vært riktig så god framdrift. Men etter hjerteblokken ble ferdig ble det full stopp. Jeg har selvsagt i mellomtia begynt på flere forskjellige ting, noe har blitt ferdig og andre har havna i skapet som Uferdig Objekt.

Men det er ikke helt håpløst. Neida. Og har heller ikke mista motet. For jeg har snart sydd ferdig en av Jordbærstedets Månedens blokk-prosjekt fra Leanne, den kreative Australske damen. Den heter hagens engler.Og det ser slett ikke verst ut. Og når dette er ferdig, da skal årgangsbaltimoren min til pers. Jeg tror jeg lover...

Siden jeg må ta høyde for lav kapasitet, gir de nydelige stoffa og quiltelaget meg tid med glede som oppveier for den andre tiden. For det må innrømmes, det blir mye av den andre. Men jeg prøver å se verdien i den tiden som går når planene blir kullkastet og hele programmet må forandres. Om ikke blir man sprø og kanskje bitter og selvmedlidende. Jeg har funnet ut tid uansett innhold og aktivitet er verdifull, og at den har en positiv verdi utover den negative verdien det er å bli stoppet. Men det betyr ikke at jeg liker dette best. Å bli stoppet altså. Det er ingen tvil, jeg vil aller helst bli mitt gamle jeg. Så klart.
Det er lett å tro at vi er det vi gjør. Jeg er ikke det jeg gjør.

Jeg er meg. Og jeg er den samme, bare med litt flere erfaringer.....

Litt mer kompetanse. Ingen kimser av kompetanse

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...

Skrivetørke

Egentlig er det helt merkelig. Jeg har en hel masse innlegg i hodet, men når jeg kommer i kontakt med bloggen så vips, er alt helt borte! Det er kanskje like bra, jeg har hatt noen dager med "tåkehode" og det betyr dårlig tilgang til den delen i hjernen som lagrer ord. På begge målføre. Det er ikke noe bedre med andre språk heller. Ikke fordi jeg kan så mange språk altså, men det hadde jo vært en hyggelig bieffekt om ME'n virket slik at når hukommelsetapet setter inn, så kunne jeg slått til med noe jeg ikke kan for eksempel. Som å snakke flytende fransk, italiensk, engelsk eller what ever.. Tåkehjernen er en av de morsomme bieffektene. Jeg sier morsom, selv om det kan diskuteres hvor morsomt det er når det jeg sier kommer ut helt motsatt av det jeg tenkte. Kaldt blir varmt for eksempel. Eller som i går da sursøt saus ble til sutsør saus. Som regel kjenner jeg at det kommer ut feil, men slett ikke alltid. Ansiktsutrykk kan selfølgelig være en pekepinne. Bokstavene er stort...

Snø i mengder..

Etter ei uke med relativ dårlig tilgang både til virtuellt nett og veinett er vi nå i vanlig gjenge igjen. Det medførte   vassmangel, handlestopp og mer til. At veier blir stengt er vi for så vidt vant til, men at det skal bli nattestengt i flere døgn i begge retninger er mer sjeldent. Ei lita uke var det også relativ stor nyhetsdekning fra landsdelen, noe vi heller ikke akkurat er bortskjemt med. Selv om det slett ikke er uvanlig med store snømengder. Det som var litt ekstra denne gangen var vel at det kom så mye på en gang. Det ville liksom ingen ende ta. Men nå har det gitt seg og de siste nedbørsdagene besto av regn, så nå er vi vel mer på normale forhold. At det kommer en halv meter snø på ei natt er ikke akkurat ekstraordinært, men når det ikke stopper måtte det jo bli litt mye til slutt. Det er ikke noe problem for den som kan holde seg innadørs og har hjemmekontor, verre for de som må kjøre tre fire mil for å komme på jobb. De fikk seg et par dager med litt lengre ...