I morgen er det Valentins dag, og jeg er har heller ikke i år vist de jeg holder av med kort og gaver. En dag for venner og familie er ikke å forakte, men jeg håper virkelig at mine venner og min familie forstår at jeg setter pris på dem selv om de ikke får kort og røde hjerter. For det gjør jeg nemlig.
Jeg sender herved virtuelle hjerter, gromme bamser og alt som er bra!!
Apropos hjerter, en av mine UFO'er på syrommet er et forsøk på en Baltimore quilt med hjertehjerte. Og nå begynner det virkelig å bli lenge siden jeg starta. Den er ferdig. Det er seks av de andre også. Det er bare det at jeg tenkte at det skulle ble et dobbelt sengeteppe. Da mangler det en hel del...Et slikt arbeid lager man ikke til hvem som helst. Uansett om det har tatt et år eller ti. Så det skal min sønn ha. Når det blir ferdig. Burde kanskje sagt om. Det har gått litt opp og ned, mest ned kanskje, men i perioder har det vært riktig så god framdrift. Men etter hjerteblokken ble ferdig ble det full stopp. Jeg har selvsagt i mellomtia begynt på flere forskjellige ting, noe har blitt ferdig og andre har havna i skapet som Uferdig Objekt.
Men det er ikke helt håpløst. Neida. Og har heller ikke mista motet. For jeg har snart sydd ferdig en av Jordbærstedets Månedens blokk-prosjekt fra Leanne, den kreative Australske damen. Den heter hagens engler.Og det ser slett ikke verst ut. Og når dette er ferdig, da skal årgangsbaltimoren min til pers. Jeg tror jeg lover...
Siden jeg må ta høyde for lav kapasitet, gir de nydelige stoffa og quiltelaget meg tid med glede som oppveier for den andre tiden. For det må innrømmes, det blir mye av den andre. Men jeg prøver å se verdien i den tiden som går når planene blir kullkastet og hele programmet må forandres. Om ikke blir man sprø og kanskje bitter og selvmedlidende. Jeg har funnet ut tid uansett innhold og aktivitet er verdifull, og at den har en positiv verdi utover den negative verdien det er å bli stoppet. Men det betyr ikke at jeg liker dette best. Å bli stoppet altså. Det er ingen tvil, jeg vil aller helst bli mitt gamle jeg. Så klart.
Det er lett å tro at vi er det vi gjør. Jeg er ikke det jeg gjør.
Jeg er meg. Og jeg er den samme, bare med litt flere erfaringer.....
Litt mer kompetanse. Ingen kimser av kompetanse
Kommentarer