Gå til hovedinnhold

Med hjarte på rette staden

I morgen er det Valentins dag, og jeg er har heller ikke i år vist de jeg holder av med kort og gaver. En dag for venner og familie er ikke å forakte, men jeg håper virkelig at mine venner og min familie forstår at jeg setter pris på dem selv om de ikke får kort og røde hjerter. For det gjør jeg nemlig.
Jeg sender herved virtuelle hjerter, gromme bamser og alt som er bra!!

Apropos hjerter, en av mine UFO'er på syrommet er et forsøk på en Baltimore quilt med hjertehjerte. Og nå begynner det virkelig å bli lenge siden jeg starta. Den er ferdig. Det er seks av de andre også. Det er bare det at jeg tenkte at det skulle ble et dobbelt sengeteppe. Da mangler det en hel del...Et slikt arbeid lager man ikke til hvem som helst. Uansett om det har tatt et år eller ti. Så det skal min sønn ha. Når det blir ferdig. Burde kanskje sagt om. Det har gått litt opp og ned, mest ned kanskje, men i perioder har det vært riktig så god framdrift. Men etter hjerteblokken ble ferdig ble det full stopp. Jeg har selvsagt i mellomtia begynt på flere forskjellige ting, noe har blitt ferdig og andre har havna i skapet som Uferdig Objekt.

Men det er ikke helt håpløst. Neida. Og har heller ikke mista motet. For jeg har snart sydd ferdig en av Jordbærstedets Månedens blokk-prosjekt fra Leanne, den kreative Australske damen. Den heter hagens engler.Og det ser slett ikke verst ut. Og når dette er ferdig, da skal årgangsbaltimoren min til pers. Jeg tror jeg lover...

Siden jeg må ta høyde for lav kapasitet, gir de nydelige stoffa og quiltelaget meg tid med glede som oppveier for den andre tiden. For det må innrømmes, det blir mye av den andre. Men jeg prøver å se verdien i den tiden som går når planene blir kullkastet og hele programmet må forandres. Om ikke blir man sprø og kanskje bitter og selvmedlidende. Jeg har funnet ut tid uansett innhold og aktivitet er verdifull, og at den har en positiv verdi utover den negative verdien det er å bli stoppet. Men det betyr ikke at jeg liker dette best. Å bli stoppet altså. Det er ingen tvil, jeg vil aller helst bli mitt gamle jeg. Så klart.
Det er lett å tro at vi er det vi gjør. Jeg er ikke det jeg gjør.

Jeg er meg. Og jeg er den samme, bare med litt flere erfaringer.....

Litt mer kompetanse. Ingen kimser av kompetanse

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sotsøndag uten sot.

Det nærmer seg jul og forberedelsene har gått en smule trått i år. Rart med det, skal jo helst være litt fart før jul. Ikke mye har blitt gjort, men noe har da blitt ordna. Heldigvis. Julebrevet glapp, og det gjorde mange andre ting også. Men kjøkkenet er juleoperativt for første gang med ny innredning og ny farge. Det er stor stas. Selv om jeg leter noe inni hampen etter det meste, som jeg visste hvor var. Før. Tatt før vi fikk lys under skapet. Nå skal det sies at hodelykt er fine greier. Men nå har vi lys og alt er såre vel. Nå har vi omsider vennet oss til at vi har skuffehåndtak, det tok nemlig litt tid å få dem på, ettersom jeg innsåg at vi hadde kjøpt feil farge og det tok noen ekstra uker før vi var i en by igjen og fikk byttet. Før de ble montert måtte vi bøye oss helt ned og åpne den nederste skuffen fra underkant, og så arbeide oss oppover til riktig skuff. Det såg unektelig noe komisk ut da vi fortsatte med det, etter at håndtakene var på plass. Vi begynner å fin...
2 kommentarer
Les mer

Fri som fuggeln

I dag tok hundogkattskoene mine meg med på sommeravslutning i Quiltelaget, og følelsen over å kjøre Landrovern sjøl og med musikk på full guffe gav det meg unektelig Invencible - følelsen.... Jeg kjente meg fri som fuggeln, - jeg er så glad i å kjøre bil, og med gammel musikk som Joan Armatrading, litt Bjørn Afzelius, noe jeg ikke husker men som er bra og Too long to exile med Van Morrison den siste biten. Ipod er jammen fint! Og det er en annen ting som er enda bedre, formen holdt! Det er superpositivt!!!Da har man jammen mye å være takknemlig for!!! Koselige blomster på trappa som geleidet oss mot innvangen... En trivelig kveld på et trivelig sted med en kjempegjestfri vertinne! God mat, hyggelige omgivelser og ikke minst mange fine ting på Sjå og Tållå.. Det kommer jeg tilbake til. Nå er det sengetid og jeg har et viktig ærend i morra!
4 kommentarer
Les mer

En epoke er over....

Etter grundig overveielse og mye vemod ble avgjørelsen tatt om å felle den store lerka som står ved låvebrua. Det er ikke en hverdagsopplevelse å felle et tre som står som et landemerke i terrenget. Tanken har derfor modnet over mange år, det har vært tvil, det har vært skråsikkert og det har vært konsultasjoner om treets tilstand og helse som forøvrig tilsa friskmelding og litt forlenget liv, men enden på visa endte som avtale med Supergutter med motorsag og kompetanse. Selve avtalen har vært i boks lenge, og her en dag i siste uke kom DAGEN . Treet er KJEMPESTORT , det er ikke lett å se hvor stort, før en står ved siden av, - eller aller helst er litt oppe i treet. Det siste, -er en litt sjelden opplevelse... Faktum tilsier at jobben må utføres av noen som kan dette med store tre. Som feller treet dit det skal. Det er en stor fordel syns vi. Særlig siden huset til naboen er i faretruende nærhet. Med andre ord var amatører på jobben uaktuelt! Det er tross alt vårt tre = vårt ansvar....
4 kommentarer
Les mer